Alderstest: En trussel for barns og ungdoms rettssikkerhet?

Illustrasjonsfoto

Da det i februar 2003 ble vedtatt av myndighetene å gå inn for en systematisk aldersundersøkelse av enslige mindreårige asylsøkere, ble denne omtalt i pressen som ”faglig pålitelig”, ”seriøs” og ”en nøktern vurdering av alderen”.  Dette var testen som skulle ”avsløre asylsøkeres aldersbløff”, i følge et oppslag.  Få stilte seg kritiske til testen.

Et og et halvt år seinere stiller advokat Cecilie Schjatvet spørsmål til bruk av en alderstest som hun tolker som upålitelig og som ikke anbefales av FNs Høykommisær for flyktninger. Hun mener at testen blir brukt og fortolket på en måte av myndighetene som resulterer i en vilkårlighet i saksbehandlingen med svært alvorlige konsekvenser for den det gjelder. (Dagbladet, 25. 09. 04), Fungerende direktør i Utlendingsdirektoratet, Manuela Osmundsen, på sin side, tilbakeviser kritikken fra Schjatvet. Hun mener at testen som ble innført for å skille de enslige asylsøkerne fra de som var tydelig eldre, er avgjørende for å opprettholde tilliten til systemet og toleransen overfor asylsøkere og flyktninger. Osmundsen framholder alderstestenes faglige seriøshet og nøkternhet. Hun hevder at det i stor grad er samsvar mellom vurdering av skjelett- og tannalder og at det tas hensyn til feilmarginer i fastsettelse av alder. Alder er gjenstand for en helhetlig vurdering, sier Osmundsen, hvor også søkers egne opplysninger om alder tas med. Og søkers rettssikkerhet ivaretas ved at tvil kommer søker til gode ved at den yngste alderen normalt legges til grunn. (Dagbladet,…)

Osmundsens forsikringer høres jo betryggende ut. For oss som hjelpeverger for enslige mindreårige og som leder av et hjelpevergeprosjekt som nå drives på tredje året, fortoner virkeligheten seg imidlertid noe annerledes. Vi har etter hvert blitt presentert for et urovekkende antall saker hvor enslige mindreårige uttrykker sin fortvilelse over ikke å bli trodd på alder, og hvor hjelpeverger, advokater og mottaksansatte stiller spørsmål til det de mener er misvisende og uholdbare testresultater.

Dette er saker hvor vurderinger spriker. Ikke bare har vi observert store forskjeller mellom vurdering av skjelett- og tannalder. Ved bruk av ulike tanntester er det blitt fastsatt alder med opptil 15 års variasjon. Det stilles spørsmål til både den faglige forsvarligheten og hensynet til rettssikkerheten når en søker som blir testet til å være 19år på en test og 34 på en annen blir vurdert til å være et snitt på 25. Ofte er det ikke mulig å lese seg til om det i det hele tatt er tatt hensyn til feilmarginer ved beregning av alder. Og ved forskjeller i aldersvurdering mellom skjelett- og tanntest virker det som om det er mer alminnelig å legge eldste og ikke yngste alder til grunn for aldersfastsettelse. I flere saker har en eller flere parter, på vegne av den mindreårige, sendt inn klager og anmerkninger på aldersvurderingen. I noen tilfeller har også den mindreårige selv gitt uttrykk for sin fortvilelse skriftlig. Ingen av disse innvendingene har, så langt vi vet, blitt tatt hensyn til i saksbehandlingen.

Vi stiller oss derfor undrende både til selve testen og til måten testen fortolkes på og brukes i saksbehandlingen. Vi stiller spørsmål til hvorfor det er så viktig for Utlendingsdirektoratet å framholde alderstestens faglighet når det stilles spørsmål i nasjonale og internasjonale fagmiljøer til nettopp dette? For oss er det svært alvorlig at en gruppe barn og ungdom etter alt å dømme feilaktig blir vurdert som voksne. Hva innebærer dette for rettssikkerheten til denne gruppa mindreårige? Og hva med den omtalte tilliten til systemet? 

Vurdering av alder, nok en gang


Osmundsen grunngir ikke hva det er som sikrer alderstestenes faglighet og nøkternhet. Vi har derfor selv forsøkt å gå inn i den kritikken som etter hvert har vokst fram rundt alderstestene.

Vurdering av skjelettalder
Ved røntgenbildet av håndrot foretas det en sammenlikning med et referanseatlas utviklet av to nordamerikanske leger (Greulich & Pryle) i 1930 årene, med andre ord, for ca.70 år siden. Undersøkelsen som utviklingen av atlaset er basert på ble ikke utført på et bredt sammensatt utvalg, men på en gruppe overklasse amerikanere med europeiske røtter. I ettertid har denne metoden for å fastslå alder blitt kritisert av en rekke leger og forskere. Flere undersøkelser, foretatt i Nord Amerika og Europa, viser at barn generelt modnes stadig tidligere. I følge en barnelege kan skjelettet vokse såpass raskt at det er fullt utviklet før en person har fylt 16. Videre har flere studier vist at det er markante forskjeller i skjelettmodning til nordamerikanske barn av europeisk, afrikansk og asiatisk herkomst. I tillegg kommer forskjell i modning relatert til kjønn. I en tysk studie fant en at skjelettalder og eksakt alder bare korresponderte i 20-30% av tilfellene.

 På basis av eksisterende undersøkelser har The Royal College of Pedriatrics i Storbritannia og Riskhospitalet konkludert med at kronologisk alder ikke kan bestemmes ut fra vurdering av skjelettalder. Også andre land i Europa som tidligere benyttet seg av metoden, dvs. Tyskland, Sveits og Østerrike, har gått bort fra den.

Vurdering av tannalder
I et notat fra tannlegehøyskolen blir det vist til at aldersfastsettelse bygger på både kliniske vurderinger og statistiske metoder. Det påpekes at tannleger ut fra sin erfaring ofte med ”forbausende nøyaktighet” kan angi hvor gammel en pasient er. Notatet viser til at de statistiske undersøkelsene over utvikling av tenner som benyttes for aldersfastsettelsen, er meget anerkjente og omfatter to nordiske undersøkelser (Haaviko, 1970 & Kullman, 1992) samt en undersøkelse foretatt på svarte sørafrikanere (Nortje, 1983). Fordi resultatene fra den sistnevnte undersøkelsen ikke viser vesentlige variasjoner i forhold il de to nordiske, forsvares bruk av tabeller for nordiske materialer på andre etniske grupper.

Men er det forsvarlig, undres vi, å generalisere fra erfaringer gjort om tannutvikling i en norsk sammenheng til tannutviklingen hos individer og grupper som har vokst opp i svært ulike sammenhenger? Og hvor forsvarlig er det å dra slutningen om de nordiske testenes universalitet basert på en test gjort på svarte sørafrikanere? Vi har selv forholdsvis god kjennskap til vitenskapelige metoder, og vet at når en skal teste ut om noe gjelder på tvers av populasjoner så må en, innenfor en og samme undersøkelse, foreta den samme testen på ulike populasjoner. I tillegg må en hypotese testes ut i forhold til ulike variabler som kjønn, klasse, etnisitet osv. I denne forbindelse viser vi til uttalelser fra tysk forening i rettsmedisin så vel som forskere fra Sverige, Finland, Frankrike og USA hvor betydningen av en persons oppvekstmiljø, ernæring og etniske bakgrunn for tennenes utvikling blir understreket. Endelig kan det stilles spørsmål til i hvilken grad det tas høyde for betydningen av barnets alder for testenes presisjonsgrad. I følge en av forskerne hvis tabeller blir brukt i tanntesten, Kullman, er unøyaktigheten ved testene forholdsvis stor, en unøyaktighet som tiltar dess eldre barnet er.

Konklusjon


Hva betyr det at du ikke blir trodd? Bortsett fra å være en stor psykisk belastning kan dette føre til avslag på asylsøknaden, bortfall av skoletilbud og til mindre generell oppfølging. Og hva betyr det at en utenforstående myndighet tar seg den frihet å fastsette et nytt fødselsår for deg, som kan innebære at du plutselig har mistet 5-10 år av ditt liv? Hvordan er det i det hele tatt mulig å fastsette en persons alder når feilmarginene ved så vel håndrotsrøntgen som tanntest er så påviselig store?

For oss som verger er det uholdbart å være vitne til og akseptere de konsekvenser en feiltolkning av alder får for den mindreårige. Vi ber derfor myndighetene på det sterkeste om å sette i gang en uavhengig granskning både av testene og fortolkningene av disse. En gjennomgang av kommentarer og klager fra mindreårige, advokater, hjelpeverger og andre involverte instanser må være en del av en slik granskning. Det dreier seg rett og slett om rettssikkerheten og velferden til svært sårbare personer som det norske samfunn har fått i sin varetekt. Det dreier seg om hvordan vi behandler vår neste.

Kari Gaarder
Hilde Krogh
Juni 2005

Enslige mindreårige asylsøkere i 2013: Antall og opprinnelsesland.

I 2013 kom det 1070 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Det var en svak økning fra 2012 hvor det kom 980 enslige mindreårige.

I 2012 var 85 % av de mindreårige gutter, mens den prosentvise andelen gutter i 2013 lå på 80 %. I 2012 kom nær halvparten av de mindreårige fra Afghanistan. I 2013 kom 30% fra Somalia, mens 40 % av de mindreårige enten kom fra Afghanistan eller Eritrea. Mens det i 2013 var en nedgang i antall enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan sammenliknet med året før, var det en økning i antall mindreårige fra Somalia og Eritrea. (Kilde UDI: 11. 02. 2014)

Kan vergen bidra når barnet fyller 18 år?

Når en asylsøker eller flyktning fyller 18 år, løses representanten eller vergen fra vervet sitt. Asylsøkeren eller flyktningen kan likevel gi den ”gamle” representanten/vergen fullmakt til å representere vedkommende. Ved å klikke på tittlen over vil du finne du et fullmaktsskjema utarbeidet av en deltaker i Vergeforeningens prosjekt «Noen kjenner mitt navn» (2011-13) og inkludert i veilederen: Bosetting for enslige mindreårige (2013).
Read more…

Dobling i antall asylsøknader fra enslige mindreårige i juni 2011 i forhold til juni 2010

I juni i år kom det 79 nye enslige, mindreårige asylsøker. Dette er nær en dobling i forhold til juni 2010 da tallet var 40. Etter 1. halvår i år hadde 417 enslige mindreårige søkt asyl i Norge. Per 30. juni i fjor var tallet 392 – altså en svak økning. Asylsøkere fra Afghanistan utgjør fortsatt den største gruppen – 210 i år mot 188 i fjor. Den nest største økningen i antall asylsøknader – 72 i år mot 51 i fjor – gjelder somaliere.