– Vil kvitte seg med brysomme verger

Kilde: Dagsavisen

http://www.dagsavisen.no/polopoly_fs/1.934664.1489052040!/image/image.jpg_gen/derivatives/169_980/image.jpg

Maral Houshmand skjønner ikke hvorfor hun blir sett på som uegnet til å være verge for asylbarna. Nå retter Vergeforeningen knallhard kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

– Det virker som de vil kvitte seg med brysomme verger – de som virkelig gjør en innsats for barna.

Maral Houshmand har vært verge for enslige mindreårige asylsøkere i flere år. Jusstudenten forteller at hun har sett på jobben som svært meningsfull og at hun har gjort alt for å være en best mulig verge for barna. En verge eller representant skal sørge for at rettssikkerheten til barn som søker asyl i Norge blir ivaretatt. For to uker siden fikk Houshmand beskjed fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus at hun ikke er en egnet person til å jobbe som verge.

Les om asylvergen Odd Erik (69): –  Jeg gråter nesten hver dag

Sender inn klage

Saken til Houshmand er ikke enestående. Vergeforeningen har skrevet til Sivilombudsmannen med kopi til Stortinget. I brevet retter de knallhard kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Foreningen mener vergene til stadighet blir utsatt for urettmessig behandling, at de blir fratatt sine verv uten mulighet til å få begrunnelsen overprøvd av et overordnet organ, og at de står «fullstendig maktesløse overfor forvaltningens vurderinger».

Det er ikke første gang Fylkesmannen i Oslo og Akershus får hard kritikk. For et år siden skrev Dagsavisen om fortvilte verger som måtte vente i flere måneder før de fikk utbetalt det de hadde krav på for jobben de har gjort. Ny Tid fulgte opp med en sak i fjor høst der flere verger sto fram og fortalte om uholdbare arbeidsforhold, dårlig oppfølging og at de ble møtt med straffesanksjoner når de ytret seg kritisk.

Odd Erik Germundsson, som har vært verge i flere tiår, mener Fylkesmannens opptreden er uakseptabel.

– Det er så ille at jeg blir fysisk syk når jeg får et brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. De tror de kan dirigere oss gjennom ordrer og enveiskommunikasjon, og lar oss ikke slippe til med kritiske spørsmål. Jeg nektet å betjene henvendelser fra Fylkesmannen før jeg fikk betalt for det jeg hadde krav på. Da ble jeg fratatt muligheten til å være verge i Oslo og Akershus.

Les også: Verger får ikke lønn

Etterlyser begrunnelse

Maral Houshmand er også opprørt og sint. Hun forteller at hun fikk et varsel fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus der det gikk fram at de anså henne for å være inhabil fordi hun jobbet i et advokatfirma og fordi hun hadde vært nemndmedlem i UNE. Houshmand tilbakeviste påstandene om inhabilitet. Fylkesmannen var enig i at hun ikke var inhabil, men mente likevel at hun var uegnet som verge og representant fordi hun ikke hadde redegjort klart nok om sine ulike roller og arbeidsforhold.

– Jeg har altså gått fra å være inhabil til å bli uegnet uten at de har gitt meg en holdbar begrunnelse. Det er skuffende at juristene hos Fylkesmannen kan så lite om god forvaltningsskikk, sier Houshmand.

Verger er per definisjon oppdragstakere og ikke arbeidstakere. Verger kan derfor ikke påberope seg et oppsigelsesvern. Det finnes heller ingen retningslinjer for hva som gjør en verge egnet eller ikke.

– Vi sitter uten rettssikkerhet og risikerer å få sparken hvis Fylkesmannen mener vi ikke oppfører oss slik de vil.

Hilde Krogh, leder i Vergeforeningen, forteller at de til stadighet får høre om verger som blir kalt inn på teppet.

– Dette gjør vergene veldig nervøse. For oss virker det som Fylkesmannen i Oslo og Akershus tar side med systemet, ikke vergene. Engasjerte og hardt arbeidende verger trenger en lyttende og støttende samtalepartner, ikke irettesettelser og represalier.

Flere fratatt verv

Ifølge Krogh har flere verger blitt fratatt sine verv den siste tida.

– De som får en slik beskjed tar det veldig tungt. De blir psykisk dårlig av det og sover ikke om natta. Det går utover hele selvbildet. Men dette er ikke nytt. Praksisen har pågått i flere år.

Krogh mener det er ekstra alvorlig fordi det går utover barna.

– For barna som har fått en god verge er det helt krise. Mange er veldig alene. Vergen blir en viktig støtte i deres liv.

Hun forteller at de har et godt samarbeid med Fylkesmannen mange andre steder.

– Fylkesmannen i Oslo har skapt en fryktkultur som oppleves som en ekstrem psykisk påkjenning for vergene. Det er svært utfordrende å jobbe som verge om dagen med alle innstramningene som har blitt innført på asyl- og flyktningfeltet. Det er utrolig at vi i tillegg må kjempe mot Fylkesmannen som skulle vært på vårt lag, sier Krogh.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Et grusomt år

Maral Houshmand forteller at hun tok beslutningen fra Fylkesmannen svært tungt. Men hun synes det er verst at det går utover barna.

– De synes ikke noe om å stadig få en ny voksenperson å forholde seg til. Jeg vet at flere vil ta det tungt.

Hun forteller at det har vært «et grusomt år» å jobbe som verge.

– Det har vært et levende mareritt. Vi får tillit hos barna, men som voksenpersoner kan vi ikke skjerme dem for den uretten som blir begått med disse innstramningene på utlendingsfeltet. Barna blir brukt som brikker i et politisk spill og får ødelagt sine liv. Politikerne vil sende et signal til omverdenen. Men det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at en streng asylpolitikk fører til at færre barn og unge legger ut på flukt, sier Houshmand og legger til:

– Mer en noensinne har vi hatt behov for Fylkesmannens støtte og veiledning i denne vanskelige tida med stadige regel- og praksisendringer. Den ukulturen som er hos vergemålsavdelingen har imidlertid gjort at verger har kviet seg for å ta kontakt. Etter mitt syn er det vergemålsavdelingen som er den uegnede part her.

Les også: Unge asylsøkere går til grunne

Svarer på kritikken

Eldbjørg Sande, avdelingsdirektør hos Fylkesmannen, kjenner seg ikke igjen i kritikken.

– Vi har over 150 faste verger og litt over 250 godkjente representanter i vårt korps, i tillegg til flere tusen oppnevnte nærstående verger. Sett i sammenheng med det store antallet saker vi håndterer, mottar vi etter vårt syn en svært liten andel bekymringsmeldinger knyttet til det arbeidet våre verger utfører, og det er sjelden behov for oppfølging av slike tilbakemeldinger.

Hun forteller at det ikke er utarbeidet nasjonale retningslinjer for å håndtere bekymringsmeldinger, men at de har laget interne rutiner.

– Ved bekymringsmeldinger vil vi først vurdere om forholdet kan løses gjennom muntlig veiledning med representanten, de fleste saker løses på denne måten. Ellers sendes meldingen til representanten med frist til å komme med en tilbakemelding. Vår avgjørelse tas basert på sakens fakta og dokumenter. De fleste saker avsluttes uten reaksjon fra vår side. En sjelden gang gis en advarsel hvor representanten gjøres oppmerksom på at forholdet kan tillegges vekt dersom vi mottar flere bekymringsmeldinger. I et fåtall av sakene fratas representanten oppdraget og eventuelt den alminnelige godkjenningen.

Sande forteller at den lange saksbehandlingstiden de tidligere hadde knyttet til utbetaling av godtgjørelse er rettet opp. Hun mener påstanden om at de motarbeider Vergeforeningen ikke har rot i virkeligheten.

– På grunn av at alle enslige mindreårige registreres og får oppnevnt representant første gang i Oslo, har vi majoriteten av saker knyttet til oppnevning av representanter. Derfor vil flertallet av verger og representanter, også Vergeforeningens medlemmer, ha oppdrag fra oss. Hvilke rutiner øvrige fylkesmenn har knyttet til oppfølging av bekymringsmeldinger har vi ikke oversikt over, men vi legger til grunn at de ikke kan være veldig forskjellige fra våre.

Sande påpeker at bare åtte representanter er fratatt den alminnelige godkjenningen siden 1. juli 2013.

– Vi opplever å ha et godt samarbeid med vergene og representantene, og mener at henvendelsen fra Vergeforeningen til Sivilombudsmannen ikke er representativ for det syn verger og representanter flest har av Fylkesmannen, sier Sande.

Les også: Verger slår alarm: – Nærmest tortur