VG 23.06.16: 85 mindreårige har fått begrenset opphold i Norge

* Snikinnføring av innstramminger, mener Vergeforeningen

Kilde: VG

VENTER: 85 mindreårige asylsøkere har fått midlertidig opphold i ett år og må skaffe pass før oppholdet eventuelt forlenges. Inntil de har klarlagt identitet blir de boende i omsorgssenter. Barnet på bildet bor et transittmottak for enslige mindreårige. Foto: David Engmo, VG

Regjeringen strammer inn overfor enslige mindreårige asylsøkere: 85 barn har fått begrenset oppholdstillatelse i Norge, i følge Vergeforeningen er flere 12-13 år gamle. De må skaffe seg pass på egen hånd.

Stortingsrepresentant Geir Toskedal (KrF) har stilt spørsmål til innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) om vurderingene som er gjort rundt barnets beste i disse sakene. Han spør også om barna får hjelp til å dekke utgifter for å skaffe seg pass.

Listhaug bekrefter i svaret at så mange som 70 av de yngste asylsøkerne har fått et begrenset opphold i ett år. Siden hun svarte Toskedal har antallet steget til 85. Av dem er 78 afghanere, opplyser UDI. Dette gjelder avgjørelser i perioden januar til og med mai.

UDI krever at de fremskaffer pass før oppholdet eventuelt kan forlenges. Inntil de har avklart identitet, blir barna boende i omsorgssentre og ikke flyttet til kommuner.

– Dette er en helt urimelig løsning for disse barna. De bør bosettes i kommuner mens prosessen rundt pass pågår, sier Toskedal til VG.

I hele fjor fikk 43 barn samme type opphold. 35 av dem var fra Afghanistan.

– Snikinnfører regjeringen innstramminger overfor enslige mindreårige selv om  Stortinget har sagt nei til det?

– Jeg vil snakke med Sylvi Listhaug før jeg karakteriserer dette grepet. KrF mener dette er et unødvendig grep og vil forfølge det videre, sier Toskedal.

<p>KRITISK: KrFs representant Geir Toskedal.</p>
KRITISK: KrFs representant Geir Toskedal.Foto: NTB Scanpix

Les også: Forsikret at svært få ville få midlertidig opphold

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) mener regjeringen bruker administrative tiltak for å få til en innstramming overfor enslige mindreårige asylsøkere som Stortinget ikke gikk med på.

– Det vi ser nå er endringer Stortinget ikke har godkjent. Nå må Venstre og KrF, og også Ap og Sp, bestemme seg for om det er helt greit at regjeringen bestemmer at deler av Afghanistan er trygt når alle andre internasjonale rapporter mener noe annet, sier Andersen.

Må skaffe ID-kort selv

For å få pass fra den afghanske ambassaden må asylbarna først skaffe seg et ID-kort fra det krigsherjede hjemlandet. Det er svært vanskelig, ifølge Vergeforeningen som representerer barna.

– Regjeringen snikinnfører innstramninger overfor enslige mindreårige asylsøkere, sier leder i Vergeforeningen Hilde Krogh.

For de aller fleste afghanske barna vil det være veldig vanskelig å få kontakt med noen i hjemlandet som kan skaffe dem et id-kort, mener hun.

– For å få pass må barna møte opp på ambassaden sammen med verge og legge frem ID-kort. Mange av dem bor langt fra ambassaden i Oslo. Vi kjenner foreløpig ikke til noen verger som har fått betalt reise til Oslo for å bistå barna på ambassaden. Barnas reise blir heller ikke dekket. Vi har fått flere fortvilte henvendelser fra verger om dette temaet. Uten ID-bevis og pass blir barna boende i omsorgssentre og ikke bosatt i en kommune. Det er en fortvilet situasjon og vi ser at den ettårige tillatelsen brukes i større grad enn før, sier hun.

Listhaug svarer at flere andre hensyn vurderes opp mot barnets beste, blant annet for å hindre juks med identitet og nasjonalitet.

– UDI foretar løpende vurderinger av om ulike hjemlands myndigheter har en så streng praksis for å utstede pass at praksisen medfører at det vil være tilnærmet umulig å fremskaffe dokumentasjon på sin identitet. Dersom det er tilfelle, vil det kunne gjøres unntak slik at det likevel ikke stilles krav om at utlendingen fremskaffer dokumentasjon, skriver Listhaug i svaret til Toskedal.

Hun henviser til at det er fylkesmannen som betaler vergenes reiseutgifter og at en pålagt reise må finansieres gjennom eksisterende støtteordninger.

Les også: Enslige barn er blitt milliardbutikk

FN: Afghanistan blir farligere

Også antallet 16-17 åringer som har fått midlertidig opphold fram til de er 18 år, har økt. Det bekrefter seniorrådgiver Andreas Bondevik i kommunikasjonsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.

– Dette skyldes ikke en endring i kravene til hva som kan anses som forsvarlig omsorg i hjemlandet. Økningen har mest sannsynlig sammenheng med at UDI i februar endret sin vurdering av hvilke områder i Afghanistan som er så utrygge at søkere fra disse områdene generelt er vernet mot retur, sier Bondevik.

Men FNs høykommissær for flyktninger UNHCR kom i april med en rapport som fastslo at volden eskalerer i Afghanistan og at antall sivile ofre i 2015 var det høyeste på flere år. Utviklingen har fortsatt i første halvår i 2016, skriver UNHCR.

De slår fast at  opprørsgrupper tvangsrekrutterer av barn og menn til krigshandlinger over hele landet.

UDI deler ikke UNHCRs vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. I stedet har en gjennomgang UDI foretok i vinter, ført til endringer i norsk praksis overfor afghanere.

– Gjennomgangen viste at UDI har lagt en lavere terskel til grunn enn hva relevante rettskilder, blant annet Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, andre lands praksis og EUs statusdirektiv skulle tilsi. UDI har som følge av dette besluttet å heve terskelen for når et område i Afghanistan skal anses som generelt utrygt, skriver Listhaug i et svar på skriftlig spørsmål fra Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).

Les FN-rapporten her

Å heve terskelen betyr at mange av områdene som tidligere var ansett som generelt utrygge ikke lenger er vurdert slik, ifølge Listhaug.

– Dette betyr at det i langt større grad enn tidligere må foretas en individuell vurdering av søkerens beskyttelsesbehov, skriver Frp-statsråden.

<p>NYE VURDERINGER: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sier det må tas individuelle vurderinger.</p>
NYE VURDERINGER: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) sier det må tas individuelle vurderinger.Foto: Frode Hansen, VG

– Surrealistisk opplevelse

Vergeforeningen mener vurderingen ikke er foretatt i en rekke saker hvor UDI har avslått søknaden om beskyttelse.

– UDI er pålagt etter utlendingsloven § 28 tredje ledd, Grunnlovens § 104 og Barnekonvensjonen å foreta en barnesensitiv vurdering av beskyttelsesbehovet for barnet ved retur, skriver Vergeforeningen i et brev til Stortinget.

– For oss representanter og verger er det en helt surrealistisk opplevelse å lese vedtakene som i disse dager gir avslag på beskyttelse til enslige mindreårige asylsøkere. Vi vet at norske myndigheter underslår de faktiske forhold, skriver vergeforeningen.

I et skriftlig svar til VG opplyser UDI at enslige mindreårige asylsøkere som ikke har beskyttelsesbehov, alltid vil få opphold på humanitært grunnlag hvis de ikke har forsvarlig omsorg ved retur.

Gjennomgår reglene

VG forsøkte å få innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i tale i går.

Seniorrådgiver Andreas Bondevik i Justis- og beredskapsdepartementet skriver til VG at dersom kravene for beskyttelse er oppfylt vil en søknad om beskyttelse bli innvilget. Det er bare når vilkårene for beskyttelse ikke er oppfylt at det er aktuelt å gi oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Regjeringen har besluttet at ordningen med bruk av begrensede tillatelser i påvente av dokumentert identitet skal gjennomgås i sin helhet. Dette vil også gjelde kravet til dokumentert identitet for personer som får opphold på humanitært grunnlag, og spørsmålet om personer som får en slik begrenset tillatelse skal bosettes og gis rettigheter etter introduksjonsloven, skriver Bondevik i en epost.

– Bosetting av personer med denne typen tillatelser ble i juni 2014 stoppet i påvente av denne gjennomgangen av ordningen. Hensynet som ligger til grunn for ordningen med begrensede tillatelse når utlendingen ikke fremskaffer dokumentasjon for sin identitet, er å oppfordre til å legge frem slik dokumentasjon.