Oktoberbarna – et spill for galleriet: En appell til stortingsrepresentanter

Kilde: Ungeafghanere EU

Skrevet av Daniel Dale Laabak, styremedlem i Vergeforeningen-Følgesvennen

Appell til stortingsrepresentanter og politiske partier på Stortinget: En enkel gjennomgang av hvor dere har feilet – og hva dere må rette opp i når det kommer til behandlingen av «Oktoberbarna».

Den 14.11.2017 fattet Stortinget følgende vedtak med 66 mot 44 stemmer:

Vedtak 25
Stortinget ber regjeringen sørge for at alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag, som gjelder enslige mindreårige asylsøkere som er henvist til internflukt og som har fått midlertidig opphold, blir vurdert på nytt. Instruks GI-02/2017 – Instruks om praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8 – enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt, oppheves med virkning for vurderingen av disse sakene. Endringen, om at mangel på omsorgspersoner, nettverk og/eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet skal ha betydning ved vurderingen av om det for enslige mindreårige asylsøkere skal gis ordinær tillatelse etter utlendingsloven § 38, skal gis virkning for vurderingen av disse sakene.

Endelig hadde politikerne tatt til fornuft. De hadde forstått at en rekke unge asylsøkere, primært afghanere, hadde fått urimelige vedtak fra UDI og UNE etter at man fjernet rimelighetsvilkåret ved henvisning til internflukt den 01.10.2016.

Basert på Stortingets vedtak denne dagen, sendes det kort tid senere ut et brev om utsatt iverksettelse til alle de som «kan» omfattes av Stortingets vedtak. Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Justisdepartementet vet ikke hvem som skal være omfattet av Stortingets vedtak, ut over det som fremkommer av vedtaket. Ungdommene som får brevet øyner et nytt håp. De får rett til å oppholde seg i Norge frem til hvordan sakene deres skal behandles blir nærmere bestemt.

Samtidig som vedtaket fattes i Stortinget, fortsetter flukten fra Norge. Ungdommer som nettopp har blitt 18 år er livredde for å bli sendt tilbake til Afghanistan. De legger ut på en ny flukt i Europa. Til Tyskland, Frankrike, Italia og Spania.

Den 11. desember slår VG opp: 

Forvirring om Aps returstopp: Listhaug har sendt 26 spørsmål til Stortinget

NRK og flere medier får tilgang til Listhaugs brev.  Spørsmålene hun har er:

  1. Hvordan skal vedtaket gjennomføres (forskrift eller instruks)?
  2. Hva skal en ny forskriftsbestemmelse si om betydningen av omsorgspersoner, nettverk og/eller ressurser?
  3. Skal forskriftsbestemmelsen også liste opp andre momenter/sårbarhetskriterier? Eventuelt hvilke?
  4. Skal det skilles klart mellom 16- og 17-åringer?
  5. Hva betyr «alle saker med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem til i dag»?
  6. Stortingets vedtak omtaler utlendinger som har fått «vedtak» etter 1. oktober 2016. Hvem omfatter dette?
  7. Er utlendinger som har fått formelle avvisningsvedtak av UNE omfattet?
  8. Gjelder Stortingets vedtak også personer som er uttransportert, personer som på annen måte har forlatt Norge og personer som er utvist?
  9. Er personer som har fått oppholdstillatelse i et annet Dublin-land omfattet?
  10. Hva ligger i «som er henvist til internflukt»? Er alle som på et tidspunkt er henvist til internflukt omfattet, enten det er UDI eller UNE som har gjort det?
  11. Omfattes saker hvor utlendingen har bodd hele eller store deler av sitt liv i andre land enn det land vedkommende er statsborger av?
  12. Hvordan skal utlendingsforvaltningen håndtere saker der vurderingen av den generelle sikkerhetssituasjonen har endret seg mellom 1. oktober 2016 og nå?
  13. Hva ligger i «som har fått midlertidig opphold»?
  14. Skal det lages en forskriftsbestemmelse som pålegger utlendingsforvaltningen å behandle saker fra utlandet?
  15. Skal sakene vurderes mens utlendingen fortsatt er i utlandet eller skal han/hun hentes tilbake til Norge?
  16. Skal reiseutgiftene for reise tilbake til Norge dekkes?
  17. Hvilket organ skal behandle sakene; UDI eller UNE?
  18. Skal utlendingsmyndighetene behandle sakene på nytt av eget tiltak eller skal utlendingen selv måtte be om ny vurdering?
  19. Kreves det lov- eller forskriftsendring dersom UDI skal pålegges å ta opp sakene til ny behandling av eget tiltak?
  20. Skal det settes i verk informasjonstiltak for å bidra til at de som er omfattet får vite om muligheten til å få en ny vurdering?
  21. Hvilket tidspunkt skal være utgangspunktet for den nye vurderingen?
  22. Hvilke etterfølgende opplysninger skal man kunne ta med i betraktning i den nye vurderingen?
  23. Hvordan skal innvandringsregulerende hensyn vektlegges?
  24. Skal det settes en frist for å be om ny vurdering? Hva skal fristen i så fall være?
  25. Skal det gis fritt rettsråd (advokat) i forbindelse med ny vurdering?
  26. Skal utkast til lov-/forskriftsendringer eller instruks sendes på høring?

Tillitserklæring om jeg ikke får svar, sier Listhaug til NRK.

Listhaug tolker manglende svar som en tillitserklæring fra Stortinget

Og den 13. desember kommer opposisjonens «tillitserklæring»:

Opposisjonen vil ikke svare på Listhaugs 26 spørsmål om returstopp

Opposisjonens brev til Listhaug
Opposisjonens brev til Listhaug
 Opposisjonen velger altså å ikke svare Listhaug. Hun får frie tøyler.

Stortingets vedtak er i følge Listhaug uklart. Hvem skal være omfattet? Hva skal ligge til grunn for en ny behandling av søknadene deres? Hva ligger det i at disse sakene skal bli «vurdert på nytt»? Den 5. januar spør NTB direktøren i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang, om hva han lurer på, og han svarer slik:

– Det er mange ting. Forslagene i Stortinget var veldig generelt utformet og det reiser mange nye spørsmål, blant annet hvilke grupper som faktisk skal omfattes.

De frie tøylene resulterer i at Justisdepartementet den 25.01.2018 kommer med pressemeldingen – «Oppfølging av Stortingets vedtak om enslige mindreårige asylsøkere». I ikrafttredelsesrundskrivet har departementet lagt føringer for hvordan behandlingen av disse sakene skal foregå. Endringsforskriften gir fasitsvar på de 26 spørsmålene Listhaug hadde til opposisjonen. UDI sitt rundskriv som delvis er unntatt offentlighet gir svar til saksbehandlere i UDI om hvordan de skal behandle sakene.

Konsekvenser:

  • 35 mindreårige som er henvist til internflukt av UDI, har fått internflukten «fjernet» ved klagebehandling hos UNE.  Disse er ikke omfattet av retten til en ny vurdering. UNE er uenige i at å fjerne internflukt fra vedtaket er i strid med forvaltningslovens §35 om å fatte vedtak til ugunst i klageinstansen, selv om det i praksis blir til ugunst i disse sakene. Dersom disse 35 søker på nytt, vil de få saken avvist hos UDI, og UDI vil sende avvisningsvedtaket til politiet for forkynning. Dersom søkeren nå er over 18 år, vil søkeren bli pågrepet av politiet og satt på Trandum for uttransportering – og dette har allerede skjedd. Dette på tross av at søkeren har fått brev fra UDI eller UNE om at han har utsatt iverksettelse av vedtaket sitt, og kan oppholde seg i Norge inntil videre.
  • De som har rømt fra Norge har fått klagen sin avvist av formelle årsaker hos UNE. UNE behandler nemlig ikke klager fra søkere som ikke befinner i landet. I disse sakene har UNE dermed ikke hatt anledning til å «fjerne» vilkåret om internflukt, da det ikke er fattet vedtak i klagesaken. Resultatet er at de som har reist fra Norge før UNE fattet vedtak i klagesaken «belønnes» med rett til en ny vurdering, fordi det er det siste vedtaket som er gjeldende – og i disse sakene vil det være UDI-vedtaket eller klageoversendelsen fra UDI som er det siste.
  • Mindreårige som aldri har bodd i Afghanistan, eller har bodd store deler av livet som flyktninger eller ulovlige borgere uten rettigheter i naboland som Iran og Pakistan blir ikke omfattet av retten til å få saken vurdert på nytt.
  • Personer som har rett til å søke på nytt som har rømt fra Norge til andre europeiske land er prisgitt at de har kontakt med voksenpersoner i Norge som forstår regelverket, og kan hjelpe dem med å søke.
  • Mindreårige som befinner seg i andre europeiske land får ikke oppnevnt en representant eller verge som kan ta seg av søknadsprosessen for dem.

Saken om «Oktoberbarna» synes å ha vært et stort spill for galleriet. Stortingspolitikere klapper seg på brystet og lever i en tro om at de har ryddet opp. I praksis har de bare nok en gang skapt håp, som igjen er knust i tusen biter for mange av disse ungdommene. Ryktene om at politiet igjen er ute for å pågripe afghanske ungdommer har begynt å spre seg på mottakene, og med mindre denne appellen blir hørt vil vi etter all sannsynlighet nok en gang bli vitner til at ungdommer rømmer fra mottak i Norge til et liv på gaten i andre land i europa mens de venter på å få søke asyl der. 

Jeg appellerer derfor til Stortingspolitikerne: Vær så snill, ta affære nå. Dette er urettferdig og urimelig.

Ap-veteraner ber eget parti snu om oktoberbarna

Kilde: Dagbladet

Tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap) er blant dem som reagerer på Sylvi Listhaugs (Frp) nye regler for oktoberbarna. Ap’s nye innvandringstopp Masud Gharahkhani lover å se på saken.

KRITISK: Ap-veteranene Grethe Fossum og Bjørn Tore Godal er kritiske til oppfølgingen av oktoberbarna-vedtaket, og ber om oppmyking. Foto: Privat, NTB Scanpix

KRITISK: Ap-veteranene Grethe Fossum og Bjørn Tore Godal er kritiske til oppfølgingen av oktoberbarna-vedtaket, og ber om oppmyking. Foto: Privat, NTB Scanpix

Read more…

Hevder UNE begår saksbehandlingsfeil i EMA-saker

Kilde: Nrk

Professor emeritus i offentlig rett ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, hevder en rekke vedtak fra Utlendingsnemnda inneholder saksbehandlingsfeil.

Jan Fridthjof Bernt
KRITISK: Professor Jan Fridhtjof Bernt mener UNE ikke kan treffe vedtak som er til skade for klageren uten å begrunne det.FOTO: VIDAR RUUD / NTB SCANPIX

Read more…

Nye regler for de såkalte oktoberbarna i fbm tidsbegrensede tillatelser etter utlendingsforskriften § 8- 8 og 8-8 a

Vergeforeningens sammendrag og kommentarer.
Den 22.01.18 kom en ny instruks fra Justisdepartementet med endringer i utlendingsforskriften § 8- 8 og en midlertidig utlendingsforskrift 8 -8 a. Endringene trådte i kraft 01.02.18. I rundskriv G-03/2018 kan man lese mer om endringene. Forskriftsendringen bygger på Stortings vedtak av 14.11.17 om å innføre såkalte sårbarhetskriterier i vurderingene for enslige mindreårige om hvorvidt det skal gis en tidsbegrenset tillatelse jf. utlendingsforskriften § 8- 8, frem til fylte 18 år, eller en ordinær tillatelse jf. utlendingsloven § 38 uten slik tidsbegrensning. Det gjelder altså enslige mindreårige asylsøkere som har fylt 16 år på tidspunkt for UDIs vedtak og hvor utlendingsmyndighetene mener at eneste sterke menneskelige hensyn er usikker/uforsvarlig omsorgssituasjon ved retur.

Ny behandling jf. midlertidig utlendingsforskrift § 8-8 a

En begrenset gruppe enslige mindreårige asylsøkere får søke om å få saken sin behandlet på nytt. Søknaden må være fremmet innen 2. mai 2018. De det gjelder må altså sende søknad til Utlendingsdirektoratet (UDI) innen 90 dager etter at endringene tredde i kraft. Alle gis fritt rettsråd (advokat).
 .
Informasjon om søknadsprosessen finner dere her: Søknadsskjema for ny behandling finner dere her: Merk: Søknaden kan avvises hvis det ikke oppgis DUF nummer og kontaktinformasjon til søker eller representanten (sistnevnte gjelder kun søkere under 18 år, som befinner seg i Norge)

 .

Kriteriene den mindreårige må oppfylle for å saken behandlet på nytt er følgende:

De som kan søke på nytt, er de som
  • fikk vedtaket mellom 1. oktober 2016 og 1. februar 2018,
  • har fått en tidsbegrenset oppholdstillatelse fram til fylte 18 år (det er vist til utlendingsforskriften § 8-8) og
  • er i siste vedtak (enten det er UDI eller UNE) blitt henvist til internflukt i hjemlandet (det er vist til utlendingsloven § 28 femte ledd)
Som oftest vil internfluktsstedet være Kabul, men vi har sett eksempler på internflukt til Herat og Mazar- e- sharif også.

Merk:

  • De som har fått vedtak fra UNE, hvor klagen avslås av formelle grunner (uten realitetsbehandling), for eksempel at enslig mindreårig ikke lenger er i Norge, vil kunne være omfattet hvis de tidligere er henvist til internflukt av UDI.
  • De som ikke er henvist til internflukt av UDI i opprinnelige vedtak, kan likevel være omfattet hvis de er henvist til internflukt i klageoversendelsen, for eksempel fordi sikkerhetssituasjonen har forverret seg under klageoversendelsen. Det forutsetter at UDIs vedtak er siste realitetsbehandlende vedtak.
  • De som har rukket å fylle 18 år på tidspunkt for UNEs vedtak og får endelig avslag, kan likevel være omfattet hvis de er henvist til internflukt i vedtaket.
Vi ser at den nye forskriften faller svært uheldig ut for en del grupper. Blant annet for dem som har levd mesteparten eller hele livet sitt i eksil i Iran eller Pakistan. I slike tilfeller gjør forvaltningen en returvurdering opp mot Kabul eller andre trygge byer, og ikke opp mot mindreåriges opprinnelige hjemsted. Forvaltningen mener at denne gruppen uansett har manglende tilknytning til Afghanistan, og at det derfor ikke spiller noen rolle om man vurderer beskyttelsesbehov opp mot hjemsted eller en tryggere by. For eksempel vil en mindreårig fra Helmand få beskyttelsesbehovet vurdert opp mot Kabul eller andre trygge byer. Det betyr at de med svakest tilknytning til Afghanistan ikke blir henvist til internflukt etter utlendingsloven § 28 femte ledd (internflukt), selv om de i utgangspunktet kommer fra utrygge områder. De faller derfor utenfor muligheten til å søke om ny behandling. Et annet problem er dersom saken er realitetsbehandlet av UNE – da er det UNEs vedtak som gjelder. Ifølge kommunikasjonsdirektør i UNE har 35 mindreårige blitt henvist til hjemstedet av UNE , selv om UDI i sitt vedtak henviste til internflukt.

Vurdering etter midlertidig utlendingsforskrift § 8-8 a:

 

  • Det er lav terskel for å søke om ny behandling, men de som ikke oppfyller kriteriene vil avvises. De kan klage til UNE, men har ikke rett på gratis advokathjelp ift. dette.
  • De som har en ordinær søknadsprosess i utlandet, men ønsker å sjekke om de oppfyller kriteriene, kan ringe til UDI for å få sjekket det. Hvis UDI ber om at vedkommende søker, kan man si at en søknad er en anmodning om å få saken behandlet i Norge, og at vedkommende først ønsker å sjekke om han/hun oppfyller kriteriene.
  • Kontaktpersoner kan få informasjon om saken med søker i en konferansesamtale med UDI, hvor søker samtykker muntlig.
  • Kontaktpersoner kan få informasjon om saken/ innsyn i saken med skriftlig fullmakt fra søker og kopi av ID.
  • Mindreårige kan gi muntlig samtykke, men har ikke rettslig handleevne til å gi skriftlig fullmakt.
  • Søkere som har fylt 18 år har ikke rett på representant.
  • Søkere som er mindreårige i Norge har rett på representant.
  • Søkere som er mindreårige i utlandet har foreløpig ikke rett på representant
  • For sårbarhetskriteriene i utlendingsforskriften § 8-8, se lenger ned.
  • Ved ny behandling skal UDI likevel ta utgangspunkt i søkers alder på tidspunkt for UDIs første vedtak. Alle som er omfattet vil derfor bli vurdert som barn.
  • De som er i utlandet kan søke mens de er i utlandet. Det gjelder ikke de som har fått opphold i andre medlemsland.
  • Hvis søkeren får avslag på nytt av UDI, kan vedtaket påklages til UNE, ved hjelp av advokat.
Rett til representant og advokat
De enslige mindreårige som er under 18 år, og som befinner seg i Norge, har rett på å få oppnevnt representant, hvis de ikke allerede har. Alle som får bekreftet at de kan få saken behandlet på nytt, har rett på fri advokat under hele saksbehandlingen. De har også rett på å klage et eventuelt avslag til UNE. Mindreårige som befinner seg i utlandet har ikke rett til å få oppnevnt representant. Av erfaring vet vi hvor ulik kvalitet det er på det arbeidet advokatene utfører for asylsøkere. Vi mener derfor det er viktig at representantene både søker og påser at det i tillegg til selve søknaden, blir sendt inn noe skriftlig i fht momentene UDI nå skal vurdere. Det skal gjøres en helhetlig vurdering. Det kan også være helseopplysningersom bør sendes inn, eller andre forhold vi bør påpeke. UDI skal oppnevne advokat til alle søkere som fyller vilkårene for ny behandling. Hvis tidligere advokat fremdeles er del i UDIs advokatordning, vil UDI oppnevne denne advokaten. Eventuelle telefonnummer og e-post som søkeren har oppgitt til UDI skal oppgis til advokaten.
Advokaten må gjøre følgende:
  • gjennomføre klientsamtale med asylsøkeren så snart som mulig, og
  • innhente og oversende nye opplysninger som kan ha betydning for den nye vurderingen.

Nye sårbarhetskriterier i utlendingsforskriften § 8-8

Ved vurderingen av om det skal gis en tidsbegrenset tillatelse etter første ledd eller en tillatelse etter lovens § 38, skal blant annet følgende momenter nå vektlegges:
a) barnets alder,
b) hvilke språk barnet snakker,
c) barnets fysiske og psykiske helsesituasjon,
d) barnets behov for stabilitet og kontinuitet,
e) barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i hjemlandet og i Norge,
f) barnets omsorgssituasjon i Norge,
g) den sosiale og humanitære situasjonen ved retur,
h) om barnet henvises til internflukt og mangler omsorgspersoner, nettverk eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet,
i) om barnet har vært utsatt for menneskehandel, overgrep eller omsorgssvikt,
j) medgått saksbehandlingstid, med mindre barnet selv har bidratt til at saken ikke er avgjort tidligere.
Å begrense tillatelsens varighet, slik at den gjelder til utlendingen fyller18 år, skal være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.
Se ikrafttredelsesrundskrivet under for mer utfyllende kommentarer for hvert moment.

Flukten fra Norge

Kilde: Dagbladet

PÅ FLUKT: «Armin» prøver å komme seg ut av Norge. Målet er Spania. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet

16 år gammel flyktet «Armin» fra Afghanistan. Nå er han på flukt igjen, denne gangen fra norske myndigheter.

(Dagbladet): Bladene regner i den kalde oktobervinden. På en busstopp i en anonym småby et sted i landet stiger «Armin» inn i bussen som skal frakte ham over riksgrensa til Sverige.

For to år siden flyktet han til Norge fra Afghanistan. Nå er han blitt 18, og flykter igjen – ikke fra Taliban, men fra norske myndigheter.

–Da avslaget fra UNE kom, skjønte jeg at jeg måtte dra med en gang, ellers kommer politiet, og tvinger meg til Kabul, sier 18-åringen på gebrokken dialekt.

Read more…

Regjeringen ofrer ungdommer for symbolpolitikk og måltall

Kilde: Dagbladet

VENTER: 302 ungdommer står i fare for å bli hentet av politiet og sendt tilbake til landet de flyktet fra når de fyller 18 år, nesten halvparten av dem allerede i høst. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten / 

NTB Scanpix

Antall ungdommer som skal sendes ut er rekordhøyt i år, simpelthen fordi denne regjeringen har rekordhøye måltall for tvangsreturer.

Meninger

Rekordmange ungdommer i Norge gruer seg til den dagen de fyller 18 år. 302 ungdommer skal oppbevares her til de runder 18, for så å sendes tilbake til det de flyktet fra. 130 av dem står i fare for å bli hentet av politiet allerede i høst, mange av dem nå i oktober. Flertallet av dem er fra Afghanistan. Flere har et reelt behov for beskyttelse.

Read more…

Grovt misbruk av empiri om mindreåriges opplevelse av aldersundersøkelsen

Kilde: Minervanett

skrevet av

Hilde Krogh, leder i Vergeforeningen Følgesvennen 

Ine Johannessen, nestleder i Vergeforeningen Følgesvennen

Vergene skal ikke sette sin egen samvittighet til side.

I en artikkel på Minervanett med tittelen «Verger opptrer som asylaktivister» bruker journalist Lars Akerhaug løsrevne sitater fra en masteroppgave i sosialantropologi som underlag for sitt argument om at vergene i aldersfastsettingssaker kjemper en kamp for asylsøkerbarn. Han hevder videre at dette faller utenfor deres mandat.

Read more…