Stikkordarkiv: bofellesskap

Fritidsaktiviteter

Fritidsaktiviteter gir de mindreårige en mulighet til å utfolde seg i samvær med andre; dette er et område hvor andre ferdigheter enn norskkunnskaper kan spille en viktig rolle.

Rett til fritidstilbud

Fritidstilbud utgjør ingen formell rettighet. Kommunene får imidlertid et integreringstilskudd som blant annet skal gå til kultur- og ungdomstiltak. Kommunene (v/boligen) oppfordes til å støtte de mindreårige i å finne passende fritidsaktiviteter.

Hva tilbys og dekkes av boligene?

En spørreundersøkelse foretatt i 6 bofellesskaper i ulike kommuner viser at det særlig oppmuntres til deltakelse i organiserte fellesaktiviteter. Eksempler innbefatter fotball, håndball, kurvball, landhockey, turn, svømmekurs, kajakkurs, langrennskurs, tae kwon do, ”kick”boksing, dommerkurs, hip hop dans, fjellklatring, leirskoleopphold, klasseturer, kulturskole og gitarkurs.

Flere bofellesskap dekker denne type organiserte aktiviteter. Noen dekker også utgifter til utstyr, andre tilbyr transport eller månedskort utover kommunegrensene. Det er imidlertid også rom for å delta i individuelle aktiviteter for dem som foretrekker dette.

Bofellesskapene arrangerer i tillegg egne aktiviteter. Eksempler på slike aktiviteter er bowling, biljard, ”go cart”, ”paintball”, kino, ski/snøbrett, badeland, båtturer, kanoturer, sykkelturer, skogsturer, fisketurer, konserter og pizzakvelder.

Videre arrangeres ferieturer. Det dreier seg ofte om turer over 3-5 dager. Eksempler omfatter hytteturer på fjellet eller ved sjøen, båtturer til Skjærhallen og Strømstad eller til Kiel, turer til fritidsanlegg og besøk til andre bofellesskap rundt i landet.

Vergens oppgaver

  • Behjelpelig med å finne fram til de tjenester i kommunen som tilrettelegger for fritidsaktiviteter for ungdom.
  • Diskusjonspartner for den mindreårige, både når det gjelder å finne fram til passende aktiviteter og i de tilfeller hvor dette viser seg å være en utfordring.

Botilbud og boligsituasjoner

Mindreårige under 15

  • Bosetting hos slekt (med eller uten godkjenning som fosterhjem).
  • Kommunalt fosterhjem (utenom bosetting hos slekt). Benyttes når andre boformer ikke er hensiktsmessig.
  • Statlig barnevernsinstitusjon. Omfatter blant annet utredningsbolig, en midlertidig bolig hvor den mindreårige oppholder seg i påvente av bestemmelse om et passende botilbud.

Mindreårige over 15

  • Gruppefosterhjem (godkjent som fosterhjem, tar i mot flere mindreårige)
  • Bofellesskap (med eller uten godkjenning som barnevernsinstitusjon). Bofellesskap med godkjenning tar i mot mindreårige med særlige behov. Bofellesskapene uten godkjenning utgjør en utbredt boform.
  • Hybel (med eller uten tilsyn)

Vergens oppgaver omfatter

  • Gjøre deg opp et inntrykk av den mindreåriges situasjon i sin nye bosituasjon gjennom besøk i boligen og samtaler med den mindreårige.
  • Søke å utvikle et godt samarbeid med de ansatte ved den mindreåriges bolig, eller med fosterfamilie/slekt.
  • Diskutere ansvarsfordeling med de ansatte/fosterfamilie/slekt når det gjelder ulike oppgaver i forhold til den mindreårige.
  • Forsikre deg om at det tas hensyn til den mindreåriges ønsker og behov når ansvarsfordeling diskuteres.

Utfordringer

Dårlig ivaretakelse eller et utilfredsstillende tilbud

  • Ved klager fra den mindreårige på forhold i boligen, anbefales vergen å ta kontakt med den mindreåriges daglige omsorgsperson, kontaktperson eller leder i boligen.
  • Som verge må du ha et fokus på konfliktløsning som føles akseptabel for den mindreårige. Når konflikter skal håndteres er det en fordel å ha opparbeidet et godt samarbeidsgrunnlag med dem som har den daglige omsorgen for den mindreårige.
  • Dersom det ikke er mulig å komme fram til en løsning på en konflikt, kan du gå videre til barnevernet, eventuelt til den ansvarlige etaten i kommunen, med en skriftlig klage og/eller ønske om et felles møte for å diskutere saken.

Bruk av unødvendig tvangsutøvelser overfor den mindreårige i boligen

  • For vergen er det viktig å sørge for at det blir arrangert et møte hvor den mindreårige blir hørt om hendelsen.
  • I alvorlige tilfeller kan det være aktuelt med politianmeldelse.

Vedtak i en sak som oppfattes som urimelig

  • Skriftlig klage er også aktuelt når det er fattet vedtak i en sak som den mindreårige ønsker å klage på. Klagen må sendes innen klagefristen. Det må refereres til vedtaket som det klages over. (Se Forvaltningsloven § 32 hvor framgangsmåten for en slik klage er beskrevet.)

Behov for tilsyn

Fylkesmannen har tilsyn med barnevernsinstitusjoner og fosterhjem.  Det finnes ingen tilsynsordning for bofellesskap uten godkjenning som barnevernsinstitusjon. Det er opp til kommunene å etablere ordninger for tilsyn som er faglig forsvarlig. Slike ordninger er ofte ikke-eksisterende, og etterlyses av så vel verger som ansatte i boliger for mindreårige.

Det er svært nødvendig å få i stand et tilsyn for boliger for enslige mindreårige flyktninger. Dette er en oppgave som følges opp av Vergeforeningen.

Overgangsperiode

I følge utlendingslovens § 43 er det et vilkår ved familiegjenforening at søkerne bor sammen med den mindreårige. For enkelte mindreårige kan denne endringen være for brå; de trenger en periode hvor de kan avslutte sitt opphold i et bofellesskap og lignende og samtidig forberede seg på sitt nye ansvar.

Vergens oppgaver

  • Å ta kontakt med bofellesskapet/kommunen for å diskutere saken ut fra behovet om en reorienteringsperiode for den mindreårige.
  • Å undersøke mulighetene for å lage en overgangsplan i samråd med barnevernet.
  • I samarbeid med bofellesskapet og lignende å undersøke muligheten for å søke kommunen om refusjon for påkommende muligheter.