Kampanje fra Antirasistisk senter

Antirasistisk senter har satt i gang en kampanje mot forslaget om å bruke sjekk av kjønnsorganer som en del av alderstesten av enslige mindreårige. Dette skriver Antirasistisk senter om aksjonen på sine nettsider:

Norske myndigheter vil undersøke asylbarnas bryster og testikler for å avgjøre alder. Dette er ydmykende og i strid med menneskerettighetene. Barn skal ikke presses til å kle seg nakne. Antirasistisk Senter har derfor startet en protestkampanje. Hvis norske myndigheter vil undersøke kjønnsorganer, skal vi sørge for å gi dem tilgang på voksne personer i stedet.

Meld deg ved å slutte deg til eventen på Facebook.

Du kan også sende et postkort til justisminister Knut Storberget – kortene fås ved henvendelse til Antirasistisk Senter: e-post (at) antirasistisk-senter.no . Teksten på postkortet:

KJÆRE KNUT STORBERGET!

Jeg ber om at unge asylsøkere som kommer til Norge ikke skal presses til å kle av seg for myndighetene. Disse barna har norge som sitt siste håp og skal beskyttes mot slike overtramp.

Hvis norske myndigheter likevel insisterer på dette, melder jeg meg frivillig til å vise mine egne kjønnsorganer så ett barn kan bli spart for undersøkelsene.

Jeg ønsker en verdig behandling av barn på flukt – ikke usikre og ydmykende aldersundersøkelser.

Hilsen …

Den foreslåtte undersøkelsen av barnas genitalier kommer i tillegg til tannundersøkelsen og håndrotrøntgen som allerede benyttes i dag til alderstest. Som vi har omtalt tidligere mener FN’s barnekomite at forslaget om å også undersøke kjønnsorganene bryter med menneskerettighetene, og advokatfirmaet Stabell & Co har konkludert med at undersøkelsen vil være i strid med norsk lov.

Bestill et postkort fra Antirasistisk Senter i dag ved å sende dem en e-post til e-post (at) antirasistisk-senter.no , og støtt opp om deres kampanje på Facebook.

Les også om aksjonen i denne artikkelen fra dagbladet.no: Sender kjønnsorganer til Knut Storberget

Anton Steen kommenterer vergeundersøkelsen fra våren 2009 og UDI's svar på denne.

Det har lenge vært misnøye og frustrasjon blant mange verger over mulighetene for å ivareta rettighetene til de enslig mindreårige asylsøkerne på en best mulig måte. Våren 2009 tok styret i Vergeforeningen initiativ til å gjennomføre en spørreundersøkelse for å få et mer systematisk overblikk over hvor ’skoen trykker’. Et elektronisk og anonymt spørreskjema ble sendt på e-post til 137 verger. Det kom inn 71 svar, ca. 52%.

Resultatene i form av statistiske oppsummeringer ble sendt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statssekretær Libe Rieber-Mohn og leder av Utlendingsavdelingen, Utledningsdirektoratet v/direktør Ida Børresen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna. UDI sendte 23.7.09 et lengre svar med kommentarer til vår undersøkelse. Undersøkelsen ble presentert i Vergeforeningens temamøte den 28.4.09 og på årsmøtet den 21.9.09 ble UDIs reaksjoner ble formidlet. Hovedansvarlig for undersøkelsen er Anton Steen. Her er en oppsummering av resultatene, utdrag fra UDI’s kommentarer, og Steens kommentarer.

Kvaliteten på asylintervjuet.

80% mener intervjuet er tilfredsstillende for å få fram asylhistorien.

Men det er også et klart forbedringspotensial, med ca. 20% av vergene som har dårlige erfaringer. Dette oppfatter vi som et rettsikkerhetsproblem for de EMAer det gjelder.

UDI svarer :

”Vergen har mulighet til å stille spørsmål til søkeren dersom vergen mener at det er deler av asylhistorien som ikke er godt nok dekket i asylintervjuet. Vergen har for øvrig plikt til å være med på å oppklare misforståelser og unøyaktigheter i intervjurapporten (jf. Veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere)”….. ” Vergen får også en mulighet på slutten av dagen til å komme med en kommentar, (som nedtegnes i intervjurapporten), om hvordan intervjuet er blitt gjennomført. Det er viktig at vergen her synliggjør det han/hun eventuelt mener er utilstrekkelig ved intervjuet. UDI oppfordrer alle verger til å gi en tilbakemelding til intervjuer så raskt det lar seg gjøre, slik at eventuelle mangler kan bli rettet.” ….” Alle saksbehandlere som intervjuer enslige mindreårige har gjennomgått en opplæring. Det er videre utarbeidet skriftlige retningslinjer og gitt føringer for hva som skal tas opp under intervjuet med enslige mindreårige. Hva som er viktig og relevant informasjon kan også variere fra sak til sak, der det blant annet blir sett hen til hvilket land søkeren kommer fra. UDI oppfordrer vergene til å vise forståelse for dette.”

Kommentar:

UDI sier at vergen skal spille en viktig rolle med å synliggjøre hva en mener måtte være utilstrekkelig ved intervjuet. En kan komme med egne spørsmål til EMA under intervjuet knyttet til asylhistorien, og tilbakemelding til intervjuer i løpet av dagen om selve intervjuet ”dersom det er noe vergen ønsker annerledes”, men uten at EMA er til stede. Vergene bør ta UDI på ordet og være aktiv når det er nødvendig og forvente at UDI tar hensyn til dette.

Komme i kontakt med saksbehandler etter intervjuet.

Hele 65% av vergene sier ’Vanskelig/svært vanskelig’.

Vergeforeningen mener UDI snarest må legge til rette for at vergene på en enkel måte kan ta kontakt med saksbehandler!

UDI svarer:

”Vi finner det beklagelig at så mange opplever kommunikasjonen og informasjonsflyten mellom UDI og vergene som vanskelig. UDI har selvfølgelig forståelse for at verger som ikke får kontakt med saksbehandlere er frustrerte, og vi prøver stadig å bli bedre på dette området. Den store økningen av enslige mindreårige asylsøkere har satt oss på prøve”….” Vi vil derfor jobbe aktivt for å finne løsninger og rutiner som kan ivareta dette”.

… ” Dersom søkeren ikke har fått tildelt saksbehandler eller vedkommende ikke er å treffe, kan en henvendelse rettes til bfe@udi.no. E-posten vil bli videresendt til saksbehandler, eller besvart av kontortjenesten. For generelle spørsmål knyttet til utlendingssaken/asylsaken, kan det tas kontakt med opplysningstjenesten 23 35 16 00/ ots@udi.no. Generelle spørsmål knyttet til vergeoppdraget kan rettes til Norsk Folkehjelp vergevakt@npaid.org. Hensikten med avtalen med Norsk Folkehjelp er blant annet for å avlaste UDI med slike henvendelser. UDI vil for øvrig også oppfordre vergene til å ha tett kontakt med advokat i saken, jf veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere. Når det gjelder mottaksforhold og flytting fra transitt til ordniære mottak, kan vår enhet i Region- og mottaksenheten kontaktes på e-post RMA_EMAmidlertidigenhet@udi.no”

Kommentar:

Vi møter forståelse her. UDI sier de aktivt vil jobbe for å finne løsninger og rutiner på dette. E-post adressene er forhåpentligvis en begynnelse. Dersom dette problemet vedvarer, må vi vise til hva UDI her lover å gjøre.

Erfaring med saksbehandleren.

38% av vergene er misfornøyd med sine generelle erfaringer med saksbehandler, bare 20% er fornøyd. Vi må stille krav til kvaliteten på saksbehandler.

UDI svarer:

”Når det gjelder vergenes generelle erfaring med saksbehandlerne, fremgår det at 38 % er misfornøyd, bare 20 % er fornøyd. UDI synes dette er beklagelig, men er samtidig usikker på hva den generelle erfaringen faktisk består i. Vi mottar gjerne en mer konkret tilbakemelding på hvilke deler av saksbehandlingen vergene er misfornøyd med.

Det vises videre til at profesjonalitet er en av UDIs kjerneverdier. Det legges stor vekt på at saksbehandlerne innehar og videreutvikler god kompetanse på det feltet de jobber med. For alle som jobber med enslige mindreårige blir det gjennomført en generell opplæring, samt at det gjennomføres videregående opplæring i både vedtaksfatting og intervjuing av enslige mindreårige.

I tillegg til dette opprettet UDI i januar 2009 en egen enhet, Barnefaglig enhet, i Asylavdelingen.”

Kommentar:

Dette oppleves nok som noe ubehagelig av UDI og de har som organisasjon en klar egeninteresse i å forbedre seg. De etterlyser derfor konkrete tilbakemeldinger på hva vergene er misfornøyde med. Her har vi muligheter for å si ifra om egne erfaringer.

Aldersvurderingen.

Svært mange verger (94%) mener de må få uttale seg før alder fastsettes. ’Vergevakten’ som mulighet til å danne seg et bilde av EMAs alder?

UDI svarer:

”For å foreta en mest mulig riktig vurdering av søkerens alder, er vergenes innspill svært nyttig. Vergene kan ha en god forutsetning for å uttale seg om søkerens alder fordi de møter, og blir kjent med, søkeren over tid. Det er derfor gledelig å se at så mange som over 94% av vergene mener de får uttale seg før alderstest fastsettes” (sic)

Kommentar:

Her er det antakelig en trykkfeil i brevet fra UDI, jeg tolker den siste setningen som: ”mener de bør få uttale seg…”. Her oppfordrer UDI at vergene skal komme med innspill også før alder fastsettes. Dette er positivt, men her mangler det rutiner for hvordan vergenes oppfatning skal komme tidlig inn i prosessen. Her er UDI ikke konkret.

Overflytting til annen kommune og oppfølging av EMA.

72% mener vergene får altfor dårlig informasjon før overflytting. 64 % mener vergens mulighet for oppfølging av EMA er meget dårlig/dårlig. Svært mange ønsker å følge EMA opp etter overflytting. Her må det på plass skikkelige rutiner så vergenes velvilje kan utnyttes til beste for EMA. Stor frustrasjon blant vergene her!

UDI’s svarer:

” Vergene skal alltid få kopi av aldersundersøkelsen, og vil på den måte få et forvarslet om at en flytting er nærstående. Når det gjelder selve flyttingen, er det begrenset hva slags informasjon som kan gis i forkant. Nettopp fordi dette må skje raskt. Samtidig ser UDI vergenes behov for informasjon om når flyttingen skal gjennomføres og hvor søkeren skal bo. UDI jobber fortløpende med å forbedre rutinene på dette området, og tilstreber at vergene skal få beskjed i bedre tid før flytting.

Vergene må imidlertid være klar over at deres oppdrag i utgangspunktet opphører ved utflytting fra transitt. UDI har mottak i alle regioner i landet, og mange søkere vil derfor bli plassert langt fra det sentrale Østlandsområdet. Overformynderiet i den kommunen den enslig mindreårige er i transitt, anmoder derfor om at overformynderiet i den nye kommunen oppnevner en verge for søkeren. Vi ser imidlertid at det ikke alltid følges opp like effektivt. Det medfører dessverre at enkelte søkere i en periode blir stående uten en verge. Det er derfor prisverdig at vergene i den innledende fasen, hvor søkeren oppholder seg i transitt, ønsker å følge opp og ivareta søkerens behov. Det vergene i så fall må gjøre hvis de fortsatt ønsker å stå som verge for søkerne, er å kontakte det respektive overformynderiet og be om å bli oppnevnt på nytt. I noen tilfeller vil dette kanskje fungere som en holdbar løsning, mens det for andre vil være utilfredsstillende ikke å ha vergen i nærmiljøet”.

Kommentar:

UDI er klar over at vergen må få informasjon i rimelig tid før flytting og at det skal bli bedre rutiner på dette. Dette er ingen liten innrømmelse og blir det ikke forbedringer her må vi vise til hva de lover. UDI ser også det verdifulle i at vergene følger opp EMA etter flytting. Men har ingen løsning på det meget uheldige at EMA ofte blir værende uten verge i den nye kommunen, selv om den opprinnelige vergen vil følge opp!

Avslutning

UDI skriver til slutt:

”Avslutningsvis vil UDI bemerket at vergenes engasjement er helt uvurderlig både for de enslige mindreårige asylsøkerne, og for oss i utlendingsforvaltningen. Vi er derfor opptatt av et tett samarbeid og en god dialog. På den måten kan vi best løse de problemstillingene og de utfordringene vi møter. Samtidig er UDI opptatt av å ivareta vergens uavhengighet. UDI ser det derfor som sin viktigste oppgave i denne sammenheng å legge best mulig til rette for at vergene kan ivareta oppdraget de er satt til å utføre – å ivareta barnets beste og dets interesser i asylsaken”.

Kommentar:

Svarbrevet viser at UDI vil ha en dialog med Vergeforeningen, og det er ikke minst i UDIs interesse at samarbeidet fungerer bra. På den annen side er det vergenes oppgave å sette fingeren på forhold som ikke fungerer. Vergene er til for de enslig mindreårige asylsøkerne skyld, ikke for UDIs eller andres, og skal ivareta EMAs interesser og rettsikkerhet. Dette vil ofte gå på tvers av UDI’s behov for effektivitet og forenklinger. Forhåpentlig har vergeundersøkelsen gitt mer tyngde til noen av våre hjertesaker, samtidig som det har åpnet for en god dialog med UDI.

—————————

Her finner du svarbrevet fra UDI i PDF format: Vergeundersøkelsen – svarbrevet fra UDI-23-07-09

Petter Eide, Generalsekretær i Norsk Folkehjelp kritiserer forslag til ny aldersundersøkelse som innebærer sjekk av kjønnsorganer.

24. september annonserte UDI at man vil gjeninføre håndrotundersøkelsen og at man innfører en utvidet aldersundersøkelse hvor en blant annet vil sjekke kjønnsorganer for å måle pubertetsutvikling.

I en uttalelse på UDI’s nettsider sier Hanne Jendal, avdelingsdirektør i Utlendingsdirektoratet (UDI):  “- Dette vil gi oss et bredere og enda bedre grunnlag for å fastsette alderen til enslige mindreårige asylsøkere“.

Det kommer imidlertid ikke frem av artikkelen på hvilken måte dette bidrar til å fastsette alder tatt i betraktning hvor høyst forskjellig pubertetsutvikling kan være.

Norsk Folkehjelp har stilt seg svært kritisk til dette nye tiltaket for aldersundersøkelse. Norsk Folkehjelp opplever tiltaket som svært krenkende og generalsekretæren i Norsk Folkehjelp,  Petter Eide, har sagt at de vurderer å klage tiltaket inn for FN’s torturkomite.

Det er verdt å merke at det også er betenkelig at håndrottesten er gjeninført da man sluttet å bruke den på grunnlag av massiv kritikk.  UDI har ikke sagt noe om hva man har gjort for å kvalitetssikre denne testen, eller hvilke faktorer som tilsier at den er mer pålitelig nå enn tidligere.

Mer informasjon om alderstester finner du her: Vergeforeningen Følgesvennen – Alderstest. Spesielt anbefales det å lese NOAS og Redd Barnas rapport ‘Mamma vet hvor gammel jeg er…’

Andre artikler om den utvidede aldersundersøkelsen kan du finne i VG og i Stavanger Aftenblad

Jagland på verandaen (illustrasjonsfoto)

Første juli sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet ut en pressemelding hvor de melder om nye innstrammingstiltak. Noen av disse innstrammingstiltakene var forventet men de inneholdt også noen nye.

Pressemeldingen og full liste over innstrammingstiltakene kan finner du her på AID’s nettsider. Ifølge pressemeldingen har over 8000 søkt asyl i Norge så langt i år, hvorav 1100 oppgir å være enslige mindreårige noe AID betegner som en utfordring.

Det listes åtte nye tiltak hvorav tre tiltak direkte berører enslige mindreårige asylsøkere.

• Utvidet aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere; Tann, håndrot og fysiologisk undersøkelse.
• Enslige mindreårige asylsøkere som ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag skal som hovedregel få avslag.
• Opprette omsorgs- og utdanningstilbud i opprinnelsesland for enslige mindreårige asylsøkere.

Det er enda ukjent hva det siktes til med ‘fysiologisk undersøkelse’ – det må ihvertfall siktes til noe annet enn tann og håndrottestene siden de blir nevnt i tillegg.  Det er også usikkert hvordan regjeringen skal gå frem for å få utført håndrottest da, så vidt undertegnede er bekjent, ble avsluttet først og fremst fordi sykehusene ikke ønsket å bruke ressurser på en test som fikk kritikk for å være så unøyaktig (se for eksempel aftenpostens artikkel her).

Selv om det er grunn til å være skeptisk til gjeninføring av en unøyaktig test samt en ‘fysiologisk undersøkelse’ som en enda ikke vet hva innebærer er det positivt at en ønsker å benytte seg av flere metoder for å vurdere alder. Likevel må det gjøres et godt arbeid for å videre kvalitetssikre disse testene, og med den usikkerheten som er knyttet til både tann og håndrottesten vil nok mange EMA fremdeles feilaktig bli vurdert til å være overårig.

Det er også uklart hva det menes med at “Enslige mindreårige asylsøkere som ikke fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag skal som hovedregel få avslag.” Det er sansynlig at en her sikter til praksisen med at enslige mindreårige asylsøkere der en ikke fant noen av foreldrene fikk opphold på humanitært grunnlag. Dermed vil altså også EMA på dette området bli behandlet som ordinære asylsøkere og få avslag hvis de ikke oppfyller betingelsene for flyktningestatus eller av andre humanitære grunner.  Dette henger nok sammen med regjeringens varslede innstrammingstiltak som ble satt i verk fra 1. mai tidligere i år hvor EMA hvor man ikke finner foreldrene bare får midlertidig opphold inntil de fyller 18 år for så å sendes hjem (seAIDs pressemelding her).

Det siste punktet om å opprette omsorgs- og utdanningstilbud i opprinnelseslandet for enslige mindreårige asylsøkere har regjeringen tidligere varlset gjennom en kronikk i VG av Arbeids- og integreringsminister Dag Terje Andersen (ikke tilgjengelig på nett, i VG papirutgaven 10. juni 2009) og i en pressemelding av AID. Da vi vet at de største andelen av enslige mindreårige asylsøkere kommer fra de største konfliktområdene i verden – som nå er Afghanistan, Sri-Lanka, Somalia, og Irak – er det grunn til å stille spørsmålstegn ved tryggheten ved et slikt tiltak samt hvordan en i praksis ser for seg at dette skal gjennomføres.

I det hele tatt er dette tiltak som langt fra sikrer hensynet til ‘barnets beste’ som Norge har tilsluttet seg til gjennom FN’s barnekonvensjon og innarbeidet i norske lover.