Ny veiledning for samarbeid mellom advokat og hjelpeverge

Siden advokaten etter stykkprisen kun får godskrevet 3 timer i første instans, så skal
hjelpevergen være forsiktig med å kontakte advokat i ventetiden mellom intervju og vedtak.
Her skal det imidlertid beskrives noen typetilfeller der hjelpevergen bør vurdere å kontakte
advokaten.
16 http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={0A9173CF-19E3-41A2-B815-236F83CBB1B8}#_Toc159226722
5.1 EMA kommer med nye opplysninger til asylsøknaden
Hjelpevergen bør kontakte advokat dersom EMA kommer med nye opplysninger. Vanligvis
vil slike opplysninger være knyttet til:
• situasjonen før avreise,
• flukten/reiseruten,
• dokumenter oversendt fra hjemlandet
• helsemessige eller andre forhold som har oppstått mens i Norge, eller
• ny hendelser i hjemlandet som øker frykten for retur
Advokaten vil kunne drøfte betydningen av opplysningene sammen med hjelpeverge og
EMA. Advokaten vil i den sammenheng ofte ha behov for å vite:
• grunnen til at opplysningene ikke har fremkommet tidligere, og
• hvorvidt det er behov for/mulig å innhente dokumentasjon om dette fra hjemlandet
Dersom de nye opplysningene gjelder helsemessige forhold, så skal disse dokumenteres med
erklæring fra lege eller psykolog i tråd med retningslinjer som Sosial- og helsedirektoratet har
utformet (Rundskriv IS-3/2003).17 Helseforhold vil som regel være relevant for asylsøknaden
dersom det gjelder en alvorlig eller livstruende sykdom der hjemlandet ikke kan tilby
forsvarlig behandling.
5.2 Lang saksbehandlingstid
Selv om lovgiver har gitt signaler om at saksbehandlingstiden i EMA-saker må kortes ned, så
kan det ta tid mellom intervju og til vedtak fattes.
Advokaten har et visst ansvar for å følge opp, samtidig som det er en kjensgjerning at
saksbehandlingen kan ta lang tid. Videre så vil ikke saksbehandleren på forespørsel fra
advokaten gi noen forpliktende opplysninger om når vedtak kommer til å bli truffet. Det er
derfor ofte både formålsløst og tidkrevende for advokaten å henvende seg til UDI om dette.
Advokaten skal i alle tilfelle ikke forventes å skulle presse eller mase på saksbehandler til å
foreta en raskere behandling av søknaden.
Dersom EMA har fått alvorlige helseplager kan dette imidlertid utgjøre et grunnlag for å
kunne gi påtrykk for en raskere behandling (i tillegg til at det kan være relevant for
beskyttelsesbehovet). Slike helseplager må i så tilfelle dokumenteres ved legeerklæring i
forkant av en henvendelse til UDI. Erklæringen må utformes i tråd med retningslinjene i
Rundskriv IS-3/2003.18
UDI stiller fra tid til annen saksbehandlingen av saker fra bestemte land eller regioner i bero i
påvente av notat om sikkerhetssituasjonen i området. Det gis som regel opplysning om
beslutning om berostillelse på UDIs nettsider. Beslutningen kan ikke påklages, men
advokaten kan anmode om at EMA med et åpenbart beskyttelsesbehov likevel bør tas til
behandling.

6. Prinsipper for å sikre at asylsøknaden behandles barnesensitivt
Under dette nye punktet i anbefalingene omtales prinsippet om at barns asylsøknader skal
underlegges et barneperspektiv. Å anlegge et barneperspektiv vil være i tråd med
Justisdepartementets forutsetninger om at hjelpevergens overordnede oppgave er å ivareta
EMAs rettssikkerhetsgarantier. Hjelpevergens nærhet til EMA gjør at de ofte vil ha særlige
forutsetninger for å registre og påtale tilfeller der saksgangen ikke fremstår som betryggende.
Hjelpevergens kjennskap til de prinsippene som omtales nedenfor vil gjøre det enklere både å
identifisere og videreformidle slike tilfelle til advokat.
17 Rundskriv IS-3/2003: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00002/IS-3_2003_2152a.pdf
18 Rundskriv IS-3/2003: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00002/IS-3_2003_2152a.pdf
6.1 Hva menes med saksbehandling med et ”barnesensitivt” perspektiv?
Med ”barnesensitiv saksbehandling” menes både at prosessen og vurderingen av
beskyttelsesbehovet skal hensynta til de særlige utfordringer som barn kan ha. Prinsippet har
derfor både en prosessuell (hvordan å få rett) og materiell (hva en har rett til) side. Den
prosessuelle siden angår barns rett til å bli møtt og kommunisere på en måte som oppleves
som trygg og forståelig. Den materielle siden angår myndighetenes plikt til å anerkjenne at
barn kan bli forfulgt av andre grunner og på andre måter enn voksne.
6.2 Betydningen av hjelpevergens kjenneskap til prinsippene
I EMA-saker står hjelpevergene i en særlig stilling til å sikre at barneperspektivet blir
anvendt. Hjelpevergen blir oppnevnt før advokat. Det er også bare hjelpevergen som sitter
sammen med EMA under intervju med UDI og ved en eventuell alderstest. Det kan derfor
være avgjørende for ivaretakelsen av EMAs rettssikkerhetsgarantier at hjelpevergene er klar
over prinssippene for en betryggende behandling i asylsaker som gjelder barn, og dermed
settes i stand til å registrere og videreformidle mulige brudd til advokaten. Det er først og
fremst de prosessuelle prinsippene der hjelpevergen kan spille en særskilt rolle i å
videreformidle mulige brudd til advokat. De materielle prinsippene vil ikke bli omtales i det
følgende.19
6.3 Hvilken rettskildestatus har de prosessuelle prinsippene?
Utlendingsforskriften og UDIs Rundskriv om behandling av søknader fra barn har
implementert flere av de prinsippene omtalt i den internasjonale flyktningretten at skal sikre
en barnesensitiv saksbehandling. UDI har også utarbeidet Interne Meldinger, men disse er
ikke bindende for saksbehandlerne.20
En utfyllende og samlet oversikt over de internasjonale prinsippene er å finne i anbefaling fra
FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) fra 2009.21 UNHCRs anbefalinger gjelder ikke
på samme måte som norsk lov. Norske myndigheter plikter imidlertid å samarbeide med
UNHCR om implementeringen av alle deres anbefalinger, jf utlendingsloven § 98.
Det vil som regel eller alltid være i EMAs interesse at samtlige av UNHCRs anbefalinger blir
fulgt. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at advokaten kan ha vanskeligheter med
å få gjennomslag for at UDIs skal følge anbefalinger fra UNHCR som ikke er tatt inn i det
norske regelverket. Det må derfor være opp til den enkelte advokat hvor mye tid som det er
hensiktsmessig å benytte på de av anbefalingene som ikke er implementert i norsk rett.
Prinsippenes status vil derfor bli omtalt fortløpende.
6.4 Prosessuelle prinsipper som sikrer en barnesensitiv saksbehandling
UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn fra 2009 angir at følgende prosessuelle prinsipper
skal anses som avgjørende for at asylsøknader fra barn underlegges en riktig behandling.
19 I utlendingsloven er imidlertid følgende bestemmelser sentrale: § 38 annet ledd bokstav a; § 29 annet ledd bokstav f; § 28
tredje ledd; § 38 tredje ledd. Og i utlendingsforskriften: § 8-8 Begrenset oppholdstillatelse til enslige mindreårige asylsøkere
over 16 år som får opphold på grunn av mangel på forsvarlig omsorg ved retur. Se også barnekonvensjonen som er gjort til
norsk lov: 1989-11-20.
20 Utlendingsforskriften § 17-1 a Begrunnelse i vedtak om barn, § 17-3 Høring av barn, § 17-4 Samtale med barn i asylsaker,
§ 17-6 Varslingsplikt til barneverntjenesten, § 17-18 Retten til fritt rettsråd, § 17-21 Registrering av asylsøknad, § 17-22
Registreringsbevis. Tre rundskriv angår direkte EMA-prosessen: RS 2005-049 (EMA i ankomstfasen), RS 2010-183
(Aldersundersøkelser), RS 2010-094 (EMA som blir 18 år før vedtak). Rundskrivet om medfølgende barn er mer utfyllende
og kan derfor også gi veileding: RS 2010-075 (medfølgende barn). Av praksisnotater og Interne meldinger: PN 2010-
024: (Behandling av EMA-saker og aldersvurderingen), IM 2010-044 (rutiner for gjennomføring av aldersundersøkelse), og
IM 2010-020V (Kvalitetsstandard EMA)
http://www.udiregelverk.no/~/media/Images/Rettskilder/Interne%20meldinger/IM%202010%20020/IM%202010%20020V%
20versjon%202.ashx. Intern melding om medfølgende barn kan også veilede, IM 2003-006 (Rutiner for medfølgende barn).
21 UNHCR’s anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html. Dette har sin støtte i
UNHCRs ”notat” om prosessuelle standarder ved behandlingen av asylsøknaden fra 2003.
Den relevante dato for når de prosessuelle prinsippene kommer til anvendelse er datoen da
barnet søker asyl, ikke dato for vedtak.22 Det vil si at asylsøkeren i følge UNHCR skal anses
som barn selv om han eller hun er blitt over 18 før UDI treffer vedtak i saken.

Prinsippene utgjør minstestandarder.
i. Saksbehandlingstid: prioritering og refleksjonstid
Prioritering: UNHCRs anbefalinger angir at søknader fra barn skal prioriteres. Prioritering
betyr redusert ventetid på hvert stadium av saksbehandlingen, inkludert avgjørelsen av
beskyttelsesbehov. UDIs retningslinjer om medfølgende barn angir også at saken skal
prioriteres i alle ledd, jf punkt 9.23
Praksis: UDI følger en praksis med at det raskt skal foretas intervju, men har dernest
imidlertid en lengre ventetid.
Refleksjonstid: UNHCR anbefaler at barnet skal, også før prosessen starter opp, sikres
tilstrekkelig tid til forberedelse og refleksjon, samt tid til å etablere tillit til hjelpeverge og
annet profesjonelle som bistår det, og til å følge seg sikker og trygg.24
UDIs intervju foretas normalt ca 6 uker etter registrering, noe som gir EMA en viss
refleksjonstid.
Dersom EMA skulle trenge mer tid bør hjelpevergen rette en begrunnet henvendelse til UDI
om dette. Slike grunner kan f eks være at hjelpevergen har vanskelig med å få EMA i tale, at
EMA har helsemessig problemer eller lignende.
ii. Oppnevning av hjelpeverge og advokat
UNHCRs anbefalinger går ut på at advokat oppnevnes straks og i alle tilfeller der det ikke er
åpenbart at søker er overårig. Barn har også rett til en fullmektig (advokat eller annen juridisk
bistand).25 Det bør i den sammenheng ikke knyttes sterke rettslige konsekvenser til stadfesting
av biologisk alder, da fokus for beskyttelsesbehovet er hvorvidt søkeren er å anse som
”umoden.”26 UDIs ordning har tidligere ikke vært fullt ut i samsvar med UNHCRs
anbefalinger, men nå oppnevnes hjelpeverge umiddelbart og møter ved registreringen hos
politi.27 Dette fremgår imidlertid ikke av UDIs retningslinjer, sml RS-2010-074 punkt 3.1.28
iii. Sporing
UNHCR anbefaler at barnets foresatte snarest bør spores. Sporingsforsøk bør dokumenteres.29
At UDI skal igangsette sporingstiltak fremgår av RS 2010-183 punkt 7.30 Det er ingen
eksplisitte krav til dokumentasjon på at sporing har vært forsøkt, men dette bør kreves av
advokat (eventuelt hjelpeverge dersom advokat ikke er oppnevnt). Hjelpeverge bør bistå i å
dokumentere når og hvordan EMA har samarbeidet om sporingstiltak.
22 Folkerettslig skilles det her mellom prosessuelle og materielle rettigheter. Når det gjelder spørsmålet om beskyttelse skal
gis, aksepterer UNHCR at alder ved vedtaksdato også kan være relevant. Men altså: det skal ikke råde tvil om at alder ved
søknadstidspunktet utløser prosessuelle rettigheter som tilkommer barn.
23 RS 2010-075 (medfølgende barn)
24 Avsnitt 66, i UNHCR’s anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html
25 Avsnitt 69 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i ExCom konklusjon no 107 avsnitt (g) (viii), samt CRC General Comment no 6 avnitt 33-38. Se
også UNHCRs Guidelines om enslige mindreårige asylsøkere avsnitt 4.2, 5.7, 83. og 8.5.
26 UNHCR Guidelines on Policies and Proceudres in Dealing with Unaccompanied Children Seeking Asylum February 1997
section 5.11.
27 ??
28 ”UDI Informasjon, veiledning og fritt rettsråd, samt tildeling av advokat i asylsaker, jf. utlendingsloven § 92 og
utlendingsforskriften §§ 17-17 til 17-20” http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7B824CF3C3-8EF3-42C4-97AE-
5E06B21DA542%7D
29 Avsnitt 68 i UNHCR’s anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html
30 ”UDI Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere – særlig om aldersvurdering”
https://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7BDDD59B15-F0E1-43E0-BD1C-42F015327D43%7D#_Toc267560252.
iv. Rett til å bli hørt
Alle asylsøkende barn har rett til å bli hørt. I UNHCRs anbefalinger gjelder det i
utgangspunktet ingen nedre aldersgrense da selv svært små barn er i stand til å forme egne
oppfatninger.31
Utlendingsforskriften § 17-3 slår fast at barns rett til å bli hørt også gjelder i asylsaker.32 UDIs
rundskriv om medfølgende barn legger opp til at det først og fremst er barn over 7 år som blir
hørt og at det for barn under 7 år skal foretas en skjønnsmessig vurdering av barnets
modenhet.33
v. Rett til privatliv og opplysning om taushetsplikt
Barn skal gis informasjon om sitt rett til privatliv og at offentlige tjenestemenn har
taushetsplikt om den informasjon de mottar om barnet.34
Det er forutsatt at informasjon om retten til privatliv og om taushetsplikt gis av hjelpevergen,
se Justisdepartementets rundskriv G-0343 B/2003 ”Veiledning til verger for enslig
mindreårige asylsøkere.”35
vi. Kommunikasjonsform
Det må velges riktige måter å kommunisere med barnet på. UNHCRs anbefalinger peker på at
nyttige ikke-verbale måter kan være lek, tegning, skrivning, rollelek, historiefortelling eller
synging.36
Utlendingsforskriften § 17-4 og UDIs rundskriv og interne meldinger angir hvordan intervju
med barn skal gjennomføres. Disse viser ikke til muligheten for at andre måter enn samtale
kan benyttes, men sier kun at når det samtales så må det være på barns premisser, jf UDIs
retningslinjer punkt 4.3.37
Hjelpevergen har her særlige forutsetninger, ut fra sitt kjennskap til EMA på dette stadiet i
prosessen, til å vurdere om annen kommunikasjon under intervju enn vanlig samtale er
nødvendig. Anbefalingen fra UNHCR ikke er tatt inn i UDIs retningslinjer. Hjelpevergen kan
likevel ut fra et barnets beste betraktning fremsette en begrunnet anmodning om en annen
kommunikasjonsform overfor UDI i brevs form.
vii. Aldersvurderingen
Aldersvurdering kan foretas der det ved registrering eller ankomst er tvil om opplyst alder.
UNHCR anbefaler at det skal foretas en helhetsvurdering av blant annet fysisk fremtoning og
31 Avsnitt 70 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html. Dette har
støtte i CRCs General Comment no 6 avnitt 25, no 12 avsnitt 123-124. Barnet har også rett til å motta informasjon om dets
rett til privatliv og andres taushetsplikt, jf Barnekonvensjonen Artikkel 13, 17.
32 § 17-3. Høring av barn (1) Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal
informeres og gis anledning til å bli hørt før det treffes avgjørelse i saker som vedrører dem etter utlendingsloven. (2) Barnet
kan høres muntlig eller skriftlig eller gjennom foreldre, verge eller andre som kan uttale seg på vegne av barnet. På hvilken
måte barnet skal høres, må vurderes ut fra sakens art og søknadssituasjonen. Utlendingsdirektoratet gir utfyllende
retningslinjer om hvordan barnets uttalerett skal gjennomføres, tilpasset de ulike sakstyper og søknadssituasjoner. (3) Barnets
syn skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
33 RS 2010-075 (medfølgende barn).
34 Barnekonvensjonen Art 13 og 17.
35 JD Rundskriv G-0343 B/2003 ”Veiledning til verger for enslig mindreårige asylsøkere”
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/Veiledninger_brosjyrer/2003/veiledning-til-verger-for-ensligemindre.
html?id=87971
36 Avsnitt 71 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i CRC General Comment no 9, avsnitt 32
37 Forskriftens § 17-4. Samtale med barn i asylsaker (2) I asylsaker skal det gjennomføres en samtale med medfølgende barn
over 7 år, med mindre barnet selv ikke ønsker det, eller det anses åpenbart unødvendig. Det kan også gjennomføres egen
samtale med barn under 7 år som er i stand til å danne seg egne synspunkter, og som skal gis anledning til å bli hørt etter §
17-3. Samtalens formål er å belyse barnets situasjon og klarlegge om barnet kan ha et selvstendig asylgrunnlag. (3) Asylsøker
under 18 år som er kommet til riket uten foreldre eller andre som utøver foreldreansvar, skal alltid ha hjelpeverge eller
fullmektig til stede under samtalen. Samtalen skal så vidt mulig gjennomføres innen 14 dager etter at søknaden er fremsatt,
med mindre det er behov for aldersundersøkelse for å klarlegge søkerens alder. (4) Opplysninger barnet gir under samtalen
etter annet eller tredje ledd, skal nedtegnes skriftlig.
psykisk modenhet.38 Undersøkelsen må foretas i verdighet og i trygge omgivelser. Ved tvil
skal søkeren anses som barn.39
UDIs retningslinjer og UNHCRs anbefalinger samsvarer ikke helt. UDIs retningslinjer om
aldersundersøkelse tilbyr kun håndrot og tanntest. I tillegg vil observasjoner av fysisk
fremtoning ved registrering, samt søkerens egne opplysninger gitt til Norge eller andre land
inngå i aldersvurderingen.40 Undersøkelse av psykologisk modenhet tilbys ikke.41 Det er også
problematisk at UDI har en praksis der det ikke å ville medvirke til håndrot og
tannundersøkelse kan ha betydning for søkerens generelle troverdighet, jf utl § 88. Det er til
sist problematisk at det slås fast at alder er en viktig del av identitetsavklaringen.
Prinsipielt så bør vurdering av troverdighet etableres uavhengig av undersøkelsen av biologisk
alder. Betydning av alder er kulturspesifikt og barnet behøver ikke ha noen klar formening om
egen alder. Hjelpevergen bør derfor være oppmerksom på og nedtegne under intervju hvordan
EMA beskriver egen identitet og modenhet.
Når det gjelder hvorvidt en aldersundersøkelse skal gjennomføres har UDI gitt regler som gjør
at det vil klart svekke EMAs mulighet til å få opphold ved å si nei. Gjennomføring av
aldersundersøkelse krever samtykke. Samtykket må være reelt. Det er ikke hjelpevergens
oppgave å påvirke EMA til å gjennomføre en aldersundersøkelse, bare å orientere om
konsekvensene ved å nekte. I noen tilfeller så er barn ikke i stand til å samtykke. Hjelpeverge
må da samtykke eller nekte
EMA som samtykker er ikke uten rettigheter i undersøkelsessituasjonen.
Pasientrettighetsloven tilsier at EMA kan ha rett til å velge undersøkelsesmåte. Hjelpevergen
bør derfor være oppmerksom på at en EMA som fysisk kan fremstå som en voksen, men som
psykisk umoden så kan en modenhetsvurdering være mer relevant enn en test av biologisk
alder. Hjelpevergen kan også be om at dersom det under undersøkelsen dukker opp forhold
som indikerer traume så skal dette nedtegnes og kommenteres i legejournalen, da dette kan
være relevant for beskyttelsesbehov.
viii. DNA test
DNA test kan bare skje med hjemmel i lov og med samtykke fra den det gjelder. I noen
tilfeller så er barn ikke i stand til å samtykke. Slik test bør bare brukes i siste instans etter at
alle andre forsøk på å verifisere identitet har vært forsøkt. Slik testing kan anses fordelaktig
for barn som har vært utsatt for menneskehandel av personer som påstår å være deres foreldre,
38 Avsnitt 75 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i ExCom konklusjon no 107 avsnitt (g) (ix).
39 Avsnitt 75 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i ExCom konklusjon no 107 avsnitt (g) (ix) og UNHCRs Guidelines on EMA avsnitt 5.11 og 6.
40 PN 2010-024 av 10. juni 2010 sist endret 20. juli 2010 ”Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige søkere – særlig
om aldersvurdering” https://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7BDDD59B15-F0E1-43E0-BD1C-
42F015327D43%7D.
41 Punkt 3.2: ”(1) UDI kan fastsette en ny alder ut fra en helhetsvurdering av saken. Momenter som kan vektlegges ved
aldersvurdering (ikke uttømmende): Medisinsk aldersundersøkelse; Opplysninger fra asylintervju som kaster lys over alder;
Hvor sikker søkeren er på at oppgitt alder er rett alder; Søkerens utseende og framtoning (både UDI-ansattes observasjoner
og observasjoner fra for eksempel politi, mottaksansatte, helsepersonell m.fl. kan være relevante); Hvilken alder søkeren har
oppgitt i andre land; Om søkeren har gitt verifiserbare opplysninger og dermed bidratt til å oppklare sin identitet;
Troverdigheten i saken generelt; Hvorvidt søkeren har fremlagt dokumenter med tilstrekkelig notoritet som kan bekrefte
identiteten; og Eventuelt hvorvidt søkeren har muligheter til å fremskaffe dokumenter fra hjemlandet og har gjort et reelt
forsøk på å skaffe dette. Søkeren skal alltid oppfordres til å fremskaffe identitetspapirer. (2) Den medisinske
aldersundersøkelsen kan ikke konstatere søkerens presise alder, og konklusjonene skal følgelig benyttes som ett av flere
momenter i aldersvurderingen. I utlendingsloven § 88 første ledd, andre punktum fremgår det at: ”Resultatet av
undersøkelsen skal vurderes i forhold til de øvrige opplysningene i saken”. (3) UDI vil vurdere å endre alderen også i saker
der det ikke foreligger en aldersundersøkelse. Dette kan være saker der UDI anser det som åpenbart at personen ikke er
mindreårig og derfor ikke tilbyr en medisinsk aldersundersøkelse. Det kan være når søkeren fremstår som overårig og ikke
har møtt eller ikke ønsker å møte til en medisinsk undersøkelse. Det kan også være i saker der identiteten er verifisert i
hjemlandet og alderen oppgitt i Norge ikke stemmer med opplysningene fra hjemlandets myndigheter. (4) Dersom UDI vil
tillegge opplysninger som ikke er kjent for søkeren stor vekt i vurderingen, må søkeren informeres og gis anledning å uttale
seg.”
søsken eller andre slektninger.42 Muligheten for å gjennomføre en slik test fremgår av lovens
§ 87.
ix. Kognitive begrensninger, fantasi og fakta
Barn kan ikke forventes å formulere frykt for forfølgelse på samme måte som voksne, pga
traume, voksnes instruksjoner, manglende utdannelse, frykt for autoriteter, at de bruker
historier laget av andre, frykt for represalier osv.
UNHCRs anbefalinger anser det som viktig at saksbehandler tar utgangspunkt i at barn kan
være for unge eller umodne til å kunne vurdere hvilken informasjon som er viktig, eller å
klare å fortolke noe de har opplevd som er forståelig for voksne. De kan ha vanskeligheter
med å skille fantasi fra fakta, og med abstrakte begreper som tid og avstand. Behovet for
trygge omgivelser kan tilsi at intervjuet finner sted f eks på mottak og ikke i myndighetenes
lokaler.43
UDIs retningslinjer om medfølgende barn peker på at barn ikke så lett klarer å fortelle
kronologisk eller har rett begrep om tid eller sted, jf punkt 4.3. For øvrig forutsettes det at
barnet kan gjøre rede for egen livssituasjon i hjemlandet og etter ankomst til Norge, behov for
beskyttelse og hvordan det ser på retur. Oppfølgingsspørsmål skal være åpne og ikke ledende,
jf punkt 4.1. Det skal gjøres klart hvilke tema det spørres etter og når intervjuer går over til et
nytt tema. Videre så oppgis at intervjuet skal leses opp for og signeres av barnet, jf punkt 5.44
Til forskjell fra UNHCRs anbefalinger har ikke UDI noen skreven retningslinje om
viktigheten av å etablere et skille mellom fantasi og fakta for å sikre at barnet vet forskjellen
på sant og usant. I intern melding så ligger imidlertid et skjema som saksbehandleren kan
følge, som tar opp i seg dette og flere andre prinsipper.45
Også i denne sammenheng vil det være i EMAs interesse at flest mulig av UNHCRs
anbefalinger blir fulgt. Hjelpevergen kan derfor påse og eventuell påtale forhold slik som:
• Er barnerelevant informasjon fra EMAs hjemland innhentet i forkant av intervju, jf ix
(synlig f eks gjennom spørsmål stillingen til intervjuer)?
• Etableres forskjellen mellom sant/usant?
• Presenteres tema ”frykt for forfølgelse” på en måte som er forstålig for barnet?
Spørsmål bør være enkle og direkte, slik som ”hva/hvem er du redd for?” For de fleste
EMA som kommer til Norge bør det stilles spørsmål om erfaringer med krig.
• Stilles det tilstrekkelig med oppfølgningsspørsmål som er konkrete nok til at barnet gir
adekvat respons?
• Er spørsmålsstiller følsom overfor initiativ som barnet tar på sin måte (verbalt eller på
annen måte) ved at det stilles oppfølgningsspørsmål?
• Oppfordres/nektes EMA til å uttrykke seg i den form som hun eller han selv
foretrekker, slik som tegning, rollelek mv?
• Gjentas hva som er formålet med intervjuet tilstrekelig ofte slik at EMA får de
nødvendige påminnelser til å fortelle om sitt beskyttelsesbehov?
UDI praksis der intervjuet skal leses opp og signeres utgjør en anledning for hjelpevergen til å
kontrollere om nedtegnelsene er i tråd med det som ble sagt. Samtidig, for et barn kan det
være vanskelig å stå inne for at alt som er skrevet ned er riktig. Prinsipielt burde derfor
forklaringen tas opp. I påvente av at UDI innfører en slik praksis bør hjelpevergen notere
stikkordsmessig det som blir sagt underveis og støtte seg på egne notater gjennom
opplesningen.
42 75 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html. Anbefalingen har sin
støtte i UNHCRs ”note” om DNA testing for å etablere familiebånd i asylvurderingen av 2008.
43 Avsnitt 72 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i ExCom konklusjon no 107 avsnitt (d).
44 RS 2010-075 (medfølgende barn).
45 IM 2010-020V (Kvalitetsstandard EMA)
x. Bevisbyrde og troverdighet
I følge UNHCRs anbefalinger skal saksbehandlerne ha en større bevisbyrde for ikke å gi
opphold i saker som gjelder barn. Hvis det er vanskelig å finne ut av fakta i historien eller hvis
barnet har vanskeligheter med å forklare hva hun eller han frykter, skal saksbehandleren
avgjøre saken på bakgrunn av objektiv landkunnskap og en liberal bevistvil skal anvendes.46
Tvilen skal komme barnet til gode ved spørsmål om troverdighet.47
UDI anerkjenner prinsippet om lavere bevisbyrde, men bare hva angår generell troverdighet
og i spørsmål om alder og identitet.48 Hjelpevergen kan i intervjusituasjonen påse at
prinsippet praktiseres ved at barnerelevant informasjon er innhentet (jf ix) i forkant av intervju
og at de spørsmål som stilles er rimelige i forhold til EMAs modenhet og utvikling.
xi. Barnerelevant landinformasjon
Landinformasjon er ofte rettet mot voksnes erfaringer. UNHCR anbefaler at myndighetene
innhenter barnerelevant landinformasjon.49
Prinsippet er ikke eksplisitt nevnt i UDIs retningslinjer, men det bør kunne forutsettes at
saksbehandler har forberedt seg til intervju blant annet ved å innhente barnerelevant
landinformasjon. Dersom EMA forteller om forhold som ikke er beskrevet i tilgjengelige
landinformasjonsrapporter, har både hjelpevergen og saksbehandler anledning til å henvede
seg til Landinfo og be om respons til spesifikke spørsmål.
xii. Forkynning av avgjørelsen
Barn skal informeres om avgjørelsen i asylsaken i nærvær av hjelpeverge, advokat eller annen
støtteperson. Tolk bør innkalles ved behov. Hvis det er et avslag må det også gis informasjon
om hva som nå vil skje med barnet.
xiii. Iverksettelse av eventuelt avslag
Ved eventuelt avslag har hjelpevergen et fortsatt oppdrag overfor EMA helt til ham eller
henne har forlatt Norge. Hjelpevergen bør derfor være til stede som støtte for EMA både i
samtale om frivillig retur og ved eventuell pågripelse og internering. Dette gjelder også i
Dublin II-saker.
Dersom EMA har helt nye opplysninger til asylsøknaden kan dette danne grunnlag for å
kontakte advokaten om å fremme en omgjøringsbegjæring. Det vil normalt ikke gis fri
rettshjelp til en slik omgjøringsbegjæring.
20.12.2011 CES
46 Avsnitt 73 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i UNHCRs Håndbok avn 196, 219.
47 Avsnitt 73 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.
Anbefalingen har sin støtte i Inter Agency Guiding Principles side 61.
48 Punkt 2.1 og 4 PN 2010-024 av 10. juni 2010 sist endret 20. juli 2010 ”Behandling av asylsaker fra enslige mindreårige
søkere – særlig om aldersvurdering” https://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7BDDD59B15-F0E1-43E0-BD1C-
42F015327D43%7D.
49 Avsnitt 74 i UNHCRs anbefaling om asylsøkende barn http://www.unhcr.org/refworld/docid/4b2f4f6d2.html.

 

% | % | %