Betydelige innstramninger er allerede innført for enslige mindreårige asylsøkere

Under følger en redegjørelse sendt til stortinget fra Vergeforeningen Følgesvennen vedrørende betydelige innstramninger som allerede i det skjulte er effektuert overfor enslige mindreårige asylsøkere. 

Oslo, 05. 06. 2016

Flere innstramninger er allerede innført i det skjulte for enslige mindreårige asylsøkere
Sterk økning i avslag på søknader om beskyttelse 

Vergeforeningen ser nå at stadig flere mindreårige, så unge som ned i 12-13 årsalderen, får avslag på søknaden om beskyttelse. Utlendingsdirektoratet begrunner sine avslag til afhganske barn med at det ikke foreligger beskyttelsesbehov. UDI er også av den formening at ingen risikerer tvangsrekruttering til Taliban, eller å bli utsatt for forfølgelse. Dette har sammenheng med at norske myndigheter nå velger å «friskmelde» stadig flere områder i Afghanistan til tross for at sikkerhetssituasjonen har blitt sterkt forverret den siste tiden. Norske myndigheter holder fast på dette, til tross for at UNHCR den 19.04.16 lanserte en rapport med nye retningslinjer for vurdering av beskyttelsesbehovet for afghanske asylsøkere. Her dokumenteres det at barn tvangsrekrutteres av alle parter i konflikten over hele landet. UNHCR Eligibility Guidelines for Assessing the International Protection Needs of Asylum-Seekers from Afghanistan.
http://www.refworld.org/docid/570f96564.html
UDI er pålagt etter utlendingsloven § 28 tredje ledd, Grunnlovens § 104 og Barnekonvensjonen å foreta en barnesensitiv vurdering av beskyttelsesbehovet. Dette innebærer også en konkret vurdering av situasjonen for barnet ved retur, noe vi ser UDI ikke har gjort i en rekke saker den siste tiden hvor de har avslått søknaden om beskyttelse.
For oss representanter og verger er det en helt surrealistisk opplevelse å lese vedtakene som i disse dager gir avslag på beskyttelse til enslige mindreårige asylsøkere. Vi vet at norske myndigheter underslår de faktiske forhold.
I stedet for beskyttelse, innvilger UDI nå 1-års midlertidig opphold etter § 38 femte ledd. I 2010 lempet Stoltenberg-regjeringen på begrensningene som ligger i denne hjemmelen og tillot bosetting av enslige mindreårige. Dette er trukket tilbake av nåværende regjering. Noe som i sin tur betyr at de det gjelder fratas retten til å bli bosatt i en kommune slik som de andre barna de bor sammen med på omsorgssenteret. Det er svært vanskelig for de mindreårige å fremskaffe identitetsdokumenter som kan føre til opphevelse av begrensningen som ligger i en slik tillatelse. Ved den afghanske ambassaden blir det ikke utstedt pass til afghanske borgere med mindre de kan fremlegge et underlagsdokument. Noe de selvfølgelig ikke har. For barn og unge som befinner seg ved omsorgssentre eller mottak langt unna Oslo, vil en eller flere reiser dit bli svært kostbart.
Barnet får ingen økonomisk støtte til dette, og vergene får heller ikke dekket sine utgifter ved å følge barnet til ambassaden. Ingen tar ansvar og barnet settes i en umulig og lite hensiktsmessig situasjon. Dette gagner ingen.
Vergeforeningen har henvendt seg til Barneombudet og bedt ombudet om å gå i dialog med Justisdepartementet om hvordan de begrensningene som ligger i denne hjemmelen skader barns muligheter til utvikling og sosialisering.

Økt bruk av begrensede tillatelser uten mulighet for fornyelse
Vergeforeningen er svært bekymret over den sterke økningen vi ser i 2016, når det gjelder bruk av begrensede oppholdstillatelser uten mulighet for forlengelse, etter § 8 – 8 i Utlendingsloven. Enslige mindreårige asylsøkere som har fylt 16 år på vedtakstidspunktet og som ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan gis oppholdstillatelse fram til fylte 18 år. Da må de forlate Norge. Skadevirkningene av en slik tillatelse for de som rammes, er meget vel dokumentert i de ulike høringsuttalelsene vedrørende regjeringens foreslåtte innstramningsforslag samt i Margreth Olins film «De andre».
Av de 510 vedtakene UDI fattet for enslige mindreårige asylsøkere i perioden januar – april 2016, var 18 av disse med begrensninger uten mulighet for fornyelse, etter § 8- 8. De skal deporteres tilbake til hjemlandet. Disse barna er nå dypt fortvilet, redde, i dårlig psykisk forfatning, uten framtidshåp og det er ikke mulig å motivere dem til noe som helst. De skal motiveres til retur som det heter, men det er svært vanskelig all den tid de frykter for livet sitt i hjemlandet. Disse barn har ikke rett til å bli bosatt og de blir værende på mottak, mens de ser venner flytter til kommuner og starter livene sine der. Vi ser at det vil bli svært tungt å arbeide som verge for dem som nå er fratatt alt håp. Enda er dette bare statistikken for de første fire månedene i 2016. Hva antallet vedtak etter § 8 – 8 til slutt vil ende på, er det for tidlig å si noe om, men vi frykter en betydelig økning i denne type vedtak.
Til sammenlikning ble det innvilget 15 slike tillatelser av de totalt 1165 vedtakene som ble fattet gjennom hele året i 2015. Økningen i antall tidsbegrensede tillatelser uten mulighet til forlengelse fra i fjor til i år, er dramatisk, den er på godt over 50 prosent. Vi stiller spørsmål til hvilke føringer regjeringen har gitt med hensyn til bruk av denne paragrafen.

Opptrapping i bruken av medisinske aldersundersøkelser
I stedet for å revurdere sin bruk av de medisinske aldersundersøkelsene etter at Redd Barna og NOAS lanserte sin rapport 30.mars 2016, har UDI trappet opp bruken av aldersundersøkelser. Rapporten konkluderte med at UDI bryter utlendingsloven ved å sende så og si alle mindreårige til aldersundersøkelse. Det er Vergeforeningens erfaring at myndighetene blant annet bruker en meget kritisert aldersvurdering til å unnta barn fra realitetsbehandling i Norge, sende dem til andre land i Europa hvor noen av dem blir internert når de kommer frem, plassere mindreårige på voksenmottak hvor de blir overlatt til seg selv og la de mindreårige som ikke er såkalt Dublinere, komme bakerst i køen for intervju.

Lang behandlingstid i UDI fører til flere avslag
Enslige mindreårige som søkte beskyttelse i Norge sommeren og høsten 2015, opplever å vente mer enn åtte måneder før de kommer til asylintervju. Etter dette er det helt uvisst når de får svar på søknaden.
Det er ikke uvanlig å vente i mer enn seks måneder, noen venter sågar opptil ett år etter asylintervjuet, før de får svar. Dersom den mindreårige fyller 18 år før vedtak er fattet i saken, vil han eller hun få behandling som en voksen, og dermed er sjansen stor for at for eksempel afghanske gutter får avslag og deporteres til internflukt i Kabul. Den lange ventetiden slår nå ut til regjeringens fordel og er med på å begrense antallet unge mennesker som får oppholdstillatelse i Norge.

Lave ankomster av enslige mindreårige så langt i 2016
I perioden første januar til slutten av april 2016, søkte 121 enslige mindreårige asylsøkere beskyttelse i Norge. Tallet fra den samme perioden i fjor er 293. Tilbakemeldinger fra vergene tyder på at det også i mai har kommet svært få mindreårige til Norge.
Europas stengte grenser og interneringen av asylsøkere i Hellas har satt en effektiv stopper for også de mindreårige.
Slik Vergeforeningen ser det, har regjeringen gjennom sine føringer til Utlendingsdirektoratet, allerede i det skjulte innført flere tiltak som er med på å begrense antallet enslige mindreårige som får beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag i Norge i dag. Dette finner vi svært kritikkverdig, og vi ser det som vår plikt å informere våre folkevalgte om det som faktisk foregår. Vi snakker om barn som har vært utsatt for vold og overgrep av ulik art, ikke bare på reisen, men også i hjemlandet. Det er nettopp derfor de søker om beskyttelse.

Med hilsen

Hilde Krogh
Leder, Vergeforeningen Følgesvennen

Ine Johannessen, Nestleder Vergeforeningen Følgesvennen