Skrevet av Daniel Dale Laabak, styremedlem i Vergeforeningen-Følgesvennen
Appell til stortingsrepresentanter og politiske partier på Stortinget: En enkel gjennomgang av hvor dere har feilet – og hva dere må rette opp i når det kommer til behandlingen av «Oktoberbarna».
Den 14.11.2017 fattet Stortinget følgende vedtak med 66 mot 44 stemmer:
Vedtak 25
Stortinget ber regjeringen sørge for at alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag, som gjelder enslige mindreårige asylsøkere som er henvist til internflukt og som har fått midlertidig opphold, blir vurdert på nytt. Instruks GI-02/2017 – Instruks om praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8 – enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt, oppheves med virkning for vurderingen av disse sakene. Endringen, om at mangel på omsorgspersoner, nettverk og/eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet skal ha betydning ved vurderingen av om det for enslige mindreårige asylsøkere skal gis ordinær tillatelse etter utlendingsloven § 38, skal gis virkning for vurderingen av disse sakene.
Endelig hadde politikerne tatt til fornuft. De hadde forstått at en rekke unge asylsøkere, primært afghanere, hadde fått urimelige vedtak fra UDI og UNE etter at man fjernet rimelighetsvilkåret ved henvisning til internflukt den 01.10.2016.
Basert på Stortingets vedtak denne dagen, sendes det kort tid senere ut et brev om utsatt iverksettelse til alle de som «kan» omfattes av Stortingets vedtak. Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Justisdepartementet vet ikke hvem som skal være omfattet av Stortingets vedtak, ut over det som fremkommer av vedtaket. Ungdommene som får brevet øyner et nytt håp. De får rett til å oppholde seg i Norge frem til hvordan sakene deres skal behandles blir nærmere bestemt.
Samtidig som vedtaket fattes i Stortinget, fortsetter flukten fra Norge. Ungdommer som nettopp har blitt 18 år er livredde for å bli sendt tilbake til Afghanistan. De legger ut på en ny flukt i Europa. Til Tyskland, Frankrike, Italia og Spania.
NRK og flere medier får tilgang til Listhaugs brev. Spørsmålene hun har er:
Hvordan skal vedtaket gjennomføres (forskrift eller instruks)?
Hva skal en ny forskriftsbestemmelse si om betydningen av omsorgspersoner, nettverk og/eller ressurser?
Skal forskriftsbestemmelsen også liste opp andre momenter/sårbarhetskriterier? Eventuelt hvilke?
Skal det skilles klart mellom 16- og 17-åringer?
Hva betyr «alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag»?
Stortingets vedtak omtaler utlendinger som har fått «vedtak» etter 1. oktober 2016. Hvem omfatter dette?
Er utlendinger som har fått formelle avvisningsvedtak av UNE omfattet?
Gjelder Stortingets vedtak også personer som er uttransportert, personer som på annen måte har forlatt Norge og personer som er utvist?
Er personer som har fått oppholdstillatelse i et annet Dublin-land omfattet?
Hva ligger i «som er henvist til internflukt»? Er alle som på et tidspunkt er henvist til internflukt omfattet, enten det er UDI eller UNE som har gjort det?
Omfattes saker hvor utlendingen har bodd hele eller store deler av sitt liv i andre land enn det land vedkommende er statsborger av?
Hvordan skal utlendingsforvaltningen håndtere saker der vurderingen av den generelle sikkerhetssituasjonen har endret seg mellom 1. oktober 2016 og nå?
Hva ligger i «som har fått midlertidig opphold»?
Skal det lages en forskriftsbestemmelse som pålegger utlendingsforvaltningen å behandle saker fra utlandet?
Skal sakene vurderes mens utlendingen fortsatt er i utlandet eller skal han/hun hentes tilbake til Norge?
Skal reiseutgiftene for reise tilbake til Norge dekkes?
Hvilket organ skal behandle sakene; UDI eller UNE?
Skal utlendingsmyndighetene behandle sakene på nytt av eget tiltak eller skal utlendingen selv måtte be om ny vurdering?
Kreves det lov- eller forskriftsendring dersom UDI skal pålegges å ta opp sakene til ny behandling av eget tiltak?
Skal det settes i verk informasjonstiltak for å bidra til at de som er omfattet får vite om muligheten til å få en ny vurdering?
Hvilket tidspunkt skal være utgangspunktet for den nye vurderingen?
Hvilke etterfølgende opplysninger skal man kunne ta med i betraktning i den nye vurderingen?
Hvordan skal innvandringsregulerende hensyn vektlegges?
Skal det settes en frist for å be om ny vurdering? Hva skal fristen i så fall være?
Skal det gis fritt rettsråd (advokat) i forbindelse med ny vurdering?
Skal utkast til lov-/forskriftsendringer eller instruks sendes på høring?
Tillitserklæring om jeg ikke får svar, sier Listhaug til NRK.
Opposisjonen velger altså å ikke svare Listhaug. Hun får frie tøyler.
Stortingets vedtak er i følge Listhaug uklart. Hvem skal være omfattet? Hva skal ligge til grunn for en ny behandling av søknadene deres? Hva ligger det i at disse sakene skal bli «vurdert på nytt»? Den 5. januar spør NTB direktøren i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang, om hva han lurer på, og han svarer slik:
– Det er mange ting. Forslagene i Stortinget var veldig generelt utformet og det reiser mange nye spørsmål, blant annet hvilke grupper som faktisk skal omfattes.
35 mindreårige som er henvist til internflukt av UDI, har fått internflukten «fjernet» ved klagebehandling hos UNE. Disse er ikke omfattet av retten til en ny vurdering. UNE er uenige i at å fjerne internflukt fra vedtaket er i strid med forvaltningslovens §35 om å fatte vedtak til ugunst i klageinstansen, selv om det i praksis blir til ugunst i disse sakene. Dersom disse 35 søker på nytt, vil de få saken avvist hos UDI, og UDI vil sende avvisningsvedtaket til politiet for forkynning. Dersom søkeren nå er over 18 år, vil søkeren bli pågrepet av politiet og satt på Trandum for uttransportering – og dette har allerede skjedd. Dette på tross av at søkeren har fått brev fra UDI eller UNE om at han har utsatt iverksettelse av vedtaket sitt, og kan oppholde seg i Norge inntil videre.
De som har rømt fra Norge har fått klagen sin avvist av formelle årsaker hos UNE. UNE behandler nemlig ikke klager fra søkere som ikke befinner i landet. I disse sakene har UNE dermed ikke hatt anledning til å «fjerne» vilkåret om internflukt, da det ikke er fattet vedtak i klagesaken. Resultatet er at de som har reist fra Norge før UNE fattet vedtak i klagesaken «belønnes» med rett til en ny vurdering, fordi det er det siste vedtaket som er gjeldende – og i disse sakene vil det være UDI-vedtaket eller klageoversendelsen fra UDI som er det siste.
Mindreårige som aldri har bodd i Afghanistan, eller har bodd store deler av livet som flyktninger eller ulovlige borgere uten rettigheter i naboland som Iran og Pakistan blir ikke omfattet av retten til å få saken vurdert på nytt.
Personer som har rett til å søke på nytt som har rømt fra Norge til andre europeiske land er prisgitt at de har kontakt med voksenpersoner i Norge som forstår regelverket, og kan hjelpe dem med å søke.
Mindreårige som befinner seg i andre europeiske land får ikke oppnevnt en representant eller verge som kan ta seg av søknadsprosessen for dem.
Saken om «Oktoberbarna» synes å ha vært et stort spill for galleriet. Stortingspolitikere klapper seg på brystet og lever i en tro om at de har ryddet opp. I praksis har de bare nok en gang skapt håp, som igjen er knust i tusen biter for mange av disse ungdommene. Ryktene om at politiet igjen er ute for å pågripe afghanske ungdommer har begynt å spre seg på mottakene, og med mindre denne appellen blir hørt vil vi etter all sannsynlighet nok en gang bli vitner til at ungdommer rømmer fra mottak i Norge til et liv på gaten i andre land i europa mens de venter på å få søke asyl der.
Jeg appellerer derfor til Stortingspolitikerne: Vær så snill, ta affære nå. Dette er urettferdig og urimelig.
Tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap) er blant dem som reagerer på Sylvi Listhaugs (Frp) nye regler for oktoberbarna. Ap’s nye innvandringstopp Masud Gharahkhani lover å se på saken.
KRITISK: Ap-veteranene Grethe Fossum og Bjørn Tore Godal er kritiske til oppfølgingen av oktoberbarna-vedtaket, og ber om oppmyking. Foto: Privat, NTB Scanpix
Professor emeritus i offentlig rett ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, hevder en rekke vedtak fra Utlendingsnemnda inneholder saksbehandlingsfeil.
KRITISK: Professor Jan Fridhtjof Bernt mener UNE ikke kan treffe vedtak som er til skade for klageren uten å begrunne det.FOTO: VIDAR RUUD / NTB SCANPIX
Fem unge asylsøkere utfordret staten fordi de mente testene til UDI hadde gitt dem feil alder. I dag kom dommen.
– Det føles nesten litt uvirkelig. Det er helt fantastisk at Tariq og de andre ungdommene endelig kan få litt ro i sjelen sin, sier Tariqs verge, Vera Stigen.
(Dagbladet): Bladene regner i den kalde oktobervinden. På en busstopp i en anonym småby et sted i landet stiger «Armin» inn i bussen som skal frakte ham over riksgrensa til Sverige.
For to år siden flyktet han til Norge fra Afghanistan. Nå er han blitt 18, og flykter igjen – ikke fra Taliban, men fra norske myndigheter.
–Da avslaget fra UNE kom, skjønte jeg at jeg måtte dra med en gang, ellers kommer politiet, og tvinger meg til Kabul, sier 18-åringen på gebrokken dialekt.
Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt og Maria Wasvik og Ask Ebeltoft, Rødts antirasistiske utvalg
Rekordmange ungdommer i Norge gruer seg til den dagen de fyller 18 år. 302 ungdommer skal oppbevares her til de runder 18, for så å sendes tilbake til det de flyktet fra. 130 av dem står i fare for å bli hentet av politiet allerede i høst, mange av dem nå i oktober. Flertallet av dem er fra Afghanistan. Flere har et reelt behov for beskyttelse.
