Vedtak om opphold

Bosettingsprosessen starter når den mindreårige har fått innvilget vedtak om opphold, og avsluttes når den mindreårige er vel etablert i en kommune. Straks vedtak om opphold er fattet, sendes info til:

  • omsorgssentre
  • mottak
  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Ingen av disse har rett til innsyn i selve vedtaket. De får kun se beslutningen, ikke innholdet i vedtaket.

Hele vedtaket sendes til advokat og representant/verge. Det er advokatens ansvar å forkynne innholdet til den enslige mindreårige.

Representantens/vergens oppgaver

  • forsikring om at advokaten forkynner vedtaket med tolk til stede
  • forsikring om at den mindreårige forstår eventuelle henvisninger og begrensninger i vedtaket

Forberedelse til bosetting

Hvem gjør hva?

  • IMDis regionkontorer har ansvar for å skaffe kommuneplasser for alle enslige mindreårige som skal bosettes.
  • IMDis regionkontor Nord registrerer hvilke kommuner som takker ja til å ta i mot. Dette regionkontoret har ansvaret for å sende anmodninger til kommunene om å ta i mot den enkelte mindreårige over 15.   
  • Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har tilsvarende ansvar som IMDis regionkontor Nord for de mindreårige under 15.

Grunnlaget for kommunetildeling

Anmodningene om kommuneplass er basert på en oppfølgings- eller kartleggingsplan over den mindreåriges behov og ressurser foretatt på mottak eller omsorgssenter.

Under 15 år: Oppfølgingsplan (OP) sendes til Bufetats regionkontor.

Over 15 år: Individuell kartleggingsplan (IKP) sendes til IMDIs regionkontor Vest.

Informasjon i OP og IKP legges til grunn for tildeling av kommune. Det skal tas hensyn til begrunnede behov så langt det er mulig, inkludert alder og om den mindreårige har slekt i landet. I tillegg tas det hensyn til ledige plasser ved boliger som kan passe den enkelte mindreårige og hvor lenge den mindreårige har ventet på å få tildelt kommune.

Representantens/vergens oppgaver

  • Sørge for at den mindreårige, i forbindelse med gjennomgang av OP eller IKP, forstår hva det blir spurt om og ikke føler seg presset til å svare på spørsmål som kan være vanskelig følelsesmessig.
  • Legge til et vedlegg i OP eller IKP dersom uenig i uttalelser om den mindreårige. Vergen kan også motsette seg at enkelte uttalelser skal med.
  • Sørge for at den mindreåriges ønsker og behov blir hørt når det gjelder kommuneplassering.
  • Forsikre seg om at den mindreårige får tilstekkelig informasjon om sin nye kommune og er forberedt på dagliglivet på sitt nye bosted.
  • Søke på oppholdskort, reisebevis eller utlendingspass, samt undersøke om skoleplass i det tilfellet hvor den mindreårige har fått tildelt personnummer før flytting.

Utfordringer

Raskere bosetting

Mindreårige bosettes nå mye raskere enn tidligere. Noen blir ”direktebosatt”.  En følge av dette er at OP og IKP gis enda lavere prioritet enn tidligere. I mange tilfeller ender vergene kun opp med å underskrive dokumentet. Under dagens situasjon er det derfor ekstra viktig at vergene passer på å være med i kartleggingsprosessen.

Manglende kontakt mellom verger før og etter den mindreåriges flytting til kommune

Verger som tar over oppdraget fra en tidligere verge klager ofte over at det er vanskelig å få kontakt med den tidligere vergen. Hittil har det ikke blitt stilt krav til at kontakt skal etableres mellom tidligere og ny verge for en mindreårig, heller ikke hva som skal inngå i denne kontakten.  Når det gjelder å få innsikt i den mindreåriges sak, vil aktuelle opplysninger nå ligge i en database hos fylkesmannen.

Bosettingsarbeidet i kommunene

Det er stor variasjon i organiseringen av bosettingsarbeidet i kommunene:

  • Arbeidet med enslige mindreårige flyktninger kan legges direkte under barnevernet.
  • Arbeidet kan legges til et eget flyktningkontor.
  • Arbeidet kan legges til NAV.

§ 4-4 – Vedtak om hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester

Mindreårige får gjerne vedtak om hjelpetiltak etter § 4-4 i barnevernloven. I følge et slikt vedtak skal barneverntjenesten bidra til å gi den enkelte gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak.

Mulige hjelpetiltak ved behov:

  • Oppnevning av støttekontakt
  • Etablering av besøkshjem
  • Iverksetting av tiltak som kan stimulere til fritidsaktiviteter eller bidra til utdannings- eller arbeidstilbud.

Utfordring: Bekymring for den mindreåriges tilbud i kommunen

  • Et første skritt på veien mot et mer forsvarlig tilbud kan være å sende en bekymringsmelding til barnevernet. Samtale med den mindreårige om bakgrunnen for meldingen er viktig. (Se barnevernet.no.)
  • Retten til å melde fra om et tilbud som vurderes uforsvarlig skiller seg fra situasjoner hvor vergen har opplysningsplikt. (Se lov om barneverntjenester § 6-4). Slike situasjoner omfatter mishandling og omsorgssvikt. Samtale med den mindreårige om henvendelse til barneverntjenesten må vurderes.

Botilbud og boligsituasjoner

Mindreårige under 15

  • Bosetting hos slekt (med eller uten godkjenning som fosterhjem).
  • Kommunalt fosterhjem (utenom bosetting hos slekt). Benyttes når andre boformer ikke er hensiktsmessig.
  • Statlig barnevernsinstitusjon. Omfatter blant annet utredningsbolig, en midlertidig bolig hvor den mindreårige oppholder seg i påvente av bestemmelse om et passende botilbud.

Mindreårige over 15

  • Gruppefosterhjem (godkjent som fosterhjem, tar i mot flere mindreårige)
  • Bofellesskap (med eller uten godkjenning som barnevernsinstitusjon). Bofellesskap med godkjenning tar i mot mindreårige med særlige behov. Bofellesskapene uten godkjenning utgjør en utbredt boform.
  • Hybel (med eller uten tilsyn)

Vergens oppgaver omfatter

  • Gjøre deg opp et inntrykk av den mindreåriges situasjon i sin nye bosituasjon gjennom besøk i boligen og samtaler med den mindreårige.
  • Søke å utvikle et godt samarbeid med de ansatte ved den mindreåriges bolig, eller med fosterfamilie/slekt.
  • Diskutere ansvarsfordeling med de ansatte/fosterfamilie/slekt når det gjelder ulike oppgaver i forhold til den mindreårige.
  • Forsikre deg om at det tas hensyn til den mindreåriges ønsker og behov når ansvarsfordeling diskuteres.

Utfordringer

Dårlig ivaretakelse eller et utilfredsstillende tilbud

  • Ved klager fra den mindreårige på forhold i boligen, anbefales vergen å ta kontakt med den mindreåriges daglige omsorgsperson, kontaktperson eller leder i boligen.
  • Som verge må du ha et fokus på konfliktløsning som føles akseptabel for den mindreårige. Når konflikter skal håndteres er det en fordel å ha opparbeidet et godt samarbeidsgrunnlag med dem som har den daglige omsorgen for den mindreårige.
  • Dersom det ikke er mulig å komme fram til en løsning på en konflikt, kan du gå videre til barnevernet, eventuelt til den ansvarlige etaten i kommunen, med en skriftlig klage og/eller ønske om et felles møte for å diskutere saken.

Bruk av unødvendig tvangsutøvelser overfor den mindreårige i boligen

  • For vergen er det viktig å sørge for at det blir arrangert et møte hvor den mindreårige blir hørt om hendelsen.
  • I alvorlige tilfeller kan det være aktuelt med politianmeldelse.

Vedtak i en sak som oppfattes som urimelig

  • Skriftlig klage er også aktuelt når det er fattet vedtak i en sak som den mindreårige ønsker å klage på. Klagen må sendes innen klagefristen. Det må refereres til vedtaket som det klages over. (Se Forvaltningsloven § 32 hvor framgangsmåten for en slik klage er beskrevet.)

Behov for tilsyn

Fylkesmannen har tilsyn med barnevernsinstitusjoner og fosterhjem.  Det finnes ingen tilsynsordning for bofellesskap uten godkjenning som barnevernsinstitusjon. Det er opp til kommunene å etablere ordninger for tilsyn som er faglig forsvarlig. Slike ordninger er ofte ikke-eksisterende, og etterlyses av så vel verger som ansatte i boliger for mindreårige.

Det er svært nødvendig å få i stand et tilsyn for boliger for enslige mindreårige flyktninger. Dette er en oppgave som følges opp av Vergeforeningen.