Barn på flukt skal ikke fengsles

kilde: Dagbladet

I dag kommer Stortinget til å gå inn for at barn som skal tvangsreturneres fortsatt skal kunne fengsles. Det strider med barns rettigheter.

 Av barneombud Anne Lindboe, Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS, og Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna.

Når barn låses inne, utsettes de for en mye større belastning enn voksne. Selv kortvarig fengsling kan oppleves som lang tid, og barna kan føle stort ansvar for noe de selv ikke har skyld i.

Stortinget debatterer nå et lovforslag om fengsling av barn i forbindelse med tvangsretur. Kommunal- og forvaltningskomitéen har innstilt på at barn skal kunne fengsles i inntil seks dager, og opp til 18 måneder når det er særlig sterke grunner til det. Begrunnelsen er å forhindre forsvinning eller på andre måter sikre retur til hjemlandet.

Vi mener barn på flukt ikke skal fengsles.

FNs spesialrapportør mot tortur har uttrykt bekymring for skadevirkninger av frihetsberøvelse av barn. Selv svært kortvarig frihetsberøvelse kan påvirke barns kognitive og emosjonelle utvikling.

Fengsling har alvorlige skadevirkninger. NOAS og Redd Barna kom i 2017 med rapporten «Jeg har ikke gjort noe galt» om barn som har opplevd å bli pågrepet og fengslet under tvangsretur. Barna sier de var veldig redde. De fortalte om låste dører, gjerder med piggtråder, vinduer som ikke kan åpnes, kameraovervåkning og at utlendingsinternatet på Trandum driftes av politiet. Barna hadde problemer med å forstå hvorfor de var fengslet, og de kjente ansvar for foreldrene. Flere av barna sliter i ettertid med frykt for politiet. De har søvnproblemer, manglende konsentrasjon på skolen og endret atferd.

Hos barn som har blitt fengslet over lengre tid, er opplevelsene enda verre. De har blitt avskåret fra kontakt med jevnaldrende, skole, barnehage og aktiviteter. Noen har blitt utsatt for massiv tvang. Det finnes ingen egne regler om tvangsbruk mot barn, verken i forbindelse med pågripelse, under opphold på utlendingsinternat eller ved uttransportering.

Det strider med barns rettigheter. Det finnes klare forpliktelser om ikke å fengsle barn i forbindelse med utlendingskontroll.

Barnekonvensjonen artikkel 37 forbyr tortur og umenneskelig og nedverdigende behandling av barn. Artikkelen gir ikke hjemmel for fengsling av barn med bakgrunn i deres utlendingsrettslige status, den stiller heller strenge krav til å finne alternativer til frihetsberøvelse av barn, og strenge krav til hvordan barn som er frihetsberøvet skal behandles.

Ulike ekspertorgan i FN har gjentatte ganger uttalt at fengsling av barn i utlendingssaker er i strid med barnekonvensjonen og må forbys. Nylig uttalte FNs Barnekomite i Generell kommentar nummer 23 at det «å fengsle barn i utlendingssaker er et brudd på barns rettigheter og aldri vil være forenlig med prinsippet om barnets beste i barnekonvensjonen.» Fengsling av barn vil raskt bryte med flere av barnas rettigheter som barns rett til frihet, familieliv, optimal utvikling og prinsippet om barnets beste skal være et tungtveiende hensyn.

I mai 2017 ble staten dømt til å betale erstatning til en familie med fire barn som var blitt holdt fengslet på Trandum i 20 dager. Borgarting lagmannsrett kom til at fengslingen var et brudd på Grunnloven og flere internasjonale konvensjoner, blant annet barnekonvensjonen.

Hvis Stortinget vedtar lovendringene slik de er foreslått nå, vil utlendingsloven fortsatt åpne for at barn kan holdes fengslet like lenge som familien som ble tilkjent erstatning.

Er et familiefengsel godt nok? Justis- og beredskapsdepartementet jobber med å opprette et eget internat som er mer tilrettelagt for barnefamilier enn utlendingsinternatet på Trandum. Men så lenge barna er fengslet, vil de være innesperret. Selv om forholdene kan være greie nok inne på internatet, vil ikke barna kunne gå på vanlig skole, de vil ikke fritt kunne møte jevnaldrende eller slektninger og vil ikke kunne bevege seg fritt. I stedet vil de være omgitt av vakter, gjerder og overvåkningskameraer.

Et slikt liv vil innebære en betydelig påkjenning for barna.

Det finnes gode alternativer. Faren for at barnefamilier forsvinner eller på andre måter unndrar seg retur bør ikke overdrives. Barna går på skole og barnehage, og har ofte sterk tilknytning til sitt lokalmiljø i Norge.

Meldeplikt og bestemt oppholdssted er gode alternativer til fengsling som er tilgjengelige i dagens regelverk. Dette vil i mange tilfeller være tilstrekkelig for å sikre at familier ikke unndrar seg retur. Manglende statistikk gjør at vi ikke vet nok om bruken av disse alternativene og hvor ofte det faktisk fører til at familier unndrar seg.

Andre mindre inngripende alternativer tidligere i prosessen finnes også og bør vurderes nærmere. I rapporten «Frihet Først» belyser NOAS flere av dem. Økt satsing på informasjon og veiledning til barnefamilier som har fått avslag kan forebygge pågripelse og fengsling av barn.

Stortinget bør gå for forbud mot å fengsle barn. Et mindretall i kommunal- og forvaltningskomiteen ønsker en maksgrense på 72 timer for fengsling av barn etter utlendingsloven. Innstillingen fra flertallet i komiteen innebærer at makstiden kan bli 18 måneder. I tillegg foreslår mindretallet en utredning av alternativer.

En kortere makstid og en utredning av alternativer er positivt, men ikke nok. Av og til må barn tvangsreturneres. Både regelverk og de handlinger som norske myndigheter utfører skal vektlegge barns beste som et grunnleggende hensyn. Et regelverk som åpner for fengsling av barn i forbindelse med retur er ikke i tråd med prinsippet om barnets beste, og Stortinget bør forby fengsling av barn etter utlendingsloven. I stedet for å åpne for fortsatt fengsling, bør Stortinget pålegge regjeringen å finne alternative løsninger.