Tap i høyesterett
Alderstestsaken har vært oppe til behandling i Høyesterett den 26. november 2019. Saken gjaldt fem ungdommer som hadde saksøkt Utlendingsnemnda. De vant først i Tingretten, som kom til at deres vedtak om avslag på søknad om beskyttelse var ugyldige fordi UNE hadde lagt til grunn feil alder. Tingretten mente det i slike saker gjaldt et skjerpet beviskrav. De anså alderstestene som lite pålitelige til bruk som bevis og anførte at de måtte brukes med varsomhet. Staten anket og vant fram i Lagmannsretten den 29. april 2019. Saken ble tatt inn til behandling i Høyesterett den 26. november og det ble dessverre tap igjen for ungdommene.
Flere av styrets medlemmer var til stede i Høyesterett da saken var oppe til behandling. Regjeringsadvokaten fokuserte her på at alder bare er en del av identiteten og det er dermed ikke slik at en skal ha strengere beviskrav. Ingen skal bli sendt tilbake til forfølgelse, uansett om man er over eller under 18 år. Det ble vist til at ingen av de 5 ungdommene søkte beskyttelse på grunnlag av en barnespesifikk forfølgelsesgrunn. Videre ble det hevdet at UDI lar tvilen komme søkeren til gode og testene kan med stor sikkerhet vise et aldersspenn.
Advokatene for de fem ungdommene fokuserte på at loven ikke gir et svar på om alder bare inngår som en vanlig del av identitetsvurderingen, videre fremhevet de at barn har krav på et bedre vern selv om ikke asylgrunnlaget er barnespesifikt. UDI opererer med «benefit of the doubt» i teorien, men i praksis benytter UDI alminnelig sannsynlighetsovervekt. Videre argumenterte advokatene til ungdommene at ubalansen i styrkeforholdet mellom mindreårige asylsøkere og utlendingsmyndighetene må vektlegges. De pekte på at Tingretten kom fram til at det er nødvendig med en variant av kvalifisert sannsynlighetsovervekt; dette verner om den svakere part som ved en uriktig dom vil møte en langt verre situasjon enn staten. Det er barnet som skal nyte «the benefit of the doubt», ikke staten. I Lagmannsretten, derimot, var en hovedsakelig opptatt av konsekvensene for staten; konsekvensene for barn fikk liten eller ingen betydning. For staten er system- og effektivitetshensyn viktig, ifølge regjeringsadvokaten. Staten har ingen forpliktelse til å innføre strengere beviskrav i disse sakene. Advokatene til ungdommene pekte på at mens det i dommen fra Lagmannsretten snakkes mye om problemer med voksne som vurderes som barn, nevnes nærmest ikke problemene som oppstår for barn som vurderes som voksne. Regjeringsadvokaten bekreftet dette inntrykket ved at hun snakket utelukkende om hvor viktig det var å forhindre at voksne plasseres sammen med barn. Videre hevdet hun at asylsøkere som sier de er barn, blir behandlet som mindreårige til vedtaket blir fattet. De bor i mottak for enslige mindreårige. Det kreves alltid samtykke til alderstesten og resultatet av denne er en del av en bredere vurdering; resultatet blir vurdert ift andre opplysninger i saken. Ungdommenes advokat pekte på at statistikk aldri gir nøyaktig alder. Statistikk kan være nyttig for grupper, men sier ikke noe om den enkelte person.
