Debatt om BioAlder
Svar på styremedlem Eirin Strifeldts innlegg i klassekampen 4. desember 2019 skrevet av Liliana Bachs, ass. avdelingsleder, avdeling for rettsmedisinske fag OUS 13.12 og påfølgende svar fra Eiris Strideldt 14.12.
Vi viser til Eirin Strifeldts kronikk «Fortsatt vilkårlig alderstest» i Klassekampen. Oslo Universitetssykehus, avdeling for rettsmedisinske fag, ønsker å presisere to faktiske feil i innlegget.
Strifeldt viser til at «Det finnes alternativer til denne formen for testing, men dette har ikke vært aktuelt å forsøke fra myndighetenes side». Avdeling for rettsmedisin OUS sammen med Folkehelseinstituttet gjorde fem kunnskapsoppsummeringer som omhandlet ulike metoder til aldersvurdering: røntgen av håndrot, røntgen av tenner, CT og MR av kne og ankel, CT og MR av kragebein i tillegg til såkalt psykologisk vurdering av modenhet. Man kom til at håndrot og visdomstann er de to testene som har mest vitenskapelig grunnlag for å gi et estimat av alder. For psykososiale tester fant man ingen vitenskapelige studier som relaterte slike tester til kronologisk alder.
Videre skriver Strifeldt at «BioAlder fremstilles som om det er basert på et solid forskningsmateriale med hele 17 000 individer. I realiteten er det noen få individer som er ganget opp for å få nok tall til å lage en statistisk beregning». De mer enn 17 000 inkluderte individene i BioAlder er reelle enkeltpersoner fra 23 ulike vitenskapelige studier fra ulike deler av verden. Data fra disse menneskene danner grunnlag for en matematisk modellering som brukes til å gi en prediksjon av alder.
Alle detaljene om utvikling og bruk av BioAlder er redegjort for i manualen som er fritt tilgjengelig fra https://oslo- universitetssykehus.no/fag-og- forskning/nasjonale-og- regionale-tjenester/ rettsmedisinske-fag/ medisinskbiologisk- aldersvurdering-som-grunnlag- for-udis-aldersfastsettelse
Liliana Bachs,
ass. avdelingsleder, avdeling for rettsmedisinske fag OUS
.
Svar fra Eirin Strifeldt 14.12.19
Som svar på mitt innlegg 4. desember, skriver Oslo universitetssykehus’ Liliana Bachs at jeg tar feil når jeg fremhevet at BioAlder fremstilles som noe annet enn det i realiteten er.
BioAlder har ikke tilstrekkelig underliggende datagrunnlag på de 17.000 individene, på grunn av at de ikke fikk tak i dette. I manualen på side 29 står det at de fikk tilsendt de underliggende datagrunnlag for 953 gutter med håndrotsundersøkelse og 2707 gutter for tannundersøkelse. Videre fremkommer det av manualen at de har konstruert data for de resterende individene som man ikke hadde data på. Dette ble gjort for å kunne lage en statistisk beregningsmetode der man kombinerer håndrot og tannundersøkelse, samt å vise hvor sannsynlig det er at en er i en bestemt aldersgruppe.
I mitt innlegg nevnte jeg flere potensielle feilkilder som det ikke tas høyde for i testingen av barna som søker beskyttelse. At det ikke egentlig er 17.000 individer med det omtalte tilstrekkelig underliggende datagrunnlaget, er enda en feilkilde som er skjult i hvordan BioAlder blir presentert. Man har ikke informasjon om kjent kronologisk alder, skjelettalder og gradering av tann på hver enkelt av de 17.000.
Dagens metode for alderstesting går ut på å se på røntgenbilder av skjelett og tenner. Disse undersøkelsene kan si noe om et barns skjelett er mer modent, men det er ikke tilstrekkelig for å avgjøre et barns asylstatus, fordi dette er noe annet enn barnets kronologiske alder.
Bildene som er brukt som «atlas» i BioAlder, viser konkrete aldersbestemte personers røntgenbilder (alder er kjent) og disse bildene kan si noe om hvor langt de har kommet i beinbygning. Men det er ikke mulig å predikere hvor gammel en person er ut fra bilde av beinbygningen.
Metoden er svært upresis med oppgitte feilmarginer på 2,5 år hver vei, selv om «sannsynlig»-tabell sier 90 prosent sannsynlig 17 år, kan det i realiteten være en 14- eller 20-åring.
European Asylum Support Office (EASO) sin rapport «Practical Guide on Age Assessment» tar for seg andre metoder, som aldersvurderingsintervjuer og psykososiale vurderinger. De nevner flere metoder som er ikke-medisinske, og som ikke innebærer at barn utsettes for stråling.
En alternativ måte som vil skåne de enslige mindreårige for belastningen det innebærer å utsettes for alderstesting, kan være å korte ned saksbehandlingstiden i UDI og foreta intervjuet like etter ankomst. Det kan samles inn uttalelser fra fagpersoner om deres oppfatning av alder, foretas intervju som vil kunne frambringe informasjon til støtte for mindreåriges oppgitte alder. Dermed blir det ikke behov for en utvidet undersøkelse. Av hensyn til barnets beste, bør kun de som man mistenker er eldre, bli aldersvurdert, og bare som siste utvei bør røntgen brukes. Alle mindre inngripende metoder bør prioriteres. En metode som er så upresis som BioAlder, bør bare brukes når det er høyst nødvendig.
% | %