19.01.15: Vergeforeningen på stortinget

Innledningsvis vil jeg gjerne si noe om hvordan vi har opplevd tilstanden for de enslige mindreårige i det året som har gått. Før jeg går videre til å si noe om våre to hovedanliggender.

I 2015 førte krig og uroliheter til at mange barn og unge ble tvunget til å legge ut på flukt alene. De aller aller fleste har et reelt beskyttelsesbehov. Dette gjelder også de afghanske mindreårige som i pressen får/ det brukes en retorikk overfor afghanske mindreårige som Vergeforeningen Følgesvennen er sterkt uenig i. De flykter også fra krig og vi er uenig i Listhaugs påstander om at afghanske gutter sendes til Europa og Norge for å brukes som ankerbarn og for å sende penger hjem. Måten norske myndigheter taklet ankomstene av enslige mindreårige asylbarn har ikke vært bra.

 Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at jeg skulle oppleve å se barn bli behandlet på denne måten i Norge. Barn som har vært alene på flukt i måneder og år, noen helt ned i 10 års alderen, stuet inne på et illeluktende og overfylt venterom hos PU i flere døgn, uten omsorg og ordentlig mat eller mulighet for å få vasket seg. Der overnattet de på det harde steingulvet, og hver gang døra åpnet seg og vi skulle hente ut et barn for å bli registrert, kom det mange andre stormende til og bønnfalte om at det snart måtte være deres tur.Ingen informasjon ble gitt, noe som forsterket barnas usikkerhet og fortvilelse.

Barn som åpenbart var 12-13 år gamle har av PU fått oppjustert alderen til 15 år, med den begrunnelsen at det ikke var flere plasser ved omsorgssentrene. Konsekvensen er at unge barn som har et spesielt stort behov for omsorg befinner seg på mottak for ungdommer mellom 15 og 18 år, hvor omsorgen kan være svært mangelfull.

Etter stort påtrykk fra ulike organisasjoner og fra mediene, ble det åpnet for overnatting på nærliggende mottak og andre akuttinnkvarteringsløsninger. Dette førte til det reneste kaos og logistikken kollapset. Barn forsvant og ble ikke gjenfunnet da de skulle registreres. Noen forsvant ut vinduet hos PU.Jeg tror ingen per dags dato har den fulle oversikten over om alle har blitt gjenfunnet.

 Søsken ble splittet og sendt til ulike mottak, likeledes ble barn skilt fra tanter, onkler og besteforeldre. Måten de har blitt behandlet på må nødvendigvis ha ført til ytterligere traumatisering.

% | % | % | %