Vergeforeningen: – Unge asylsøkere sender ikke penger hjem

Regjeringen skal innføre elektroniske betalingskort for asylsøkere i mottak. Begrunnelsen er å hindre at enslige mindreårige sendes av foreldre som forventer at barna skal skaffe penger til familien, eller at andre asylsøkere sender penger til slekt i hjemlandet.

Ine Johannessen, nestleder i Vergeforeningen Følgesvennen er selv verge for fem gutter fra Afghanistan som bor på mottak og mener virkeligheten ikke stemmer med påstandene fra regjeringen. Hun slår i bordet med foreningens egen undersøkelse fra 2016.

Den viser at fem av 571 afghanske mindreårige i 2014-2015 sendte penger til familie. Konklusjonene i undersøkelsen er basert på svar fra 25 verger med tilsammen 1100 oppdrag, som representerer både asylsøkere og bosatte afghanere.

– De aller fleste unge asylsøkere sender ikke penger hjem. Påstanden er kun et forsøk på å mistenkeliggjøre og rettferdiggjøre nye innstramninger. Skal virkelig skattepengene brukes til betalingskort, til å løse et problem som ikke eksisterer? Det er tull, sier hun.

Pengene går til poteter og ris

Farhad Senzai (16) fra Afghanistan bor på asylmottak på Litlabø på Stord. Han har vært i Norge i to år og kjenner ikke til noen som bruker pengene de får på familie i hjemlandet.

– Jeg har ikke kontakt med familien min, jeg vet ikke hvor de er eller om de lever. Jeg kjenner heller ingen som sier at de sender penger hjem. Vi har det veldig vanskelig med pengene vi får. Hvis jeg skal spise ordentlig mat hver dag, har jeg ikke nok penger til en måned, sier han.

Johannessen ser at guttene hun representerer lever på poteter, ris, tomatsaus og bønner, og at de hjelper hverandre når en er blakk. Hun mener den månedlige pengesummen de mottar ikke gir rom for å sende penger noe sted.

– Vergene for bosatte mindreårige flyktninger har dessuten oversikt over bankkontoene og vet hva pengene går til, sier hun.

Hun mener det er uriktige oppslag i NRKsom er bakgrunn for myten om at unge asylsøkere presses til å sende penger hjem. Hun påpeker at UNICEF i et oppslag i Aftenposten klaget på at rapporten ble brukt feil.

– Selv om det ikke er utbredt å sende penger hjem i asylsøkerfasen, trenger det ikke utelukke at de i framtida har lyst å hjelpe familiemedlemmer dersom de får bli i Norge, sier hun.

Sparte 50 000 kroner

Ulf Rogneby i Otreras omsorgssenter på Roa, har hatt omsorg for tretti enslige asylsøkere de siste to årene. Nå er omsorgssenteret tomt, fordi det ikke kommer noen unge asylsøkere.

– Av de barna som bodde på mottak hos oss var det kun en som systematisk sendte penger hjem. Han brukte selskapet Western Union, som gjør det mulig å sende penger til land hvor bankvesenet ikke er helt operativt. Han sendte 50 000 kroner på to år, sier Rogneby.

Han forteller at den afghanske gutten fikk seg butikkjobb på fritiden og brukte det han tjente på å sende til mor og søster, som oppholdt seg i Pakistan og som nå er kommet til Norge på familiegjenforening.

– Min holdning til betalingskortene som skal innføres, er at det er en fordyrende byråkratisk ordning. Det skaper en stor utgift for at staten skal kontrollere noe de ikke kan kontrollere. Å sende penger hjem er legitimt, så lenge ungdommene skaffer pengene på en redelig måte. Jeg kjenner ikke til at noen av guttene som har bodd hos oss har vært presset av familien i hjemlandet til å dra, sier Rogneby.

Ingen kommer på bestilling

Erling Segelstad, barnevernkonsulent i Ringsaker kommune drev tidligere mottaket for enslige mindreårige asylsøkere i Brummundal. Han er opprørt over planen med betalingskort. Han mener det hadde blitt ramaskrik om det hadde blitt foreslått på barnevernsinstitusjoner.

– Jeg har møtt hundrevis av unge asylsøkere. Ingen har gitt uttrykk for at de kommer til Norge på bestilling. De som tror at foreldre sender barna sine på livsfarlige reiser gjennom Taliban-land for kynisk å berike seg, har et menneskesyn som er hinsides. Jeg har heller ingen ting til overs for at vi setter oss til moralsk dommer og klager over at en ung asylsøker vil lette situasjonen for familiemedlemmer i nød. Det kan ikke være annet enn småpenger de i så fall legger til side. 3080 kroner i måneden skal dekke alt, mat, klær, mobil, lege. Problemet er heller det dårlige kostholdet til de unge asylsøkerne, fordi de har så lite penger, sier han.

Vil ha debatt

Forsker Marie Louise Seeberg ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved HiOA etterlyser en debatt om betalingskortene. Hun viser til at Finland nylig har tatt i bruk en løsning med betalingskort som har blitt framstilt som en inkluderende og positiv løsning for både asylsøkere og finske myndigheter.

– En uavhengig evaluering av den finske ordningen ville være av interesse også for norske myndigheter. Om betalingskort er en god løsning eller ikke handler ikke bare om «kort eller kontant». Like viktig er det om systemet setter begrensninger for hvordan man bruker kortet, og ikke minst hvordan det kan brukes som utlendingskontroll. Jeg etterlyser en bredere debatt om dette, der både argumenter fra fattigdomspolitikk og innvandringspolitikk kommer fram, sier hun.