Nye regler for de såkalte oktoberbarna i fbm tidsbegrensede tillatelser etter utlendingsforskriften § 8- 8 og 8-8 a

Vergeforeningens sammendrag og kommentarer.
Den 22.01.18 kom en ny instruks fra Justisdepartementet med endringer i utlendingsforskriften § 8- 8 og en midlertidig utlendingsforskrift 8 -8 a. Endringene trådte i kraft 01.02.18. I rundskriv G-03/2018 kan man lese mer om endringene. Forskriftsendringen bygger på Stortings vedtak av 14.11.17 om å innføre såkalte sårbarhetskriterier i vurderingene for enslige mindreårige om hvorvidt det skal gis en tidsbegrenset tillatelse jf. utlendingsforskriften § 8- 8, frem til fylte 18 år, eller en ordinær tillatelse jf. utlendingsloven § 38 uten slik tidsbegrensning. Det gjelder altså enslige mindreårige asylsøkere som har fylt 16 år på tidspunkt for UDIs vedtak og hvor utlendingsmyndighetene mener at eneste sterke menneskelige hensyn er usikker/uforsvarlig omsorgssituasjon ved retur.

Ny behandling jf. midlertidig utlendingsforskrift § 8-8 a

En begrenset gruppe enslige mindreårige asylsøkere får søke om å få saken sin behandlet på nytt. Søknaden må være fremmet innen 2. mai 2018. De det gjelder må altså sende søknad til Utlendingsdirektoratet (UDI) innen 90 dager etter at endringene tredde i kraft. Alle gis fritt rettsråd (advokat).
 .
Informasjon om søknadsprosessen finner dere her: Søknadsskjema for ny behandling finner dere her: Merk: Søknaden kan avvises hvis det ikke oppgis DUF nummer og kontaktinformasjon til søker eller representanten (sistnevnte gjelder kun søkere under 18 år, som befinner seg i Norge)

 .

Kriteriene den mindreårige må oppfylle for å saken behandlet på nytt er følgende:

De som kan søke på nytt, er de som
  • fikk vedtaket mellom 1. oktober 2016 og 1. februar 2018,
  • har fått en tidsbegrenset oppholdstillatelse fram til fylte 18 år (det er vist til utlendingsforskriften § 8-8) og
  • er i siste vedtak (enten det er UDI eller UNE) blitt henvist til internflukt i hjemlandet (det er vist til utlendingsloven § 28 femte ledd)
Som oftest vil internfluktsstedet være Kabul, men vi har sett eksempler på internflukt til Herat og Mazar- e- sharif også.

Merk:

  • De som har fått vedtak fra UNE, hvor klagen avslås av formelle grunner (uten realitetsbehandling), for eksempel at enslig mindreårig ikke lenger er i Norge, vil kunne være omfattet hvis de tidligere er henvist til internflukt av UDI.
  • De som ikke er henvist til internflukt av UDI i opprinnelige vedtak, kan likevel være omfattet hvis de er henvist til internflukt i klageoversendelsen, for eksempel fordi sikkerhetssituasjonen har forverret seg under klageoversendelsen. Det forutsetter at UDIs vedtak er siste realitetsbehandlende vedtak.
  • De som har rukket å fylle 18 år på tidspunkt for UNEs vedtak og får endelig avslag, kan likevel være omfattet hvis de er henvist til internflukt i vedtaket.
Vi ser at den nye forskriften faller svært uheldig ut for en del grupper. Blant annet for dem som har levd mesteparten eller hele livet sitt i eksil i Iran eller Pakistan. I slike tilfeller gjør forvaltningen en returvurdering opp mot Kabul eller andre trygge byer, og ikke opp mot mindreåriges opprinnelige hjemsted. Forvaltningen mener at denne gruppen uansett har manglende tilknytning til Afghanistan, og at det derfor ikke spiller noen rolle om man vurderer beskyttelsesbehov opp mot hjemsted eller en tryggere by. For eksempel vil en mindreårig fra Helmand få beskyttelsesbehovet vurdert opp mot Kabul eller andre trygge byer. Det betyr at de med svakest tilknytning til Afghanistan ikke blir henvist til internflukt etter utlendingsloven § 28 femte ledd (internflukt), selv om de i utgangspunktet kommer fra utrygge områder. De faller derfor utenfor muligheten til å søke om ny behandling. Et annet problem er dersom saken er realitetsbehandlet av UNE – da er det UNEs vedtak som gjelder. Ifølge kommunikasjonsdirektør i UNE har 35 mindreårige blitt henvist til hjemstedet av UNE , selv om UDI i sitt vedtak henviste til internflukt.

Vurdering etter midlertidig utlendingsforskrift § 8-8 a:

 

  • Det er lav terskel for å søke om ny behandling, men de som ikke oppfyller kriteriene vil avvises. De kan klage til UNE, men har ikke rett på gratis advokathjelp ift. dette.
  • De som har en ordinær søknadsprosess i utlandet, men ønsker å sjekke om de oppfyller kriteriene, kan ringe til UDI for å få sjekket det. Hvis UDI ber om at vedkommende søker, kan man si at en søknad er en anmodning om å få saken behandlet i Norge, og at vedkommende først ønsker å sjekke om han/hun oppfyller kriteriene.
  • Kontaktpersoner kan få informasjon om saken med søker i en konferansesamtale med UDI, hvor søker samtykker muntlig.
  • Kontaktpersoner kan få informasjon om saken/ innsyn i saken med skriftlig fullmakt fra søker og kopi av ID.
  • Mindreårige kan gi muntlig samtykke, men har ikke rettslig handleevne til å gi skriftlig fullmakt.
  • Søkere som har fylt 18 år har ikke rett på representant.
  • Søkere som er mindreårige i Norge har rett på representant.
  • Søkere som er mindreårige i utlandet har foreløpig ikke rett på representant
  • For sårbarhetskriteriene i utlendingsforskriften § 8-8, se lenger ned.
  • Ved ny behandling skal UDI likevel ta utgangspunkt i søkers alder på tidspunkt for UDIs første vedtak. Alle som er omfattet vil derfor bli vurdert som barn.
  • De som er i utlandet kan søke mens de er i utlandet. Det gjelder ikke de som har fått opphold i andre medlemsland.
  • Hvis søkeren får avslag på nytt av UDI, kan vedtaket påklages til UNE, ved hjelp av advokat.
Rett til representant og advokat
De enslige mindreårige som er under 18 år, og som befinner seg i Norge, har rett på å få oppnevnt representant, hvis de ikke allerede har. Alle som får bekreftet at de kan få saken behandlet på nytt, har rett på fri advokat under hele saksbehandlingen. De har også rett på å klage et eventuelt avslag til UNE. Mindreårige som befinner seg i utlandet har ikke rett til å få oppnevnt representant. Av erfaring vet vi hvor ulik kvalitet det er på det arbeidet advokatene utfører for asylsøkere. Vi mener derfor det er viktig at representantene både søker og påser at det i tillegg til selve søknaden, blir sendt inn noe skriftlig i fht momentene UDI nå skal vurdere. Det skal gjøres en helhetlig vurdering. Det kan også være helseopplysningersom bør sendes inn, eller andre forhold vi bør påpeke. UDI skal oppnevne advokat til alle søkere som fyller vilkårene for ny behandling. Hvis tidligere advokat fremdeles er del i UDIs advokatordning, vil UDI oppnevne denne advokaten. Eventuelle telefonnummer og e-post som søkeren har oppgitt til UDI skal oppgis til advokaten.
Advokaten må gjøre følgende:
  • gjennomføre klientsamtale med asylsøkeren så snart som mulig, og
  • innhente og oversende nye opplysninger som kan ha betydning for den nye vurderingen.

Nye sårbarhetskriterier i utlendingsforskriften § 8-8

Ved vurderingen av om det skal gis en tidsbegrenset tillatelse etter første ledd eller en tillatelse etter lovens § 38, skal blant annet følgende momenter nå vektlegges:
a) barnets alder,
b) hvilke språk barnet snakker,
c) barnets fysiske og psykiske helsesituasjon,
d) barnets behov for stabilitet og kontinuitet,
e) barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i hjemlandet og i Norge,
f) barnets omsorgssituasjon i Norge,
g) den sosiale og humanitære situasjonen ved retur,
h) om barnet henvises til internflukt og mangler omsorgspersoner, nettverk eller ressurser til å etablere seg i internfluktområdet,
i) om barnet har vært utsatt for menneskehandel, overgrep eller omsorgssvikt,
j) medgått saksbehandlingstid, med mindre barnet selv har bidratt til at saken ikke er avgjort tidligere.
Å begrense tillatelsens varighet, slik at den gjelder til utlendingen fyller18 år, skal være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.
Se ikrafttredelsesrundskrivet under for mer utfyllende kommentarer for hvert moment.

You may also like...