Ny veiledning for samarbeid mellom advokat og hjelpeverge

Denne veiledningen er ment som et hjelpemiddel med blant annet informasjon om hva som skjer når den
mindreårige asylsøker har krav på hjelpeverge og advokatbistand, samt hvordan advokat og hjelpeverge kan
forholde seg til hverandre på en måte som best ivaretar barnet. I tillegg inneholder veiledningen forslag til mal
for advokatens oppdragsbekreftelse for denne type oppdrag. I denne reviderte utgaven av desember 2011 er også
inntatt et nytt punkt om hvordan å sikre et barneperspektiv gjennom hele saksbehandlingen.

1. Oversikt og terminologi
Denne veiledningen angår samarbeidet mellom advokat og hjelpeverge til enslige
mindreårige asylsøkere.
Enslig mindreårig asylsøker (EMA) er den som oppgir å være under 18 år og som kommer
til Norge uten foreldre eller andre foresatte. EMA kan, på samme måte som voksne
asylsøkere, få innvilget beskyttelse (utlendingsloven § 28) eller opphold på humanitært
grunnlag (utl § 38). I tillegg gjelder særlige regler for bedømmelsen av søknader fra barn som
blant annet kan resultere i vedtak om begrenset opphold frem til fylte 18 år, jf
utlendingsforskriften § 8-8.
EMA-DUB er en forkortelse for en EMA som, før ankomst til Norge, allerede hadde søkt
om asyl i eller fått reisedokument fra et annet land som er omfattet av Dublin II-forordningen.
I slike saker kan utlendingsmyndighetene anmode om tilbaketakelse eller overtakelse til dette
landet.
Både EMA og EMA-DUB har rett på fri rettshjelp (ved advokat eller fullmektig) og verge
under sitt opphold i Norge. EMA-DUB får 2 timer gratis juridisk bistand etter den
stykkprisordningen som ellers gjelder i Dublin-II saker. Skal asylsøknaden realitetsbehandles
i Norge, får EMA rett på 3 timer gratis juridisk bistand, men først dersom UDI etter intervju
har tatt stilling og anser at søkeren faktisk er en enslig mindreårig, jf utlendingsloven § 88 og
UDIs retningslinjer om gjennomføring av aldersundersøkelse.
Disse anbefalingene utgjør en oppdatering av tidligere anbefalinger fra 2005 og har til
formål å gi råd om hvordan hjelpeverge og advokat best kan samarbeide. Det gis en
kronologisk gjennomgang av hjelpeverge og advokats inntreden og oppgaver i EMA-saker.
De har også et nytt kapittel om hvordan hjelpeverge og advokat best kan sikre at behandlingen
av EMA-sakene har en barnesensitiv tilnærming.
Anbefalingene gir uttrykk for gjeldene lov- og forskriftsbestemmelser. Hva angår
rundskriv, interne meldinger og praksisnotater som vises til så må brukerne undersøke om det
er foretatt endringer, jf UDIs samleside «UDI regelverk»,1 om følgende regelverk:2
• RS 2010-183: Retningslinjer for aldersundersøkelser av EMA, jf utl § 88 (av 10.06 10)
• RS 2010-094 : EMA som blir 18 år før vedtak er fattet i asylsaken – utl § 38(2) a (av 01.01.10)
• RS 2010-086 Dublin-regelverket – utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b, jf utl for § 7-3 (av 01.01.10)
• RS 2005-049: Retningslinjer for arbeidet med EMA i ankomstfasen (av 09.1205, sist endret 27.08.10)
• IM 2010-044: Interne rutiner for gjennomføring av aldersundersøkelse (av 10.06.10) m/ vedlegg:
• IM 2010-044V1: Skjema for vurdering av alder
• IM 2010-044V2: Informasjon til advokat
• IM 2010-044V4: Samtykkeskjema
• IM 2010-020: Beskyttelse – innvilgelse/avslag for EMA (av 01.01.10, s.e. 31.05.11) m/ vedlegg:
• IM 2010-020V: Kvalitetsstandard – Beskyttelse -innvilgelse/avslag for enslige mindreårige asylsøkere
• PN 2010-024: Behandling av asylsaker fra EMA – særlig om aldersvurdering (av 10.06.10, s.e. 31.05.11)

2. Hjelpevergen
Under dette punktet omtales reglene for oppnevning og hvilken funksjon hjelpevergen er
ment å fylle i søknadsperioden.
1UDI regelverk:
http://www.udiregelverk.no/sitecore/content/Home/UDIRegelverk/Topics%20and%20rules/Beskyttelse%20(asyl)/Barn/Ensli
ge%20mindreaarige%20asylsokere.aspx
2 I tillegg til disse som er mest relevante for forholdet mellom hjelpeverge og advokat, har også følgende referanse til EMA:
RS 2011-025: Tilskudd til vertskommuner for asylmottak …; RS 2011-034: Krav til omsorgsarbeid for enslige mindreårige i
mottak; RS 2011-008: Krav til arbeid med individuell kartlegging og tiltaksplan for enslige mindreårige …; RS 2011-008V1:
Rutiner i arbeidet med individuell kartlegging og tiltaksplan for enslige mindreårige …; RS 2011-007V1: Veiledning for
samtale med mulige ofre for menneskehandel; RS 2011-002V1: Rutiner for enslige mindreårige asylsøkeres ankomst til, og
flytting mellom og fra mottak; RS 2010-153: Krav til varsling og oppfølging når enslige mindreårige forsvinner fra statlige
mottak; IM 2011-027: Kvalitetssikring av tolking ved søknader om beskyttelse (asyl); IM 2010-018: Fordeling av asylsøkere
fra transittmottak til ordinære mottak…; IM 2011-004: DUF-registrering av hjelpeverger.
2.1 Lovbestemt rett til hjelpeverge
Det vanlige i asylsaker er at det blir oppnevnt en hjelpeverge, da det ikke er sikkert om
foreldrene er døde (i så fall skal en verge oppnevnes), jf vergemålsloven § 16.3 Verger og
hjelpeverger vil uansett ha sammenfallende oppgaver i forbindelse med enslige mindreårige
som søker asyl.4
En ny lov om representasjon i utlendingssaker er under bearbeidelse i Justisdepartementet,
men er ventet å tre i kraft først tidligst i 2013.
I justis- og beredskapsdepartementets rundskriv G-2003-044 gis en veiledning som gir
oversikt over hjelpevergens oppgaver i EMA-saker, som forutsettes kjent. Rundskrivet
inneholder et eget punkt «forholdet til advokaten i asylsaken.»5 Denne veiledningen er ment å
gi en mer utfyllende beskrivelse av dette tema.
2.2 Hjelpevergens inntreden
Tidspunktet for hjelpevergens oppnevning har endret seg flere ganger. I juni 2011 ble
ordningen endret slik at hjelpeverge nå skal oppnevnes ved registrering ved Politiets
Utlendingsenhet i alle saker der asylsøkeren selv oppgir å være enslig mindreårig.6
2.3 Oppdraget kan starte før og ha annen varighet enn advokatens
Det er ikke alltid sammenfall med lengden av hjelpevergens og advokatens oppdrag.
Hjelpevergeoppdraget begynner før og kan være lenger enn advokatoppdraget.
I EMA saker som skal realitetsbehandles i Norge oppnevnes advokat like før intervjuet hvis
søkeren har testet under 20 år. Asylintervjuet gjennomføres nå først etter at svar på
aldersundersøkelsen foreligger (ca 5 uker etter registrering), og denne undersøkelsen er nå en
del av intervjuet.
I EMA-DUB saker så skal advokat oppnevnes av PU kort tid etter registrering. Så lenge saken
følger Dublin II-prosedyren er formålet at EMA skal returneres til første asylsøkerland og blir
derfor ikke intervjuet.
Asyladvokatens oppdrag avsluttes i begge tilfeller ved avslag fra UNE. Dersom EMA skal
returneres før fylte 18 år gjelder hjelpevergeoppdraget også etter avslag og frem til
uttransportering. I visse tilfeller kan hjelpevergeoppdraget forlenges også etter
uttransportering.
Dersom EMA blir myndig før uttransportering eller endelig avslag, kan hjelpevergeoppdraget
bli avsluttet før advokatens arbeid er sluttført.
2.4 Rammene for hjelpevergens oppgaver i asylsaken
Hjelpevergen skal sikre at EMAs rettssikkerhetsgarantier blir ivaretatt. Hjelpevergen har
særskilt angitte oppgaver i forbindelse med asylsaken, men er også EMAs representant i alle
andre relasjoner. De sentrale funksjoner omfatter å ta avgjørelser om ”underhold, oppfostring
og opplæring” fremgår av § 39 (1).7
I asylprosessen forventes hjelpevergen å ha en særlig rolle som barnets støtteperson.
Hjelpevergen skal bistå med forberedelser til asylintervjuet, og sikre at dette gjennomføres på
en god måte, jf utlendingsforskriften § 17-4(3). Hjelpevergen har i følge Justisdepartementets
3 LOV 1927-04-22 nr 03: Lov om vergemål for umyndige (Vergemålsloven) § 16 http://www.lovdata.no/all/hl-19270422-
003.html
4 Vergemålsloven §§ 6, 7, 90 b) og 90 c).
5 http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={0A9173CF-19E3-41A2-B815-236F83CBB1B8}#_Toc159226725
6 UDIs rundskriv er på dette punkt ikke endret. Det som fremkommer i punkt 2.6 i RS 2005-049 og punkt 3.3 i RS 2010-183
gir derfor ikke noen dekkende beskrivelse av det som nå er praksis.
7 LOV 1927-04-22 nr 03: Lov om vergemål for umyndige § 39 (1): ”Har ingen foreldre ansvaret for den mindreårige, er det
vergen som tar avgjørelser om hans underhold, oppfostring og opplæring” http://www.lovdata.no/all/hl-19270422-003.html
rundskriv om hjelpevergeordningen i asylsaker ansvar for å holde kontakt med advokaten og
være orientert om gangen i asylsaken.8
I EMA-DUB-sakene kan oppgavene bli begrenset til det som gjelder for tiden i transittmottak,
siden EMA ikke blir intervjuet eller alderstestet så lenge det pågår en Dublin II-prosess. Barn
skal imidlertid ikke oppholde seg i transittmottak lengre enn 10 uker, blant annet pga
rettigheter i forhold til skole. Det gjelder også for EMA-DUB.
De sentrale oppgaver i de ulike stadier av asylsøkerprosessen kan presiseres til å være:
• I transitt:
– Etablere tillit til EMA.
– Informere om retten til privatliv og offentlige tjenestemenns taushetsplikt.
– Forklare opplysningsretten politi og ansatte ved mottak kan ha til UDI om forhold som
berører EMAs alder, troverdigheter mv, jf forslag til ny forslag til ny utlendingslov §
84a og ny utlendingsforskrift §§ 17-7a og 17-7b.
– Forklare betydningen av aldersundersøkelse og samtykket
– Forberede EMA på intervju
– Å være tilstede under asylintervjuet og påse at det går ordentlig for seg.
– Påse overføring til mottak innen 10 uker.
• Mottak/omsorgssenter, se til at barnet får:
– Rettmessig oppfølging av asylsaken og sin advokat.
– Nødvendig omsorg.
– Økonomisk bistand, skolegang, helsetilbud osv.
– Anke ved eventuelt avslag.
– Bistand i eventuell samtale om frivillig retur.
– Bistand i eventuell iverksetting av retur (pågripelse og internering)
• Under/ved bosetting i kommune:
– Se til at kommunen tar hensyn til barnets interesser og behov mht omsorg, helse,
skole.
– Søke om fornyelse av oppholdstillatelse til rett tid.
– Eventuelt å søke om arbeidstillatelse
– Søke om barnetrygd.
– Søke om personnummer, pass, bankkort, skattekort.
3.5 Hjelpevergen kan instruere advokaten
Hjelpevergens generelle forpliktelse til å ivareta EMAs rettssikkerhet innebærer at hun eller
han representerer EMA i møte med advokaten. Hjelpevergen kan i denne sammenheng
instruere advokaten, på samme måte som ordinære klienter kan.
Instruksjon av advokaten skal skje i samråd med EMA, og ikke gå på tvers av EMAs
selvbestemmelses- og medbestemmelsesrett.

3. Advokaten
Under dette punktet omtales reglene for prinsippet om fritt valg av advokat, klageordningen
for klienter, hva som er rammene for advokatoppdraget med asyl- eller Dublin II-saken under
stykkprisordningen, muligheten for bistand med andre saker enn asylsøknaden, og forholdet
til advokaten når søkeren blir overårig i løpet av saksbehandlingstiden.
8 http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={0A9173CF-19E3-41A2-B815-236F83CBB1B8}#_Toc159226722: ”UDI
skal sende et brev til vergen hvor det bl.a. går frem hvem som er oppnevnt advokat og når intervjuet skal finne sted. …
Vergen bør alltid ta kontakt med den advokat som er oppnevnt og holde seg løpende orientert om asylsaken. Advokaten vil få
oversendt dokumentene i saken fra UDI, og vergen anbefales å ta kontakt med advokaten for å få innsyn i disse
dokumentene.”
3.1 Valg av advokat, advokatbytte og klage
Enhver står fritt til selv å velge advokat, også når bistanden gis på det offentliges bekostning.
Dersom EMA ikke har et eget ønske om advokat vil UDI tildele en ut fra en liste de selv
administrerer, se Rundskriv 2010-052.9
EMA kan også bytte advokat dersom de ikke er fornøyd med innsatsen. Byttet behøver ikke å
grunngis. Dersom den frie rettshjelpen er brukt opp på tidspunktet for byttet, må imidlertid
den nye advokaten søke Fylkesmannen om å få dekket ytterligere bistand. I praksis kan det
innebærer at den nye advokaten får lite eller ingenting for bistanden.
Dersom hjelpevergen har grunn til å tro at advokaten har opptrådt i strid med god
advokatskikk kan klage inngis til Advokatforeningens disiplinærnemnd.10
3.2 Rettshjelpsloven og tildelingsbrevet (evt erklæring fra EMA) utgjør
rammen for oppdraget
Det er rettshjelpslovens og stykkprisforskriftens bestemmelser om satser som sammen med
tildelingsbrevet (eventuelt EMAs erklæring ved valg av egen advokat) danner rammen for
oppdraget.
Dersom en asylsøker anses som EMA skal det gis advokatbistand i førsteinstans. Dette utgjør
en unntaksregel fordi EMA anses som en gruppe søkere med særlig behov for bistand.
Vurderes søkeren som overårig, gjelder hovedreglen om at det kun gis generell juridiske
veiledning fra NOAS i førsteinstans, jf Rundskriv 2005-049.11
Stykkprisforskriften angir hvor mange timer advokaten kan forvente å få dekket i forbindelse
med sitt arbeid med saken, i ulike EMA-saker kan det utjgøre 2, 3 eller 5 timer i første
instans. (Ved klage til UNE får alle asylsøkere, ikke bare EMA, 5 timer fritt rettsråd.)
I saker der advokaten antar at det er nødvendig å jobbe utover stykkprisen kan det søkes
(eventuelt få forhåndsgodkjenning) om å få dekket salæret etter ”medgått tid,” dvs. at det gis
godtgjøring time for time. Hjelpevergen og EMA må imidlertid være klar over at det er
advokaten som tar risikoen for å få dekket bistanden etter medgått tid, da dette bare gis etter
en skjønnsmessig vurdering av den enkelte sak.
Fordi oppdragets rammer er forutsatt i loven og stykkprisforskriften vil hjelpevergen ikke
motta noe eget oppdragsbrev.
3.3 Stykkprisen i Dublin IIsaker
Dublin-II saker er saker der UDI anser at et annet land innenfor Schengen-området har
ansvaret for å realitetsbehandle asylsøknaden etter reglene i Dublin-II forordningen.12
Utlendingsmyndighetene vil enten anmode om at en EMA som allerede har søkt asyl i et
annet land som er med i Dublin II-forordningen skal sendes tilbake dit (tilbaketakelse), eller
for de tilfellene at EMA fått utstedt pass eller reisevisum fra et av disse landende at dette
landet skal overta saken (overtakelse). I begge tilfelle blir saken registrert som en Dublin-II
sak (EMA-DUB).
En EMA-DUB prosess gir rett til fem timer advokatbistand (tre timer som følge av at søkeren
er barn, og ytterligere to timer i advokatbistand for Dublin-II prosessen). Oppdraget til
advokaten omfatter å inngi klage på UDIs vedtak om tilbaketaking eller overtakelse, innkalle
og forkynne vedtaket for klienten.
9 Rundskriv 2010-052 av 1. januar 2010 http://www.udiregelverk.no/Rettskilder/UDI%20rundskriv/RS%202010-
052%20Organisering%20av%20advokatordningen%20for%20asylsaker.aspx
10 Disiplinærnemnda kan vurdere om advokaten har opptrådt i strid med det etiske regelverket. Kvaliteten på tjenesten kan
som regel ikke vurderes. Det gjelder som hovedregel en klagefrist på 6 måneder som løper fra det tidspunkt klageren ble eller
burde blitt kjent med de omstendigheter klagen grunnes på. Regler for God Advokatskikk og nærmere opplysninger om
klageordningen finnes på www.advokatenhjelperdeg.no under Råd og tips.
11 RS 2005-049 av 9. desember 2005 sist endret 27. august 2010
http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7B891A0B7D-81B0-4403-9816-6756C0F9FA97%7D
12 Dublin-II forordningen er en folkerettslig avtale. Teksten kan finnes her:
http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={9C935F02-C7CB-472B-8B0E-A894BDF4A6F7}
EMA-DUB får rett til ytterligere tre timer advokatbistand dersom UDI gir utsatt iverksettelse
(rett til å være i Norge i hele den tid som klagen behandles).
Det vil ikke bli foretatt intervju så lenge Dublin-II saken ikke er avgjort til EMAs gunst.
Spørsmål om retur av EMA til enkelte land som er part til Dublin II-forordningen har i de
siste årene kunne medføre langt mer omfattende oppgaver for advokaten. I slike tilfeller kan
advokaten søke om å få sin bistand dekke som ”medgått tid” (se punkt 3.2 ovenfor).
3.4 Stykkprisen i saker som realitetsbehandles
Har eller tar norske utlendingsmyndigheter ansvar for å behandle søknaden
(realitetsbehandles), kan EMA bli underlagt en forenklet saksbehandling etter den såkalte 48-
timersreglen. 48-timersreglen gjelder kun for asylsøkere fra nærmere angitte land.13 Her skal
bare den normale saksgangen omtales.
Selv om det anerkjennes at det foreligger et særskilt behov for bistand til EMA utgjør ikke
stykkprisen mer enn inntil 3 timer arbeid med søknaden til UDI i førsteinstans. Ved klage på
avslag fra UDI innvilges 5 timer fri rettshjelp, jf § 5 i stykkprisforskriften.14
Dersom det er rimelig og nødvendig at advokaten bistår med mer enn den angitte stykkprisen
i første instans, kan advokaten ved søknad få dekket ytterligere bistand dersom denne
overstiger det dobbelte av grunnlaget for stykkprissatsen.
3.5 Når oppnevnes advokat i saker som realitetbehandles?
Vurderingen av om advokat skal oppnevnes vil i en EMA-sak skje rett før intervju. Reglene
for oppnevning av advokat er som følger, jf punkt 3 i Rundskriv 2010-074:15
• Dersom utlendingsmyndighetene ikke har grunn til å betvile opplysningen om alder
oppnevnes advokat straks.
• Er resultatet av aldersundersøkelsen at opplysningene er riktige eller at de kan være riktige
så oppnevnes advokat, jf punkt 3.3.2 og 3.3.4.
• Konkluderer aldersundersøkelsen med at søker klart er overårig oppnevnes ikke advokat,
jf punkt 3.3.3.
Dersom asylsøkeren anses å ha blitt overårig før UDI har truffet vedtak om oppnevning, enten
på grunn av saksbehandlingstiden eller fordi alderstesten konkluderer med at søkeren er
overårig, så oppnevnes ikke advokat. EMA overflyttes vedkommende til vanlig mottak, men
beholder hjelpevergen.
3.6 Advokatens oppgaver i asylsaken
Advokaten forventes innenfor stykkprisens rammer å gi individuell oppfølgning gjennom
saksbehandlingen. Som regel skal dette omfatte:
• Gjennomgang av intervju sammen med den mindreårige.
• Vurdering av hvorvidt det er opplysninger som ikke har kommet frem i intervju som kan
ha relevans for saken.
• Gjennomgang av vedtak fra UDI sammen med den mindreårige og hjelpevergen
Når advokaten innenfor stykkprisen på 3 timer også er forventet å organisere tolk til
konferansene, sier det seg selv at bistanden som er direkte knyttet til asylsøknaden vil være
begrenset. Innenfor stykkprisen på 3 timer bør det imidlertid være et mål at advokaten har et
personlig møte med klient og verge.
For advokaten vil oppdraget etter dette normalt innebære følgende tidsbruk:
• Innkalling av klient/hjelpeverge og tolk: ¼ time.
• Forberedelser (dokumentgjennomgang og landinformasjon): ½ – 1 time.
13 RS-2011-030V1 http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={3EE94393-52FC-4B59-93F4-F645A139DFF1}
14 FOR-2005-12-12-1442 sist endret 1. juli 2009 http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-20051212-1442.html
15 ”UDI Informasjon, veiledning og fritt rettsråd, samt tildeling av advokat i asylsaker, jf. utlendingsloven § 92 og
utlendingsforskriften §§ 17-17 til 17-20” http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7B824CF3C3-8EF3-42C4-97AE-
5E06B21DA542%7D
• Konferanse med klient/hjelpeverge/tolk, gjennomgang av intervju: ½ – 1 time
• Støtteskriv til UDI som angir nye opplysninger knyttet til beskyttelsesbehov eller
oversender dokumentasjon fra søker eller om forholdene i hjemlandet: ½ – 1 time.
• Gjennomgå og eventuelt å kommentere aldersundersøkelse: ½ – ¾ time.
• Innkalling av klient/hjelpeverge og tolk og forkynning av vedtak: ¼ – ½ time.
Bistand med søknad om arbeidstillatelse er ikke ment å gå inn i advokatens stykkpris.
Hjelpevergen, som må samtykke til at den mindreårige tar arbeid, bør derfor bistå med en slik
søknad. Søknader kan skrives ut fra UDIs nettsider.
3.7 Forkynning av vedtak og klage
Forkynning av vedtak forutsettes gjort av advokaten via vergen. Ved behov innkaller
advokaten tolk også til denne konferansen.
Med den begrensede rammen for bistand som stykkprisen i første instans vil det i de fleste
saker ikke være mer tid igjen av denne når vedtaket kommer. Det bør derfor raskt avklares om
EMA ønsker å klage eller ikke, fordi en klage utløser 5 nye timer med fritt rettsråd som blant
annet forutsetter å omfatte en grundig gjennomgang av grunnlaget for avslaget og hvilke
anførsler EMA ønsker å komme med.
Det kan være hensiktsmessig om advokaten ved innkalling til konferansen anmoder
hjelpevergen om å forberede EMA på at det er gitt avslag og at de bør gjøre seg opp en
mening om klage skal inngis forut for møtet med advokat. Advokaten kan også anmode
hjelpevergen om å gi beskjed forut for konferansen om EMA ønsker å klage. Gjennomgangen
av grunnlaget for en klage kan i så tilfellet gjøres i forlengelse av konferansen. En slik
beslutning forplikter ikke EMA til å fastholde klagen.
3.8 Andre forhold hos barnet som det kan søkes om fri rettshjelp for
For en mindreårig kan det oppstå en rekke problemer i forhold til det offentlige som
advokaten kan bistå med. Dersom klienten på et tidspunkt ønsker bistand utover det som
omfattes av stykkprisordningen for asylsøknaden må dette avtales særskilt med advokaten.
Siden det av erfaring er slik at EMA kan ha behov for ytterligere bistand, kan det være
hensiktsmessig om hjelpevergen undersøker med advokaten forut for den første konferansen
avklarer dersom det er noen av de typer saker hun eller han til vanlig ikke påtar seg.
De følgende områder er prioriterte områder der rettshjelp normalt kan gis:
– Voldsoffer til en straffbar handling som har resultert i straffeforfølgning – 7 timer
(punkt 5.1)
– Offer for tvangsekteskap/menneskehandel – 12 timer (punkt 5.2)
– Oppsigelse/avskjedigelse i arbeidsforhold – 6 timer (punkt 5.3)
– Voldsoffererstatning ved domfellelse av gjerningsperson – 5 + 3 timer (punkt 5.4)
– Mistenkt, siktet, varetektsfengslet eller tiltalt i straffesak – oppnevning skjer ved
politiet eller domstolene
Advokaten kan også søke om fri rettshjelp for bistand på de uprioriterte områdene. Det kan
ikke forventes at fri rettshjelp vil bli tilkjent for slik bistand selv om det kan angå forhold som
er av stor betydning for EMA, slik som:
– Rett til helsehjelp (punkt 5.5)
– Rett til opplæring på skole (punkt 5.6)
– Rett til tilpassing/sikkerhet i hjemmet på grunn av helsemessige forhold (punkt 5.7)
Advokaten kan i tillegg anmode barnevernet om å dekke bistand i saker der det er uenighet
om tvangstiltak eller plassering.
3.9 Bistandsbehov etter fylte 18 år
Den som blir overårig kan også ha behov for ettervern i barnevernet, og dette kan i særlig
grad gjelde for asylsøkere. Hjelpevergen kan anmode advokaten om å søke om fortsatt
oppnevnelse og fortsatt omsorg i et ettervern. Slik bistand må eventuelt avtales særskilt med
et nytt oppdragsbrev fra advokaten.

4. Etablering av kontakt og innkalling til konferanse
Her gis praktisk informasjon om hvordan advokat og hjelpeverge forutsettes å komme i
kontakt med hverandre.
4.1 Hjelpevergen tar kontakt med advokaten i tildelingsbrevet
Etter alderstest/intervju tildeler UDI en advokat til EMA ved at advokaten tilsendes melding
om ny klient og kopi av intervjuet. På meldingen om ny klient står kun oppført hjelpevergens
navn, og ikke noen ytterligere kontaktinformasjon.
Hjelpevergen får kopi av tildelingsbrevet der hvor kontaktinformasjon til advokat fremgår.
(Hjelpeverger fikk tildelt et eksemplar av asylintervjuet ved dets avslutning.)
I følge Justisdepartementets rundskriv er det nå hjelpevergen som skal kontakte advokaten.16
Dersom advokaten ikke får noen henvendelse fra hjelpevergen, bør advokaten kontakte
overformynderiet eller UDIs koordineringsenhet for å få nødvendig informasjon.
Advokaten bør under enhver omstendighet snarest sette seg i kontakt med hjelpevergen via
UDIs koordineringsenhet, da kontakt med klienten skal gå via hjelpevergen.
4.2 Kontakt mellom advokat og EMA skal gå via hjelpevergen
Når en klient er barn skal advokaten ikke ta direkte kontakt med barnet, men med dennes
verge eller hjelpeverge. Det gjelder også for EMA.
Innkalling av EMA til konferanse og all annen kontakt skal derfor gå til hjelpevergen med
kopi til EMA. Det samme gjelder forkynning av vedtak.
Med mindre det er noen særlige forhold ved situasjonen som tilsier at advokaten må ta direkte
kontakt med EMA, så skal advokaten derfor heller ikke sende brev eller annen informasjon
direkte til EMA eller på faks til mottaket. Dersom advokaten får henvendelser direkte fra
mottaket/omsorgssenteret om forhold vedrørende klienten, så skal mottaket henvises til
hjelpevergen.
4.3 Innkalling til konferanse
Etter at kontakt med hjelpeverge er opprettet, skal advokaten sette opp klientmøte ved å kalle
inn til konferanse. I saker som skal realitetsbehandles kommer innkallingen rett etter intervju.
I Dublin-II saker skjer innkallingen uten at det foreligger intervju og advokaten vil bare ha
egenerklæringen å støtte seg til.
Det er advokaten som skal besørge at tolk er tilstede eller tilgjengelig på telefon under
konferansen.
4.4 Advokatoppgaver i etterkant av konferansen
Konferansen kan gi grunnlag for at advokaten skriver et støtteskriv om beskyttelsesbehov
eller inngir kommentarer til eventuell aldersundersøkelse. Utførelsen av dette vil ofte
innebære at den angitte stykkprisen på 3 timer vil være oppbrukt eller nær oppbrukt (se punkt
3.3 og 3.4 ovenfor).

5. Ventetiden mellom intervju og vedtak
Siden advokaten etter stykkprisen kun får godskrevet 3 timer i første instans, så skal
hjelpevergen være forsiktig med å kontakte advokat i ventetiden mellom intervju og vedtak.
Her skal det imidlertid beskrives noen typetilfeller der hjelpevergen bør vurdere å kontakte
advokaten.
16 http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={0A9173CF-19E3-41A2-B815-236F83CBB1B8}#_Toc159226722
5.1 EMA kommer med nye opplysninger til asylsøknaden
Hjelpevergen bør kontakte advokat dersom EMA kommer med nye opplysninger. Vanligvis
vil slike opplysninger være knyttet til:
• situasjonen før avreise,
• flukten/reiseruten,
• dokumenter oversendt fra hjemlandet
• helsemessige eller andre forhold som har oppstått mens i Norge, eller
• ny hendelser i hjemlandet som øker frykten for retur
Advokaten vil kunne drøfte betydningen av opplysningene sammen med hjelpeverge og
EMA. Advokaten vil i den sammenheng ofte ha behov for å vite:
• grunnen til at opplysningene ikke har fremkommet tidligere, og
• hvorvidt det er behov for/mulig å innhente dokumentasjon om dette fra hjemlandet
Dersom de nye opplysningene gjelder helsemessige forhold, så skal disse dokumenteres med
erklæring fra lege eller psykolog i tråd med retningslinjer som Sosial- og helsedirektoratet har
utformet (Rundskriv IS-3/2003).17 Helseforhold vil som regel være relevant for asylsøknaden
dersom det gjelder en alvorlig eller livstruende sykdom der hjemlandet ikke kan tilby
forsvarlig behandling.
5.2 Lang saksbehandlingstid
Selv om lovgiver har gitt signaler om at saksbehandlingstiden i EMA-saker må kortes ned, så
kan det ta tid mellom intervju og til vedtak fattes.
Advokaten har et visst ansvar for å følge opp, samtidig som det er en kjensgjerning at
saksbehandlingen kan ta lang tid. Videre så vil ikke saksbehandleren på forespørsel fra
advokaten gi noen forpliktende opplysninger om når vedtak kommer til å bli truffet. Det er
derfor ofte både formålsløst og tidkrevende for advokaten å henvende seg til UDI om dette.
Advokaten skal i alle tilfelle ikke forventes å skulle presse eller mase på saksbehandler til å
foreta en raskere behandling av søknaden.
Dersom EMA har fått alvorlige helseplager kan dette imidlertid utgjøre et grunnlag for å
kunne gi påtrykk for en raskere behandling (i tillegg til at det kan være relevant for
beskyttelsesbehovet). Slike helseplager må i så tilfelle dokumenteres ved legeerklæring i
forkant av en henvendelse til UDI. Erklæringen må utformes i tråd med retningslinjene i
Rundskriv IS-3/2003.18
UDI stiller fra tid til annen saksbehandlingen av saker fra bestemte land eller regioner i bero i
påvente av notat om sikkerhetssituasjonen i området. Det gis som regel opplysning om
beslutning om berostillelse på UDIs nettsider. Beslutningen kan ikke påklages, men
advokaten kan anmode om at EMA med et åpenbart beskyttelsesbehov likevel bør tas til
behandling.

6. Prinsipper for å sikre at asylsøknaden behandles barnesensitivt
Under dette nye punktet i anbefalingene omtales prinsippet om at barns asylsøknader skal
underlegges et barneperspektiv. Å anlegge et barneperspektiv vil være i tråd med
Justisdepartementets forutsetninger om at hjelpevergens overordnede oppgave er å ivareta
EMAs rettssikkerhetsgarantier. Hjelpevergens nærhet til EMA gjør at de ofte vil ha særlige
forutsetninger for å registre og påtale tilfeller der saksgangen ikke fremstår som betryggende.
Hjelpevergens kjennskap til de prinsippene som omtales nedenfor vil gjøre det enklere både å
identifisere og videreformidle slike tilfelle til advokat.
17 Rundskriv IS-3/2003: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00002/IS-3_2003_2152a.pdf
18 Rundskriv IS-3/2003: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00002/IS-3_2003_2152a.pdf
6.1 Hva menes med saksbehandling med et ”barnesensitivt” perspektiv?
Med ”barnesensitiv saksbehandling” menes både at prosessen og vurderingen av
beskyttelsesbehovet skal hensynta til de særlige utfordringer som barn kan ha. Prinsippet har
derfor både en prosessuell (hvordan å få rett) og materiell (hva en har rett til) side. Den
prosessuelle siden angår barns rett til å bli møtt og kommunisere på en måte som oppleves
som trygg og forståelig. Den materielle siden angår myndighetenes plikt til å anerkjenne at
barn kan bli forfulgt av andre grunner og på andre måter enn voksne.
6.2 Betydningen av hjelpevergens kjenneskap til prinsippene
I EMA-saker står hjelpevergene i en særlig stilling til å sikre at barneperspektivet blir
anvendt. Hjelpevergen blir oppnevnt før advokat. Det er også bare hjelpevergen som sitter
sammen med EMA under intervju med UDI og ved en eventuell alderstest. Det kan derfor
være avgjørende for ivaretakelsen av EMAs rettssikkerhetsgarantier at hjelpevergene er klar
over prinssippene for en betryggende behandling i asylsaker som gjelder barn, og dermed
settes i stand til å registrere og videreformidle mulige brudd til advokaten. Det er først og
fremst de prosessuelle prinsippene der hjelpevergen kan spille en særskilt rolle i å
videreformidle mulige brudd til advokat. De materielle prinsippene vil ikke bli omtales i det
følgende.19
6.3 Hvilken rettskildestatus har de prosessuelle prinsippene?
Utlendingsforskriften og UDIs Rundskriv om behandling av søknader fra barn har
implementert flere av de prinsippene omtalt i den internasjonale flyktningretten at skal sikre
en barnesensitiv saksbehandling. UDI har også utarbeidet Interne Meldinger, men disse er
ikke bindende for saksbehandlerne.20
En utfyllende og samlet oversikt over de internasjonale prinsippene er å finne i anbefaling fra
FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) fra 2009.21 UNHCRs anbefalinger gjelder ikke
på samme måte som norsk lov. Norske myndigheter plikter imidlertid å samarbeide med
UNHCR om implementeringen av alle deres anbefalinger, jf utlendingsloven § 98.
Det vil som regel eller alltid være i EMAs interesse at samtlige av UNHCRs anbefalinger blir
fulgt. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at advokaten kan ha vanskeligheter med
å få gjennomslag for at UDIs skal følge anbefalinger fra UNHCR som ikke er tatt inn i det
norske regelverket. Det må derfor være opp til den enkelte advokat hvor mye tid som det er
hensiktsmessig å benytte på de av anbefalingene som ikke er implementert i norsk rett.
Prinsippenes status vil derfor bli omtalt fortløpende.
6.4 Prosessuelle prinsipper som sikrer en barnesensitiv saksbehandling
UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn fra 2009 angir at følgende prosessuelle prinsipper
skal anses som avgjørende for at asylsøknader fra barn underlegges en riktig behandling.
19 I utlendingsloven er imidlertid følgende bestemmelser sentrale: § 38 annet ledd bokstav a; § 29 annet ledd bokstav f; § 28
tredje ledd; § 38 tredje ledd. Og i utlendingsforskriften: § 8-8 Begrenset oppholdstillatelse til enslige mindreårige asylsøkere
over 16 år som får opphold på grunn av mangel på forsvarlig omsorg ved retur. Se også barnekonvensjonen som er gjort til
norsk lov: 1989-11-20.
20 Utlendingsforskriften § 17-1 a Begrunnelse i vedtak om barn, § 17-3 Høring av barn, § 17-4 Samtale med barn i asylsaker,
§ 17-6 Varslingsplikt til barneverntjenesten, § 17-18 Retten til fritt rettsråd, § 17-21 Registrering av asylsøknad, § 17-22
Registreringsbevis. Tre rundskriv angår direkte EMA-prosessen: RS 2005-049 (EMA i ankomstfasen), RS 2010-183
(Aldersundersøkelser), RS 2010-094 (EMA som blir 18 år før vedtak). Rundskrivet om medfølgende barn er mer utfyllende
og kan derfor også gi veileding: RS 2010-075 (medfølgende barn). Av praksisnotater og Interne meldinger: PN 2010-
024: (Behandling av EMA-saker og aldersvurderingen), IM 2010-044 (rutiner for gjennomføring av aldersundersøkelse), og
IM 2010-020V (Kvalitetsstandard EMA)
http://www.udiregelverk.no/~/media/Images/Rettskilder/Interne%20meldinger/IM%202010%20020/IM%202010%20020V%
20versjon%202.ashx. Intern melding om medfølgende barn kan også veilede, IM 2003-006 (Rutiner for medfølgende barn).
21 UNHCR’s anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html. Dette har sin støtte i
UNHCRs ”notat” om prosessuelle standarder ved behandlingen av asylsøknaden fra 2003.
Den relevante dato for når de prosessuelle prinsippene kommer til anvendelse er datoen da
barnet søker asyl, ikke dato for vedtak.22 Det vil si at asylsøkeren i følge UNHCR skal anses
som barn selv om han eller hun er blitt over 18 før UDI treffer vedtak i saken.

Prinsippene utgjør minstestandarder.
i. Saksbehandlingstid: prioritering og refleksjonstid
Prioritering: UNHCRs anbefalinger angir at søknader fra barn skal prioriteres. Prioritering
betyr redusert ventetid på hvert stadium av saksbehandlingen, inkludert avgjørelsen av
beskyttelsesbehov. UDIs retningslinjer om medfølgende barn angir også at saken skal
prioriteres i alle ledd, jf punkt 9.23
Praksis: UDI følger en praksis med at det raskt skal foretas intervju, men har dernest
imidlertid en lengre ventetid.
Refleksjonstid: UNHCR anbefaler at barnet skal, også før prosessen starter opp, sikres
tilstrekkelig tid til forberedelse og refleksjon, samt tid til å etablere tillit til hjelpeverge og
annet profesjonelle som bistår det, og til å følge seg sikker og trygg.24
UDIs intervju foretas normalt ca 6 uker etter registrering, noe som gir EMA en viss
refleksjonstid.
Dersom EMA skulle trenge mer tid bør hjelpevergen rette en begrunnet henvendelse til UDI
om dette. Slike grunner kan f eks være at hjelpevergen har vanskelig med å få EMA i tale, at
EMA har helsemessig problemer eller lignende.
ii. Oppnevning av hjelpeverge og advokat
UNHCRs anbefalinger går ut på at advokat oppnevnes straks og i alle tilfeller der det ikke er
åpenbart at søker er overårig. Barn har også rett til en fullmektig (advokat eller annen juridisk
bistand).25 Det bør i den sammenheng ikke knyttes sterke rettslige konsekvenser til stadfesting
av biologisk alder, da fokus for beskyttelsesbehovet er hvorvidt søkeren er å anse som
”umoden.”26 UDIs ordning har tidligere ikke vært fullt ut i samsvar med UNHCRs
anbefalinger, men nå oppnevnes hjelpeverge umiddelbart og møter ved registreringen hos
politi.27 Dette fremgår imidlertid ikke av UDIs retningslinjer, sml RS-2010-074 punkt 3.1.28
iii. Sporing
UNHCR anbefaler at barnets foresatte snarest bør spores. Sporingsforsøk bør dokumenteres.29
At UDI skal igangsette sporingstiltak fremgår av RS 2010-183 punkt 7.30 Det er ingen
eksplisitte krav til dokumentasjon på at sporing har vært forsøkt, men dette bør kreves av
advokat (eventuelt hjelpeverge dersom advokat ikke er oppnevnt). Hjelpeverge bør bistå i å
dokumentere når og hvordan EMA har samarbeidet om sporingstiltak.
22 Folkerettslig skilles det her mellom prosessuelle og materielle rettigheter. Når det gjelder spørsmålet om beskyttelse skal
gis, aksepterer UNHCR at alder ved vedtaksdato også kan være relevant. Men altså: det skal ikke råde tvil om at alder ved
søknadstidspunktet utløser prosessuelle rettigheter som tilkommer barn.
23 RS 2010-075 (medfølgende barn)
24 Avsnitt 66, i UNHCR’s anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html
25 Avsnitt 69 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i ExCom konklusjon no 107 avsnitt (g) (viii), samt CRC General Comment no 6 avnitt 33-38. Se
også UNHCRs Guidelines om enslige mindreårige asylsøkere avsnitt 4.2, 5.7, 83. og 8.5.
26 UNHCR Guidelines on Policies and Proceudres in Dealing with Unaccompanied Children Seeking Asylum February 1997
section 5.11.
27 ??
28 ”UDI Informasjon, veiledning og fritt rettsråd, samt tildeling av advokat i asylsaker, jf. utlendingsloven § 92 og
utlendingsforskriften §§ 17-17 til 17-20” http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7B824CF3C3-8EF3-42C4-97AE-
5E06B21DA542%7D
29 Avsnitt 68 i UNHCR’s anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html
30 ”UDI Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere – særlig om aldersvurdering”
https://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7BDDD59B15-F0E1-43E0-BD1C-42F015327D43%7D#_Toc267560252.
iv. Rett til å bli hørt
Alle asylsøkende barn har rett til å bli hørt. I UNHCRs anbefalinger gjelder det i
utgangspunktet ingen nedre aldersgrense da selv svært små barn er i stand til å forme egne
oppfatninger.31
Utlendingsforskriften § 17-3 slår fast at barns rett til å bli hørt også gjelder i asylsaker.32 UDIs
rundskriv om medfølgende barn legger opp til at det først og fremst er barn over 7 år som blir
hørt og at det for barn under 7 år skal foretas en skjønnsmessig vurdering av barnets
modenhet.33
v. Rett til privatliv og opplysning om taushetsplikt
Barn skal gis informasjon om sitt rett til privatliv og at offentlige tjenestemenn har
taushetsplikt om den informasjon de mottar om barnet.34
Det er forutsatt at informasjon om retten til privatliv og om taushetsplikt gis av hjelpevergen,
se Justisdepartementets rundskriv G-0343 B/2003 ”Veiledning til verger for enslig
mindreårige asylsøkere.”35
vi. Kommunikasjonsform
Det må velges riktige måter å kommunisere med barnet på. UNHCRs anbefalinger peker på at
nyttige ikke-verbale måter kan være lek, tegning, skrivning, rollelek, historiefortelling eller
synging.36
Utlendingsforskriften § 17-4 og UDIs rundskriv og interne meldinger angir hvordan intervju
med barn skal gjennomføres. Disse viser ikke til muligheten for at andre måter enn samtale
kan benyttes, men sier kun at når det samtales så må det være på barns premisser, jf UDIs
retningslinjer punkt 4.3.37
Hjelpevergen har her særlige forutsetninger, ut fra sitt kjennskap til EMA på dette stadiet i
prosessen, til å vurdere om annen kommunikasjon under intervju enn vanlig samtale er
nødvendig. Anbefalingen fra UNHCR ikke er tatt inn i UDIs retningslinjer. Hjelpevergen kan
likevel ut fra et barnets beste betraktning fremsette en begrunnet anmodning om en annen
kommunikasjonsform overfor UDI i brevs form.
vii. Aldersvurderingen
Aldersvurdering kan foretas der det ved registrering eller ankomst er tvil om opplyst alder.
UNHCR anbefaler at det skal foretas en helhetsvurdering av blant annet fysisk fremtoning og
31 Avsnitt 70 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html. Dette har
støtte i CRCs General Comment no 6 avnitt 25, no 12 avsnitt 123-124. Barnet har også rett til å motta informasjon om dets
rett til privatliv og andres taushetsplikt, jf Barnekonvensjonen Artikkel 13, 17.
32 § 17-3. Høring av barn (1) Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal
informeres og gis anledning til å bli hørt før det treffes avgjørelse i saker som vedrører dem etter utlendingsloven. (2) Barnet
kan høres muntlig eller skriftlig eller gjennom foreldre, verge eller andre som kan uttale seg på vegne av barnet. På hvilken
måte barnet skal høres, må vurderes ut fra sakens art og søknadssituasjonen. Utlendingsdirektoratet gir utfyllende
retningslinjer om hvordan barnets uttalerett skal gjennomføres, tilpasset de ulike sakstyper og søknadssituasjoner. (3) Barnets
syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
33 RS 2010-075 (medfølgende barn).
34 Barnekonvensjonen Art 13 og 17.
35 JD Rundskriv G-0343 B/2003 ”Veiledning til verger for enslig mindreårige asylsøkere”
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/Veiledninger_brosjyrer/2003/veiledning-til-verger-for-ensligemindre.
html?id=87971
36 Avsnitt 71 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i CRC General Comment no 9, avsnitt 32
37 Forskriftens § 17-4. Samtale med barn i asylsaker (2) I asylsaker skal det gjennomføres en samtale med medfølgende barn
over 7 år, med mindre barnet selv ikke ønsker det, eller det anses åpenbart unødvendig. Det kan også gjennomføres egen
samtale med barn under 7 år som er i stand til å danne seg egne synspunkter, og som skal gis anledning til å bli hørt etter §
17-3. Samtalens formål er å belyse barnets situasjon og klarlegge om barnet kan ha et selvstendig asylgrunnlag. (3) Asylsøker
under 18 år som er kommet til riket uten foreldre eller andre som utøver foreldreansvar, skal alltid ha hjelpeverge eller
fullmektig til stede under samtalen. Samtalen skal så vidt mulig gjennomføres innen 14 dager etter at søknaden er fremsatt,
med mindre det er behov for aldersundersøkelse for å klarlegge søkerens alder. (4) Opplysninger barnet gir under samtalen
etter annet eller tredje ledd, skal nedtegnes skriftlig.
psykisk modenhet.38 Undersøkelsen må foretas i verdighet og i trygge omgivelser. Ved tvil
skal søkeren anses som barn.39
UDIs retningslinjer og UNHCRs anbefalinger samsvarer ikke helt. UDIs retningslinjer om
aldersundersøkelse tilbyr kun håndrot og tanntest. I tillegg vil observasjoner av fysisk
fremtoning ved registrering, samt søkerens egne opplysninger gitt til Norge eller andre land
inngå i aldersvurderingen.40 Undersøkelse av psykologisk modenhet tilbys ikke.41 Det er også
problematisk at UDI har en praksis der det ikke å ville medvirke til håndrot og
tannundersøkelse kan ha betydning for søkerens generelle troverdighet, jf utl § 88. Det er til
sist problematisk at det slås fast at alder er en viktig del av identitetsavklaringen.
Prinsipielt så bør vurdering av troverdighet etableres uavhengig av undersøkelsen av biologisk
alder. Betydning av alder er kulturspesifikt og barnet behøver ikke ha noen klar formening om
egen alder. Hjelpevergen bør derfor være oppmerksom på og nedtegne under intervju hvordan
EMA beskriver egen identitet og modenhet.
Når det gjelder hvorvidt en aldersundersøkelse skal gjennomføres har UDI gitt regler som gjør
at det vil klart svekke EMAs mulighet til å få opphold ved å si nei. Gjennomføring av
aldersundersøkelse krever samtykke. Samtykket må være reelt. Det er ikke hjelpevergens
oppgave å påvirke EMA til å gjennomføre en aldersundersøkelse, bare å orientere om
konsekvensene ved å nekte. I noen tilfeller så er barn ikke i stand til å samtykke. Hjelpeverge
må da samtykke eller nekte
EMA som samtykker er ikke uten rettigheter i undersøkelsessituasjonen.
Pasientrettighetsloven tilsier at EMA kan ha rett til å velge undersøkelsesmåte. Hjelpevergen
bør derfor være oppmerksom på at en EMA som fysisk kan fremstå som en voksen, men som
psykisk umoden så kan en modenhetsvurdering være mer relevant enn en test av biologisk
alder. Hjelpevergen kan også be om at dersom det under undersøkelsen dukker opp forhold
som indikerer traume så skal dette nedtegnes og kommenteres i legejournalen, da dette kan
være relevant for beskyttelsesbehov.
viii. DNA test
DNA test kan bare skje med hjemmel i lov og med samtykke fra den det gjelder. I noen
tilfeller så er barn ikke i stand til å samtykke. Slik test bør bare brukes i siste instans etter at
alle andre forsøk på å verifisere identitet har vært forsøkt. Slik testing kan anses fordelaktig
for barn som har vært utsatt for menneskehandel av personer som påstår å være deres foreldre,
38 Avsnitt 75 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i ExCom konklusjon no 107 avsnitt (g) (ix).
39 Avsnitt 75 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i ExCom konklusjon no 107 avsnitt (g) (ix) og UNHCRs Guidelines on EMA avsnitt 5.11 og 6.
40 PN 2010-024 av 10. juni 2010 sist endret 20. juli 2010 ”Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere – særlig
om aldersvurdering” https://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7BDDD59B15-F0E1-43E0-BD1C-
42F015327D43%7D.
41 Punkt 3.2: ”(1) UDI kan fastsette en ny alder ut fra en helhetsvurdering av saken. Momenter som kan vektlegges ved
aldersvurdering (ikke uttømmende): Medisinsk aldersundersøkelse; Opplysninger fra asylintervju som kaster lys over alder;
Hvor sikker søkeren er på at oppgitt alder er rett alder; Søkerens utseende og framtoning (både UDI-ansattes observasjoner
og observasjoner fra for eksempel politi, mottaksansatte, helsepersonell m.fl. kan være relevante); Hvilken alder søkeren har
oppgitt i andre land; Om søkeren har gitt verifiserbare opplysninger og dermed bidratt til å oppklare sin identitet;
Troverdigheten i saken generelt; Hvorvidt søkeren har fremlagt dokumenter med tilstrekkelig notoritet som kan bekrefte
identiteten; og Eventuelt hvorvidt søkeren har muligheter til å fremskaffe dokumenter fra hjemlandet og har gjort et reelt
forsøk på å skaffe dette. Søkeren skal alltid oppfordres til å fremskaffe identitetspapirer. (2) Den medisinske
aldersundersøkelsen kan ikke konstatere søkerens presise alder, og konklusjonene skal følgelig benyttes som ett av flere
momenter i aldersvurderingen. I utlendingsloven § 88 første ledd, andre punktum fremgår det at: ”Resultatet av
undersøkelsen skal vurderes i forhold til de øvrige opplysningene i saken”. (3) UDI vil vurdere å endre alderen også i saker
der det ikke foreligger en aldersundersøkelse. Dette kan være saker der UDI anser det som åpenbart at personen ikke er
mindreårig og derfor ikke tilbyr en medisinsk aldersundersøkelse. Det kan være når søkeren fremstår som overårig og ikke
har møtt eller ikke ønsker å møte til en medisinsk undersøkelse. Det kan også være i saker der identiteten er verifisert i
hjemlandet og alderen oppgitt i Norge ikke stemmer med opplysningene fra hjemlandets myndigheter. (4) Dersom UDI vil
tillegge opplysninger som ikke er kjent for søkeren stor vekt i vurderingen, må søkeren informeres og gis anledning å uttale
seg.”
søsken eller andre slektninger.42 Muligheten for å gjennomføre en slik test fremgår av lovens
§ 87.
ix. Kognitive begrensninger, fantasi og fakta
Barn kan ikke forventes å formulere frykt for forfølgelse på samme måte som voksne, pga
traume, voksnes instruksjoner, manglende utdannelse, frykt for autoriteter, at de bruker
historier laget av andre, frykt for represalier osv.
UNHCRs anbefalinger anser det som viktig at saksbehandler tar utgangspunkt i at barn kan
være for unge eller umodne til å kunne vurdere hvilken informasjon som er viktig, eller å
klare å fortolke noe de har opplevd som er forståelig for voksne. De kan ha vanskeligheter
med å skille fantasi fra fakta, og med abstrakte begreper som tid og avstand. Behovet for
trygge omgivelser kan tilsi at intervjuet finner sted f eks på mottak og ikke i myndighetenes
lokaler.43
UDIs retningslinjer om medfølgende barn peker på at barn ikke så lett klarer å fortelle
kronologisk eller har rett begrep om tid eller sted, jf punkt 4.3. For øvrig forutsettes det at
barnet kan gjøre rede for egen livssituasjon i hjemlandet og etter ankomst til Norge, behov for
beskyttelse og hvordan det ser på retur. Oppfølgingsspørsmål skal være åpne og ikke ledende,
jf punkt 4.1. Det skal gjøres klart hvilke tema det spørres etter og når intervjuer går over til et
nytt tema. Videre så oppgis at intervjuet skal leses opp for og signeres av barnet, jf punkt 5.44
Til forskjell fra UNHCRs anbefalinger har ikke UDI noen skreven retningslinje om
viktigheten av å etablere et skille mellom fantasi og fakta for å sikre at barnet vet forskjellen
på sant og usant. I intern melding så ligger imidlertid et skjema som saksbehandleren kan
følge, som tar opp i seg dette og flere andre prinsipper.45
Også i denne sammenheng vil det være i EMAs interesse at flest mulig av UNHCRs
anbefalinger blir fulgt. Hjelpevergen kan derfor påse og eventuell påtale forhold slik som:
• Er barnerelevant informasjon fra EMAs hjemland innhentet i forkant av intervju, jf ix
(synlig f eks gjennom spørsmål stillingen til intervjuer)?
• Etableres forskjellen mellom sant/usant?
• Presenteres tema ”frykt for forfølgelse” på en måte som er forstålig for barnet?
Spørsmål bør være enkle og direkte, slik som ”hva/hvem er du redd for?” For de fleste
EMA som kommer til Norge bør det stilles spørsmål om erfaringer med krig.
• Stilles det tilstrekkelig med oppfølgningsspørsmål som er konkrete nok til at barnet gir
adekvat respons?
• Er spørsmålsstiller følsom overfor initiativ som barnet tar på sin måte (verbalt eller på
annen måte) ved at det stilles oppfølgningsspørsmål?
• Oppfordres/nektes EMA til å uttrykke seg i den form som hun eller han selv
foretrekker, slik som tegning, rollelek mv?
• Gjentas hva som er formålet med intervjuet tilstrekelig ofte slik at EMA får de
nødvendige påminnelser til å fortelle om sitt beskyttelsesbehov?
UDI praksis der intervjuet skal leses opp og signeres utgjør en anledning for hjelpevergen til å
kontrollere om nedtegnelsene er i tråd med det som ble sagt. Samtidig, for et barn kan det
være vanskelig å stå inne for at alt som er skrevet ned er riktig. Prinsipielt burde derfor
forklaringen tas opp. I påvente av at UDI innfører en slik praksis bør hjelpevergen notere
stikkordsmessig det som blir sagt underveis og støtte seg på egne notater gjennom
opplesningen.
42 75 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html. Anbefalingen har sin
støtte i UNHCRs ”note” om DNA testing for å etablere familiebånd i asylvurderingen av 2008.
43 Avsnitt 72 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i ExCom konklusjon no 107 avsnitt (d).
44 RS 2010-075 (medfølgende barn).
45 IM 2010-020V (Kvalitetsstandard EMA)
x. Bevisbyrde og troverdighet
I følge UNHCRs anbefalinger skal saksbehandlerne ha en større bevisbyrde for ikke å gi
opphold i saker som gjelder barn. Hvis det er vanskelig å finne ut av fakta i historien eller hvis
barnet har vanskeligheter med å forklare hva hun eller han frykter, skal saksbehandleren
avgjøre saken på bakgrunn av objektiv landkunnskap og en liberal bevistvil skal anvendes.46
Tvilen skal komme barnet til gode ved spørsmål om troverdighet.47
UDI anerkjenner prinsippet om lavere bevisbyrde, men bare hva angår generell troverdighet
og i spørsmål om alder og identitet.48 Hjelpevergen kan i intervjusituasjonen påse at
prinsippet praktiseres ved at barnerelevant informasjon er innhentet (jf ix) i forkant av intervju
og at de spørsmål som stilles er rimelige i forhold til EMAs modenhet og utvikling.
xi. Barnerelevant landinformasjon
Landinformasjon er ofte rettet mot voksnes erfaringer. UNHCR anbefaler at myndighetene
innhenter barnerelevant landinformasjon.49
Prinsippet er ikke eksplisitt nevnt i UDIs retningslinjer, men det bør kunne forutsettes at
saksbehandler har forberedt seg til intervju blant annet ved å innhente barnerelevant
landinformasjon. Dersom EMA forteller om forhold som ikke er beskrevet i tilgjengelige
landinformasjonsrapporter, har både hjelpevergen og saksbehandler anledning til å henvede
seg til Landinfo og be om respons til spesifikke spørsmål.
xii. Forkynning av avgjørelsen
Barn skal informeres om avgjørelsen i asylsaken i nærvær av hjelpeverge, advokat eller annen
støtteperson. Tolk bør innkalles ved behov. Hvis det er et avslag må det også gis informasjon
om hva som nå vil skje med barnet.
xiii. Iverksettelse av eventuelt avslag
Ved eventuelt avslag har hjelpevergen et fortsatt oppdrag overfor EMA helt til ham eller
henne har forlatt Norge. Hjelpevergen bør derfor være til stede som støtte for EMA både i
samtale om frivillig retur og ved eventuell pågripelse og internering. Dette gjelder også i
Dublin II-saker.
Dersom EMA har helt nye opplysninger til asylsøknaden kan dette danne grunnlag for å
kontakte advokaten om å fremme en omgjøringsbegjæring. Det vil normalt ikke gis fri
rettshjelp til en slik omgjøringsbegjæring.
20.12.2011 CES
46 Avsnitt 73 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i UNHCRs Håndbok avn 196, 219.
47 Avsnitt 73 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i Inter Agency Guiding Principles side 61.
48 Punkt 2.1 og 4 PN 2010-024 av 10. juni 2010 sist endret 20. juli 2010 ”Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige
søkere – særlig om aldersvurdering” https://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7BDDD59B15-F0E1-43E0-BD1C-
42F015327D43%7D.
49 Avsnitt 74 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.