Ny veiledning for samarbeid mellom advokat og hjelpeverge

Under dette punktet omtales reglene for oppnevning og hvilken funksjon hjelpevergen er
ment å fylle i søknadsperioden.
1UDI regelverk:
http://www.udiregelverk.no/sitecore/content/Home/UDIRegelverk/Topics%20and%20rules/Beskyttelse%20(asyl)/Barn/Ensli
ge%20mindreaarige%20asylsokere.aspx
2 I tillegg til disse som er mest relevante for forholdet mellom hjelpeverge og advokat, har også følgende referanse til EMA:
RS 2011-025: Tilskudd til vertskommuner for asylmottak …; RS 2011-034: Krav til omsorgsarbeid for enslige mindreårige i
mottak; RS 2011-008: Krav til arbeid med individuell kartlegging og tiltaksplan for enslige mindreårige …; RS 2011-008V1:
Rutiner i arbeidet med individuell kartlegging og tiltaksplan for enslige mindreårige …; RS 2011-007V1: Veiledning for
samtale med mulige ofre for menneskehandel; RS 2011-002V1: Rutiner for enslige mindreårige asylsøkeres ankomst til, og
flytting mellom og fra mottak; RS 2010-153: Krav til varsling og oppfølging når enslige mindreårige forsvinner fra statlige
mottak; IM 2011-027: Kvalitetssikring av tolking ved søknader om beskyttelse (asyl); IM 2010-018: Fordeling av asylsøkere
fra transittmottak til ordinære mottak…; IM 2011-004: DUF-registrering av hjelpeverger.
2.1 Lovbestemt rett til hjelpeverge
Det vanlige i asylsaker er at det blir oppnevnt en hjelpeverge, da det ikke er sikkert om
foreldrene er døde (i så fall skal en verge oppnevnes), jf vergemålsloven § 16.3 Verger og
hjelpeverger vil uansett ha sammenfallende oppgaver i forbindelse med enslige mindreårige
som søker asyl.4
En ny lov om representasjon i utlendingssaker er under bearbeidelse i Justisdepartementet,
men er ventet å tre i kraft først tidligst i 2013.
I justis- og beredskapsdepartementets rundskriv G-2003-044 gis en veiledning som gir
oversikt over hjelpevergens oppgaver i EMA-saker, som forutsettes kjent. Rundskrivet
inneholder et eget punkt «forholdet til advokaten i asylsaken.»5 Denne veiledningen er ment å
gi en mer utfyllende beskrivelse av dette tema.
2.2 Hjelpevergens inntreden
Tidspunktet for hjelpevergens oppnevning har endret seg flere ganger. I juni 2011 ble
ordningen endret slik at hjelpeverge nå skal oppnevnes ved registrering ved Politiets
Utlendingsenhet i alle saker der asylsøkeren selv oppgir å være enslig mindreårig.6
2.3 Oppdraget kan starte før og ha annen varighet enn advokatens
Det er ikke alltid sammenfall med lengden av hjelpevergens og advokatens oppdrag.
Hjelpevergeoppdraget begynner før og kan være lenger enn advokatoppdraget.
I EMA saker som skal realitetsbehandles i Norge oppnevnes advokat like før intervjuet hvis
søkeren har testet under 20 år. Asylintervjuet gjennomføres nå først etter at svar på
aldersundersøkelsen foreligger (ca 5 uker etter registrering), og denne undersøkelsen er nå en
del av intervjuet.
I EMA-DUB saker så skal advokat oppnevnes av PU kort tid etter registrering. Så lenge saken
følger Dublin II-prosedyren er formålet at EMA skal returneres til første asylsøkerland og blir
derfor ikke intervjuet.
Asyladvokatens oppdrag avsluttes i begge tilfeller ved avslag fra UNE. Dersom EMA skal
returneres før fylte 18 år gjelder hjelpevergeoppdraget også etter avslag og frem til
uttransportering. I visse tilfeller kan hjelpevergeoppdraget forlenges også etter
uttransportering.
Dersom EMA blir myndig før uttransportering eller endelig avslag, kan hjelpevergeoppdraget
bli avsluttet før advokatens arbeid er sluttført.
2.4 Rammene for hjelpevergens oppgaver i asylsaken
Hjelpevergen skal sikre at EMAs rettssikkerhetsgarantier blir ivaretatt. Hjelpevergen har
særskilt angitte oppgaver i forbindelse med asylsaken, men er også EMAs representant i alle
andre relasjoner. De sentrale funksjoner omfatter å ta avgjørelser om ”underhold, oppfostring
og opplæring” fremgår av § 39 (1).7
I asylprosessen forventes hjelpevergen å ha en særlig rolle som barnets støtteperson.
Hjelpevergen skal bistå med forberedelser til asylintervjuet, og sikre at dette gjennomføres på
en god måte, jf utlendingsforskriften § 17-4(3). Hjelpevergen har i følge Justisdepartementets
3 LOV 1927-04-22 nr 03: Lov om vergemål for umyndige (Vergemålsloven) § 16 http://www.lovdata.no/all/hl-19270422-
003.html
4 Vergemålsloven §§ 6, 7, 90 b) og 90 c).
5 http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={0A9173CF-19E3-41A2-B815-236F83CBB1B8}#_Toc159226725
6 UDIs rundskriv er på dette punkt ikke endret. Det som fremkommer i punkt 2.6 i RS 2005-049 og punkt 3.3 i RS 2010-183
gir derfor ikke noen dekkende beskrivelse av det som nå er praksis.
7 LOV 1927-04-22 nr 03: Lov om vergemål for umyndige § 39 (1): ”Har ingen foreldre ansvaret for den mindreårige, er det
vergen som tar avgjørelser om hans underhold, oppfostring og opplæring” http://www.lovdata.no/all/hl-19270422-003.html
rundskriv om hjelpevergeordningen i asylsaker ansvar for å holde kontakt med advokaten og
være orientert om gangen i asylsaken.8
I EMA-DUB-sakene kan oppgavene bli begrenset til det som gjelder for tiden i transittmottak,
siden EMA ikke blir intervjuet eller alderstestet så lenge det pågår en Dublin II-prosess. Barn
skal imidlertid ikke oppholde seg i transittmottak lengre enn 10 uker, blant annet pga
rettigheter i forhold til skole. Det gjelder også for EMA-DUB.
De sentrale oppgaver i de ulike stadier av asylsøkerprosessen kan presiseres til å være:
• I transitt:
– Etablere tillit til EMA.
– Informere om retten til privatliv og offentlige tjenestemenns taushetsplikt.
– Forklare opplysningsretten politi og ansatte ved mottak kan ha til UDI om forhold som
berører EMAs alder, troverdigheter mv, jf forslag til ny forslag til ny utlendingslov §
84a og ny utlendingsforskrift §§ 17-7a og 17-7b.
– Forklare betydningen av aldersundersøkelse og samtykket
– Forberede EMA på intervju
– Å være tilstede under asylintervjuet og påse at det går ordentlig for seg.
– Påse overføring til mottak innen 10 uker.
• Mottak/omsorgssenter, se til at barnet får:
– Rettmessig oppfølging av asylsaken og sin advokat.
– Nødvendig omsorg.
– Økonomisk bistand, skolegang, helsetilbud osv.
– Anke ved eventuelt avslag.
– Bistand i eventuell samtale om frivillig retur.
– Bistand i eventuell iverksetting av retur (pågripelse og internering)
• Under/ved bosetting i kommune:
– Se til at kommunen tar hensyn til barnets interesser og behov mht omsorg, helse,
skole.
– Søke om fornyelse av oppholdstillatelse til rett tid.
– Eventuelt å søke om arbeidstillatelse
– Søke om barnetrygd.
– Søke om personnummer, pass, bankkort, skattekort.
3.5 Hjelpevergen kan instruere advokaten
Hjelpevergens generelle forpliktelse til å ivareta EMAs rettssikkerhet innebærer at hun eller
han representerer EMA i møte med advokaten. Hjelpevergen kan i denne sammenheng
instruere advokaten, på samme måte som ordinære klienter kan.
Instruksjon av advokaten skal skje i samråd med EMA, og ikke gå på tvers av EMAs
selvbestemmelses- og medbestemmelsesrett.

3. Advokaten
Under dette punktet omtales reglene for prinsippet om fritt valg av advokat, klageordningen
for klienter, hva som er rammene for advokatoppdraget med asyl- eller Dublin II-saken under
stykkprisordningen, muligheten for bistand med andre saker enn asylsøknaden, og forholdet
til advokaten når søkeren blir overårig i løpet av saksbehandlingstiden.
8 http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={0A9173CF-19E3-41A2-B815-236F83CBB1B8}#_Toc159226722: ”UDI
skal sende et brev til vergen hvor det bl.a. går frem hvem som er oppnevnt advokat og når intervjuet skal finne sted. …
Vergen bør alltid ta kontakt med den advokat som er oppnevnt og holde seg løpende orientert om asylsaken. Advokaten vil få
oversendt dokumentene i saken fra UDI, og vergen anbefales å ta kontakt med advokaten for å få innsyn i disse
dokumentene.”
3.1 Valg av advokat, advokatbytte og klage
Enhver står fritt til selv å velge advokat, også når bistanden gis på det offentliges bekostning.
Dersom EMA ikke har et eget ønske om advokat vil UDI tildele en ut fra en liste de selv
administrerer, se Rundskriv 2010-052.9
EMA kan også bytte advokat dersom de ikke er fornøyd med innsatsen. Byttet behøver ikke å
grunngis. Dersom den frie rettshjelpen er brukt opp på tidspunktet for byttet, må imidlertid
den nye advokaten søke Fylkesmannen om å få dekket ytterligere bistand. I praksis kan det
innebærer at den nye advokaten får lite eller ingenting for bistanden.
Dersom hjelpevergen har grunn til å tro at advokaten har opptrådt i strid med god
advokatskikk kan klage inngis til Advokatforeningens disiplinærnemnd.10
3.2 Rettshjelpsloven og tildelingsbrevet (evt erklæring fra EMA) utgjør
rammen for oppdraget
Det er rettshjelpslovens og stykkprisforskriftens bestemmelser om satser som sammen med
tildelingsbrevet (eventuelt EMAs erklæring ved valg av egen advokat) danner rammen for
oppdraget.
Dersom en asylsøker anses som EMA skal det gis advokatbistand i førsteinstans. Dette utgjør
en unntaksregel fordi EMA anses som en gruppe søkere med særlig behov for bistand.
Vurderes søkeren som overårig, gjelder hovedreglen om at det kun gis generell juridiske
veiledning fra NOAS i førsteinstans, jf Rundskriv 2005-049.11
Stykkprisforskriften angir hvor mange timer advokaten kan forvente å få dekket i forbindelse
med sitt arbeid med saken, i ulike EMA-saker kan det utjgøre 2, 3 eller 5 timer i første
instans. (Ved klage til UNE får alle asylsøkere, ikke bare EMA, 5 timer fritt rettsråd.)
I saker der advokaten antar at det er nødvendig å jobbe utover stykkprisen kan det søkes
(eventuelt få forhåndsgodkjenning) om å få dekket salæret etter ”medgått tid,” dvs. at det gis
godtgjøring time for time. Hjelpevergen og EMA må imidlertid være klar over at det er
advokaten som tar risikoen for å få dekket bistanden etter medgått tid, da dette bare gis etter
en skjønnsmessig vurdering av den enkelte sak.
Fordi oppdragets rammer er forutsatt i loven og stykkprisforskriften vil hjelpevergen ikke
motta noe eget oppdragsbrev.
3.3 Stykkprisen i Dublin IIsaker
Dublin-II saker er saker der UDI anser at et annet land innenfor Schengen-området har
ansvaret for å realitetsbehandle asylsøknaden etter reglene i Dublin-II forordningen.12
Utlendingsmyndighetene vil enten anmode om at en EMA som allerede har søkt asyl i et
annet land som er med i Dublin II-forordningen skal sendes tilbake dit (tilbaketakelse), eller
for de tilfellene at EMA fått utstedt pass eller reisevisum fra et av disse landende at dette
landet skal overta saken (overtakelse). I begge tilfelle blir saken registrert som en Dublin-II
sak (EMA-DUB).
En EMA-DUB prosess gir rett til fem timer advokatbistand (tre timer som følge av at søkeren
er barn, og ytterligere to timer i advokatbistand for Dublin-II prosessen). Oppdraget til
advokaten omfatter å inngi klage på UDIs vedtak om tilbaketaking eller overtakelse, innkalle
og forkynne vedtaket for klienten.
9 Rundskriv 2010-052 av 1. januar 2010 http://www.udiregelverk.no/Rettskilder/UDI%20rundskriv/RS%202010-
052%20Organisering%20av%20advokatordningen%20for%20asylsaker.aspx
10 Disiplinærnemnda kan vurdere om advokaten har opptrådt i strid med det etiske regelverket. Kvaliteten på tjenesten kan
som regel ikke vurderes. Det gjelder som hovedregel en klagefrist på 6 måneder som løper fra det tidspunkt klageren ble eller
burde blitt kjent med de omstendigheter klagen grunnes på. Regler for God Advokatskikk og nærmere opplysninger om
klageordningen finnes på www.advokatenhjelperdeg.no under Råd og tips.
11 RS 2005-049 av 9. desember 2005 sist endret 27. august 2010
http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7B891A0B7D-81B0-4403-9816-6756C0F9FA97%7D
12 Dublin-II forordningen er en folkerettslig avtale. Teksten kan finnes her:
http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={9C935F02-C7CB-472B-8B0E-A894BDF4A6F7}
EMA-DUB får rett til ytterligere tre timer advokatbistand dersom UDI gir utsatt iverksettelse
(rett til å være i Norge i hele den tid som klagen behandles).
Det vil ikke bli foretatt intervju så lenge Dublin-II saken ikke er avgjort til EMAs gunst.
Spørsmål om retur av EMA til enkelte land som er part til Dublin II-forordningen har i de
siste årene kunne medføre langt mer omfattende oppgaver for advokaten. I slike tilfeller kan
advokaten søke om å få sin bistand dekke som ”medgått tid” (se punkt 3.2 ovenfor).
3.4 Stykkprisen i saker som realitetsbehandles
Har eller tar norske utlendingsmyndigheter ansvar for å behandle søknaden
(realitetsbehandles), kan EMA bli underlagt en forenklet saksbehandling etter den såkalte 48-
timersreglen. 48-timersreglen gjelder kun for asylsøkere fra nærmere angitte land.13 Her skal
bare den normale saksgangen omtales.
Selv om det anerkjennes at det foreligger et særskilt behov for bistand til EMA utgjør ikke
stykkprisen mer enn inntil 3 timer arbeid med søknaden til UDI i førsteinstans. Ved klage på
avslag fra UDI innvilges 5 timer fri rettshjelp, jf § 5 i stykkprisforskriften.14
Dersom det er rimelig og nødvendig at advokaten bistår med mer enn den angitte stykkprisen
i første instans, kan advokaten ved søknad få dekket ytterligere bistand dersom denne
overstiger det dobbelte av grunnlaget for stykkprissatsen.
3.5 Når oppnevnes advokat i saker som realitetbehandles?
Vurderingen av om advokat skal oppnevnes vil i en EMA-sak skje rett før intervju. Reglene
for oppnevning av advokat er som følger, jf punkt 3 i Rundskriv 2010-074:15
• Dersom utlendingsmyndighetene ikke har grunn til å betvile opplysningen om alder
oppnevnes advokat straks.
• Er resultatet av aldersundersøkelsen at opplysningene er riktige eller at de kan være riktige
så oppnevnes advokat, jf punkt 3.3.2 og 3.3.4.
• Konkluderer aldersundersøkelsen med at søker klart er overårig oppnevnes ikke advokat,
jf punkt 3.3.3.
Dersom asylsøkeren anses å ha blitt overårig før UDI har truffet vedtak om oppnevning, enten
på grunn av saksbehandlingstiden eller fordi alderstesten konkluderer med at søkeren er
overårig, så oppnevnes ikke advokat. EMA overflyttes vedkommende til vanlig mottak, men
beholder hjelpevergen.
3.6 Advokatens oppgaver i asylsaken
Advokaten forventes innenfor stykkprisens rammer å gi individuell oppfølgning gjennom
saksbehandlingen. Som regel skal dette omfatte:
• Gjennomgang av intervju sammen med den mindreårige.
• Vurdering av hvorvidt det er opplysninger som ikke har kommet frem i intervju som kan
ha relevans for saken.
• Gjennomgang av vedtak fra UDI sammen med den mindreårige og hjelpevergen
Når advokaten innenfor stykkprisen på 3 timer også er forventet å organisere tolk til
konferansene, sier det seg selv at bistanden som er direkte knyttet til asylsøknaden vil være
begrenset. Innenfor stykkprisen på 3 timer bør det imidlertid være et mål at advokaten har et
personlig møte med klient og verge.
For advokaten vil oppdraget etter dette normalt innebære følgende tidsbruk:
• Innkalling av klient/hjelpeverge og tolk: ¼ time.
• Forberedelser (dokumentgjennomgang og landinformasjon): ½ – 1 time.
13 RS-2011-030V1 http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path={3EE94393-52FC-4B59-93F4-F645A139DFF1}
14 FOR-2005-12-12-1442 sist endret 1. juli 2009 http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-20051212-1442.html
15 ”UDI Informasjon, veiledning og fritt rettsråd, samt tildeling av advokat i asylsaker, jf. utlendingsloven § 92 og
utlendingsforskriften §§ 17-17 til 17-20” http://www.udiregelverk.no/default.aspx?path=%7B824CF3C3-8EF3-42C4-97AE-
5E06B21DA542%7D
• Konferanse med klient/hjelpeverge/tolk, gjennomgang av intervju: ½ – 1 time
• Støtteskriv til UDI som angir nye opplysninger knyttet til beskyttelsesbehov eller
oversender dokumentasjon fra søker eller om forholdene i hjemlandet: ½ – 1 time.
• Gjennomgå og eventuelt å kommentere aldersundersøkelse: ½ – ¾ time.
• Innkalling av klient/hjelpeverge og tolk og forkynning av vedtak: ¼ – ½ time.
Bistand med søknad om arbeidstillatelse er ikke ment å gå inn i advokatens stykkpris.
Hjelpevergen, som må samtykke til at den mindreårige tar arbeid, bør derfor bistå med en slik
søknad. Søknader kan skrives ut fra UDIs nettsider.
3.7 Forkynning av vedtak og klage
Forkynning av vedtak forutsettes gjort av advokaten via vergen. Ved behov innkaller
advokaten tolk også til denne konferansen.
Med den begrensede rammen for bistand som stykkprisen i første instans vil det i de fleste
saker ikke være mer tid igjen av denne når vedtaket kommer. Det bør derfor raskt avklares om
EMA ønsker å klage eller ikke, fordi en klage utløser 5 nye timer med fritt rettsråd som blant
annet forutsetter å omfatte en grundig gjennomgang av grunnlaget for avslaget og hvilke
anførsler EMA ønsker å komme med.
Det kan være hensiktsmessig om advokaten ved innkalling til konferansen anmoder
hjelpevergen om å forberede EMA på at det er gitt avslag og at de bør gjøre seg opp en
mening om klage skal inngis forut for møtet med advokat. Advokaten kan også anmode
hjelpevergen om å gi beskjed forut for konferansen om EMA ønsker å klage. Gjennomgangen
av grunnlaget for en klage kan i så tilfellet gjøres i forlengelse av konferansen. En slik
beslutning forplikter ikke EMA til å fastholde klagen.
3.8 Andre forhold hos barnet som det kan søkes om fri rettshjelp for
For en mindreårig kan det oppstå en rekke problemer i forhold til det offentlige som
advokaten kan bistå med. Dersom klienten på et tidspunkt ønsker bistand utover det som
omfattes av stykkprisordningen for asylsøknaden må dette avtales særskilt med advokaten.
Siden det av erfaring er slik at EMA kan ha behov for ytterligere bistand, kan det være
hensiktsmessig om hjelpevergen undersøker med advokaten forut for den første konferansen
avklarer dersom det er noen av de typer saker hun eller han til vanlig ikke påtar seg.
De følgende områder er prioriterte områder der rettshjelp normalt kan gis:
– Voldsoffer til en straffbar handling som har resultert i straffeforfølgning – 7 timer
(punkt 5.1)
– Offer for tvangsekteskap/menneskehandel – 12 timer (punkt 5.2)
– Oppsigelse/avskjedigelse i arbeidsforhold – 6 timer (punkt 5.3)
– Voldsoffererstatning ved domfellelse av gjerningsperson – 5 + 3 timer (punkt 5.4)
– Mistenkt, siktet, varetektsfengslet eller tiltalt i straffesak – oppnevning skjer ved
politiet eller domstolene
Advokaten kan også søke om fri rettshjelp for bistand på de uprioriterte områdene. Det kan
ikke forventes at fri rettshjelp vil bli tilkjent for slik bistand selv om det kan angå forhold som
er av stor betydning for EMA, slik som:
– Rett til helsehjelp (punkt 5.5)
– Rett til opplæring på skole (punkt 5.6)
– Rett til tilpassing/sikkerhet i hjemmet på grunn av helsemessige forhold (punkt 5.7)
Advokaten kan i tillegg anmode barnevernet om å dekke bistand i saker der det er uenighet
om tvangstiltak eller plassering.
3.9 Bistandsbehov etter fylte 18 år
Den som blir overårig kan også ha behov for ettervern i barnevernet, og dette kan i særlig
grad gjelde for asylsøkere. Hjelpevergen kan anmode advokaten om å søke om fortsatt
oppnevnelse og fortsatt omsorg i et ettervern. Slik bistand må eventuelt avtales særskilt med
et nytt oppdragsbrev fra advokaten.

4. Etablering av kontakt og innkalling til konferanse
Her gis praktisk informasjon om hvordan advokat og hjelpeverge forutsettes å komme i
kontakt med hverandre.
4.1 Hjelpevergen tar kontakt med advokaten i tildelingsbrevet
Etter alderstest/intervju tildeler UDI en advokat til EMA ved at advokaten tilsendes melding
om ny klient og kopi av intervjuet. På meldingen om ny klient står kun oppført hjelpevergens
navn, og ikke noen ytterligere kontaktinformasjon.
Hjelpevergen får kopi av tildelingsbrevet der hvor kontaktinformasjon til advokat fremgår.
(Hjelpeverger fikk tildelt et eksemplar av asylintervjuet ved dets avslutning.)
I følge Justisdepartementets rundskriv er det nå hjelpevergen som skal kontakte advokaten.16
Dersom advokaten ikke får noen henvendelse fra hjelpevergen, bør advokaten kontakte
overformynderiet eller UDIs koordineringsenhet for å få nødvendig informasjon.
Advokaten bør under enhver omstendighet snarest sette seg i kontakt med hjelpevergen via
UDIs koordineringsenhet, da kontakt med klienten skal gå via hjelpevergen.
4.2 Kontakt mellom advokat og EMA skal gå via hjelpevergen
Når en klient er barn skal advokaten ikke ta direkte kontakt med barnet, men med dennes
verge eller hjelpeverge. Det gjelder også for EMA.
Innkalling av EMA til konferanse og all annen kontakt skal derfor gå til hjelpevergen med
kopi til EMA. Det samme gjelder forkynning av vedtak.
Med mindre det er noen særlige forhold ved situasjonen som tilsier at advokaten må ta direkte
kontakt med EMA, så skal advokaten derfor heller ikke sende brev eller annen informasjon
direkte til EMA eller på faks til mottaket. Dersom advokaten får henvendelser direkte fra
mottaket/omsorgssenteret om forhold vedrørende klienten, så skal mottaket henvises til
hjelpevergen.
4.3 Innkalling til konferanse
Etter at kontakt med hjelpeverge er opprettet, skal advokaten sette opp klientmøte ved å kalle
inn til konferanse. I saker som skal realitetsbehandles kommer innkallingen rett etter intervju.
I Dublin-II saker skjer innkallingen uten at det foreligger intervju og advokaten vil bare ha
egenerklæringen å støtte seg til.
Det er advokaten som skal besørge at tolk er tilstede eller tilgjengelig på telefon under
konferansen.
4.4 Advokatoppgaver i etterkant av konferansen
Konferansen kan gi grunnlag for at advokaten skriver et støtteskriv om beskyttelsesbehov
eller inngir kommentarer til eventuell aldersundersøkelse. Utførelsen av dette vil ofte
innebære at den angitte stykkprisen på 3 timer vil være oppbrukt eller nær oppbrukt (se punkt
3.3 og 3.4 ovenfor).

5. Ventetiden mellom intervju og vedtak
% | % | %