Ettervern

Oppfølging fra barnevernet etter at den mindreårige er blitt myndig kan være både en viktig støtte i en usikker tilværelse og en sikring av videreutviklingen av den mindreåriges ressurser. I følge barnevernloven § 3-1 kan tiltak som er iverksatt før den mindreårige har fylt 18, videreføres eller erstattes med et nytt tiltak fram til fylte 23 år.

Prosess ettervernstiltak

Initiativet til et slikt tiltak kan komme fra barnevernet.
Den mindreårige kan også selv henvende seg til barnevernet med forespørsel om oppfølging. Her er det ikke nødvendig med skriftlig søknad.
Det skal lages et skriftlig vedtak.
Vedtaket kan påklages, først til vedtaksinstansen og deretter til fylkesmannen.

Vergens oppgaver

Å forsikre deg om at du blir invitert til møter som omhandler den mindreåriges videre vei etter fylte 18 år.
Som den mindreåriges talsperson bidra til å klargjøre behovene hos den mindreårige i forhold til bolig, skole, arbeid, etc.
I tilfeller hvor den mindreårige er skeptisk til ettervernstiltaket, delta som en formidler mellom barnevern/ettervern og den mindreårige.
I tilfeller hvor den mindreårige velger å avslå tilbud om ettervern, bistå med hjelp ved utfylling av søknad om lån til skolegang og lignende

Ettervernstiltak

Det er opp til barneverntjenesten i den enkelte kommune å vurdere type tiltak ut fra den mindreåriges behov. Ettervernstiltak er aktuelt for:

økonomisk støtte
hjelp til å finne bolig
utdanning og arbeid

Annen støtte fra barnevernet omfatter oppfølging av ungdommens sosial situasjon gjennom besøk og samtaler, bistand til fosterfamilier gjennom samtaler og lignende.

Økonomisk støtte

Barneverntjenesten beholder det økonomiske ansvaret for ungdommen.
Barneverntjenesten og NAV samarbeider.
Ungdommen henvises til NAV for å søke om husleie og livsopphold.

Ofte får den tidligere mindreårige støtte tilhusleie og livsopphold fram til hun/han er ferdig med videregående. I enkelte kommuner blir den økonomiske oppfølgingen gjennom barnevernet stanset ved fylte 20 år.

Hjelp til å finne bolig

Kommunen kan bistå den unge flyktningen med å finne bolig. En del kommuner har ulike hybelordninger.
Den mindreårige kan søke å finne en hybel eller leilighet selv. Det settes en grense for hvor høy husleie som kan betales med støtte fra kommunen

Vergens oppgaver

Å være med den mindreårige på visninger dersom du har anledning til det.
Å vurdere hvor egne grenser går i forhold til deltakelse i denne prosessen.

Utdanning og arbeid

Det forventes at ungdommen skal fullføre skolegangen.
Dersom en ungdom slutter på skolen, vil støtten kunne opphøre dersom han/hun ikke er med på å finne et godt alternativ.

Rett til familiegjenforening

Fra 2000 av har det fra myndighetenes side vært et økt fokus på familiegjenforening i hjemlandet, samt er det innført strengere krav til inntekt ved familiegjenforening.

Hvem skal søke om gjenforening?

Det er familiemedlemmene som skal søke om gjenforening. Den mindreårige som det søkes gjenforening med, kalles referanseperson.

Gjenforening med foreldre og søsken

I den mindreåriges vedtak vil en kunne finne opplysninger om det gis grunnlag for familiegjenforening:

Opphold etter § 28 i utlendingsloven (asyl) gir vanligvis rett til familiegjenforening med foreldre og søsken under 18.
Opphold etter § 38 i utlendingsloven (sterke menneskelige hensyn) gir bare sjelden rett til familiegjenforening.

Gjenforening med helsøsken

Selv med opphold etter § 28 i utlendingsloven er familiegjenforening med søsken kun mulig dersom sterke menneskelige hensyn er til stede. Dette vil si:

Ved alvorlige sykdommer
Når de mindre søsken står uten omsorgspersoner i hjemlandet.

Vilkår stilt til den mindreårige, referansepersonen, i Norge:

Han/hun må være fylt 18.
Han/hun må være vurdert som egnet som omsorgsperson for sitt/sine søsken.

Underholdskrav

For referansepersoner under 18: Det stilles ingen krav.

For referansepersoner over 18: Det stilles strenge krav. Unntak kan gjøres når den som søker er under 15 år og ikke har omsorgspersoner i hjemlandet.

Vergens oppgaver

Undersøke hva som ligger til grunn for vedtaket og diskutere med den mindreårige mulige konsekvenser av en familiegjenforeningssøknad. Særlig må familiegjenforening vurderes i tilfeller hvor hovedgrunnlaget for vedtaket er at den mindreårige er enslig uten omsorgspersoner i hjemlandet.
Diskutere med den mindreårige hva familiegjenforening kan innebære av ansvar for ham eller henne.

Søknadsprosessen

På UDIs hjemmesider (UDI.no) finnes detaljerte opplysninger om hva som kreves for å søke om familiegjenforening. Dette omfatter svar på følgende spørsmål:

Søknad om gjenforening skal i regel fremmes fra utlandet. Men hvorfra?
Søknad via nettet eller på papir – hva kreves?
Hvilke dokumenter kreves i tillegg til søknaden?
Må det tas DNA-test?

Hvem skal søke om gjenforening?

Det er familiemedlemmene som skal søke om gjenforening. Den mindreårige som det søkes gjenforening med, kalles referanseperson.

Når skal det søkes om gjenforening?

Det må søkes før den mindreårige er blitt myndig.

Intervju av referansepersonen

I enkelte tilfeller hvor myndighetene mener de trenger mer informasjon, vil en kunne ønske å intervjue referansepersonen, dvs. den mindreårige.

Vergens oppgaver

Søke å svare på spørsmål fra den mindreårige og dennes familiemedlemmer.
Se til at det framlegges nødvendig dokumentasjon fra familiemedlemmer i forbindelse med søknaden.
Påse at den mindreårige som referanseperson blir intervjuet dersom påkrevd.
Samarbeide med boligtilbudet om en arbeidsdeling og ansvarsfordeling i forbindelse med søknadsprosessen og oppfølging av saken.

Skole

For de mindreårige utgjør ofte skolen en inngangsport til deres nye samfunn.

Grunnskole

Mindreårige under 16

Barn og unge i aldersgruppen 6-15 år som oppholder seg i Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Kommunen skal oppfylle denne retten.

Mindreårige over 16

Unge over 16 har ingen skoleplikt, men de vil fortsatt ha rett til grunnskoleopplæring. (Se opplæringslova § 4-1.)

Organiseringen av grunnskoleopplæringen til de mindreårige flyktningene over 16 år er svært variert i kommunene. Undervisningen kan eksempelvis være:

Underlagt voksenopplæringen.
Organisert som et interkommunalt skoletilbudet. Mindreårige som får sjansen til sistenevnte skoletilbud synes godt fornøyd med dette.

For mindreårige under 16 synes tilbudet jevnt over å være bedre enn for dem over 16 år.

Boligens oppgave

Boligens oppgave omfatter daglig oppfølging av skole og organisering av leksehjelp i samarbeid med kommunen.

Vergens oppgaver

Se til at det er kontinuitet og progresjon i opplæringen mellom mottak og kommune.
Passe på at kommunens opplæringstilbud følger regelverket og er tilpasset den mindreåriges behov og forutsetninger.
Bevissthet på og støtte den mindreårige mht å opprettholde og styrke sin flerspråklighet.

Introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet ble innført i 2004. Programmet skal bidra til en raskere og lettere inkludering for flyktninger over 18 år i det norske samfunnet. Kommunen skal utarbeide et program tilpasset den enkelte flyktnings bakgrunn og forutsetninger.

Når har en tidligere mindreårig rett til å delta i introduksjonsprogrammet?

Dersom den tidligere mindreårige ikke har benyttet sin rett til grunnskoleprogrammet for voksne eller rett til videregående opplæring for ungdom.
Dersom den tidligere mindreårige ved fylte 18 år har vært bosatt mindre enn 2 år i kommunen.

Videregående skole

Fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregående opplæring. Den mindreårige kan søke om inntak på videregående når hun/han:

Har gjennomgått norsk grunnskole.
Har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet med en varighet på 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole.
Har blitt skrevet ut av grunnskolen.
Har tilsvarende realkompetanse.

Fraværet av et helhetlig grunnskoleopplæringssystem fører til at den mindreårige blir presenter for forskjellige krav og forventninger. Dette fører i sin tur til at mindreårige kommer til videregående med ulikt grunnlag og forutsetninger.

Vergens oppgaver

Vergen må, i samarbeid med boligen, passe på at overgangen fra grunnskole til videregående ikke blir for stor. I en del tilfeller kan det være aktuelt å se til at den mindreårige får tilbud om et ettårig innføringskurs.

Helse

En opplevelse av tilhørighet, trygghet og det å lykkes i det de foretar seg er forutsetninger for en helse- og utviklingsfremmede hverdag for de mindreårige. Kortvarige opphold på mottak og omsorgssentre resulterer ofte i mangelfull kartlegging over eventuelle særlige behov hos den mindreårige.

Psykisk helse

Hva trenger mindreårige som sliter med en vanskelig fortid? Vi har utført en spørreundersøkelse til ansatte i kommuner med bosatte enslige mindreårige flyktninger. Resultatene viser at:

En bearbeiding av eventuelle vanskelige opplevelser må settes i gang når de mindreårige føler seg trygge.
Det fungerer ikke alltid å bruke norsk tenkning om behandlingstilbud tilpasset norske normer.
Mange mindreårige er ofte lite motiverte til å snakke med noen de ikke kjenner om sin personlige historie. For noen vil det være lettere å snakke med personer de har kjent over tid og som de har tillit til enn å skulle gå til en psykolog eller helsearbeider.

Faktorer som har betydning for de mindreåriges helse:

Stabilitet.
Vennskap og den gjensidige støtten som disse kan innebære.
Et godt skoletilbud.
Tilgang på deltidsjobber.
Mulighet til å delta i fritidsaktiviteter sammen med norske barn og ungdommer.
Kontakt med norske familier.

Vergens oppgaver

Det er ikke vergens oppgave å fungere som terapeut for den mindreårige. Tilgjengelighet og tilstedeværelse for den mindreårige dersom hun/han ønsker å snakke om sine eventuelle problemer er imidlertid av stor betydning.
Vergen kan la den mindreårige snakke seg tom og samtidig være en som viser til muligheter ved livet her og nå og i framtida.

Fysisk helse

Kommunen har ansvaret for helsetjenesten. Fylkeskommunene har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten.

Lege

For å komme på liste hos en fastlege må den mindreårige ha et personnummer. Ansatte i boligen skal sørge for at den mindreårige får en fastlege, og bestille time hos legen når den mindreårige har behov for dette.

Tannlege

Barn og ungdom skal ha et tilbud fra den offentlige tannhelsetjenesten fram til fylte 18 år. Tilbudet til ungdommer mellom 18 og 20 varierer fra kommune til kommune.

Vergens oppgaver

Det er primært de har ansvaret for den daglige omsorgen for den mindreårige som har ansvar for å følge opp den mindreåriges helse.
Vergen skal påse at den mindreårige blir fulgt opp og at den mindreårige får nødvendig tilgang til lege, tannlege, psykolog og andre helsetjenester. I den anledning vil det være aktuelt å samarbeide med dem som har den daglige omsorgen om den mindreårige behov for helsetjenester.
For helseundersøkelser til mindreårige under 16 trengs vergens samtykke.
Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig og ønskelig at vergen følger den mindreårige til eventuelle helseundersøkelser.

Arbeid

Mindreårige under 15 år

I følge loven kan disse bare utføre arbeid dersom det er kulturelt relatert, er lett eller det er et ledd i skolegangen eller praktisk yrkesorientering.

Mindreårige under 15 må ha vergens samtykke ved inngåelse av arbeidsavtale. (Jfr. Vergemålsloven § 10.)

Mindreårige over 15 år

Det vil i vedtaket som regel gis rett til å ta arbeid med de begrensninger som følger av arbeidsmiljøloven. (Se kapittel 11 i denne loven).

Mindreårige over 15 kan selv inngår en arbeidsavtale. De rår selv over de midler som de har tjent ved eget arbeid. (Jfr. Vergemålsloven § 12.)

Vergens oppgaver

Oppfølging av den mindreåriges arbeidssituasjon og arbeidsavtale. Det er viktig å være oppmerksom på at mindreårige lett kan havne i situasjoner hvor det ikke foreligger en arbeidskontrakt og hvor betalingen ligger langt under minstelønn.

Utfordring: krav om kontoutskrifter

Kommunene har ulik praksis når det gjelder hvor mye de mindreårige har lov til å tjene utover det de får i lommepenger eller i livsopphold. For å sjekke om de mindreårige tjener mer enn det kommunen har satt som grense, har en kommune nå innført krav om at de mindreårige utleverer månedlige kontoutskrifter. Dette har skapt konflikter og en opplevelse av mistillit.

Økonomiske interesser

De mindreåriges ressurser omfatter sjelden materielle midler. Desto viktigere blir det da for vergen å se til at den mindreårige får den økonomiske bistand hun eller han har krav på. Vergens ansvar med hensyn til ivaretaking av den mindreåriges økonomiske interesser omfatter:

Oppretting av bankkonti for den mindreårige
Søknad om disponering av ordinær og utvidet barnetrygd

Oppretting av bankkonti for den mindreårige

Vergens oppgaver

Oppretting av en brukskonto som den mindreårige disponerer.
Oppretting av en sparekonto som vergen styrer i samråd med kontoeier. På denne kontoen settes barnetrygden og/eller eventuelle midler avsatt til sparing fra kommunen.
Regnskapsføring over bevegelsene på sparekontoen. Uttak må dokumenteres.

Utfordring: De mindreårige får ofte en kontoavtale med begrensninger

Strenge legitimasjonsregler er innført ved opprettelse av bankkort med bilde og bank-id. I følge mange bankers kundekontroll oppfyller ikke de id-bevis, dvs. reisebevis og utlendingspass, som er basert på de mindreåriges egne opplysninger identitetskravet. Som en følge får den mindreårige ofte et bankkort uten bilde, men med pin-kode. Kontoen som opprettes sperres for utstedelse av elektroniske tjenester.

Søknad om disponering av ordinær barnetrygd og utvidet barnetrygd

Vergens oppgaver

Når den mindreårige bor i fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon er det de ansvarlige der som skal fremme kravet om barnetrygd. Vergen må passe på at dette gjøres.
Når det mindreårige bor på hybel eller i bofellesskap uten godkjenning som barnevernsinstitusjon, er det vergen som skal fremme kravet om barnetrygd. Søknaden foretas gjennom NAV og fremmes så snart den mindreårige har fått personnummer. Den mindreåriges sparekonto – som disponeres av vergen – skal oppgis på det lokale NAV-kontoret.
Vergen kan også fremme krav om utvidet barnetrygd for den mindreårige. Rett til utvidet barnetrygd forutsetter at den mindreårige bor alene. Det er imidlertid ikke enighet om hva det å bo alene innbærer. På det nåværende tidspunkt er det opp til det enkelte NAV-kontor å vurdere hvorvidt den mindreårige skal tilkjennes utvidet barnetrygd.

Utfordringer: Ulik praksis i kommuner

Det er ulik praksis i kommunene. Vergeforeningen jobber for å sikre en gjengs ordning for innvilging av regulær og utvidet barnetrygd.

Ulik praksis i kommunene med henblikk på om den mindreårige får beholde barnetrygden. I noen kommuner får den mindreårige beholde barnetrygden i tillegg til månedlige lommepenger og andre tilskudd. I andre kommuner blir barnetrygden trukket av den mindreåriges utbetaling.
Ulik praksis med henblikk om den mindreårige får innvilget utvidet barnetrygd. Det faktum at det er så stor uenighet i NAV forvaltning om hva det vil si å bo alene, resulterer i ulikebehandling. For vergene er det viktig å være seg bevisst utfordringene med den ulike praksisen på området.

Bidragsforskudd

Bidragsforskudd ytes i de tilfeller hvor mindreårige bor hos slekt uten godkjenning som fosterhjem.

Økonomiske ytelser

Integreringstilskuddet og andre tilskudd til bosetting og opplæring av mindreårige er ikke øremerkede. Følgelig vil bidrag til de mindreårige i form av lommepenger og andre ytelser være skjønnsbaserte og variere fra kommune til kommune. Forskjeller i ytelser kan falle uheldig ut for mindreårige som ofte sammenlikner seg med hverandre og opplever frustrasjoner over forskjeller de ikke forstår.

En tidligere undersøkelse (Econ 2007) viser at det er relativt stor variasjon både i kommunenes utgifter pr. enslige mindreårig pr. år og i kvaliteten på kommunenes bo- og omsorgstiltak til de mindreårige. For stor variasjon på tilbudene til de mindreårige i kommunene, kan være et brudd på barnekonvensjonenes § 2, forbud mot diskriminering.

Vergens oppgaver omfatter

Samtale med den mindreårige om opplevde frustrasjoner og ulike kommunale praksiser.
Eventuelt diskutere ulike kommunale praksiser med andre verger samt bringe temaet opp med ansatte i den enkelte kommune.

Identitetsutvikling

Identitet blir ofte knyttet opp mot behovet for tilhørighet og egenverd. Det å komme til et nytt land kan sammenliknes med et tre som omplantes. I en omplantingsprosess er det viktig både å finne ut hva som trengs av nye røtter og hvordan finne grobunn for de røttene som allerede er der.

Vergens oppgaver

Å se til at det legges til rette for at den mindreårige kan opprettholde kontakt med venner og mulig familie og, dersom aktuelt, bistå med familiegjenforening.
Å se til at den mindreårige får adekvat skolegang, får anledning til å delta i fritidsaktiviteter med ungdom av annen bakgrunn enn han/henne selv og at det etableres en ettervernsordning ved behov.