I dag undersøkes unge asylsøkere med røntgen av tenner og skjelett for å fastslå om de er over eller under 18 år.

Metodene har fått tildels hard kritikk fra flere hold for å være for usikre.En ny rapport fra Norsk Regnesentral har vurdert metodene som brukes i dag, og kommet med anbefalinger til Utlendingsdirektoratet om hva som bør gjøres.

  • Forskerne anbefaler at aldersvurderingen i fremtiden skal gjøres med automatiserte metoder, røntgendataprogrammet BoneXpert.
  • De foreslår å lage et nytt datasett basert på MR-undersøkelse av frisk ungdom med kjent alder.

I dag gjøre undersøkelsene manuelt av en lege, en tannlege og en tredje ekspert som sammenstiller informasjonen fra de to.

Medisinsk sjef ved Unilabs på Majorstua,Tor Ole Kjellevand, vurderer røntgenbilde av hånden til en ung asylsøker. FOTO: INGAR STORFJELL
Ingar Storfjell / Aftenposten

UDI beroliget – fortsetter som før

– Vi er beroliget av at rapporten ikke kommer med noen stor kritikk av dagens medisinske aldersundersøkelser, men konkluderer med at de kan bli enda bedre, sier Hanne Jendal, avdelingsdirektør i asylavdelingen i UDI.

Rapporten anbefaler at man fortsatt skal bruke utviklingen av skjelett og tenner til å beregne alder.

Når disse to målemetodene ikke samsvarer, er anbefalingen fra forskerne at UDI skal bruke tilleggsinformasjon om asylsøkeren i aldersvurderingen, slik det gjøres i dag.

– Vi vil bruke aldersundersøkelsene som før inntil bedre undersøkelser er på plass, sier Jendal.

Hun påpeker at det vil ta noe tid før UDI får avklart om de nye metodene kan eller skal settes ut i livet.

– Det er nødvendig med større studier, og i tillegg vil Folkehelseinstituttet spille en viktig rolle i den videre utviklingen av metodene.

Stig B. Hansen

Folkehelsa: – Bare ett av flere tusen dokumenter

Folkehelseinstituttet (FHI) overtok formelt fagansvaret for de medisinske aldersundersøkelsene fra januar i år, men ikke før til høsten er de ferdige med sin gjennomgang av forskningen på feltet.

Det er uvisst når de er klare til å overta den praktiske gjennomføringen av analysene av alderstester.

– Vi jobber fortsatt med å sette oss grundig inn i temaet. Vi er i gang med en kunnskapsoppsummering av alt som er publisert på feltet, sier områdedirektør Truls Simensen.

Han understreker at det fremdeles er helt åpent om de vil konkludere med at dagens metoder holder faglige mål eller ikke.

– Denne rapporten inngår som et av flere tusen dokumenter vi vurderer. Vi ønsker ikke å kommentere anbefalingene i denne rapporten spesielt, da vi ikke har rukket å sette oss inn i den.

Legeforeningen er kritisk

– Jeg er ikke imponert over denne rapporten og synes ikke den gir anbefalinger for fremtiden som er egnet til å minske svakhetene ved dages metoder, sier barnelege Ellen Annexstad.

Hun er talsperson for Norsk barnelegeforening og Legeforeningens menneskerettighetsutvalg når det gjelder medisinsk aldersvurdering.

Annexstad presiserer at hun bare har rukket å lese sammendraget av rapporten.

– En viktig del av vår innvending mot å bruke skjelettalder i det hele tatt, er at saksbehandlerne ikke har god nok kjennskap til den enkeltes tidligere sykdommer, utvikling, ernæring og omsorg som vi vet kan påvirke skjelettmodningen, sier hun.

Ikke tro på automatiserte analyser

Annexstad påpeker at det automatiserte røntgen-dataprogrammet BoneXpert gjør analysene mer objektive.

– Men det er utviklet for å vurdere skjelettmodning hos barn som vokser for mye eller for lite, vurdere antatt slutthøyde hos ellers friske barn eller følge veksten over tid. Å benytte metoden for å bestemme faktisk alder hos personer med ukjent identitet er ikke innenfor det metoden er utviklet for, sier hun.

NOAS: – Forsk heller på psykolsoiale metoder

NOAS kom med en kritisk rapport om metodene tidligere i årog mener UDI bryter loven slik alderstesting praktiseres i dag.

– Det er bra at det forskes for å forbedre de medisinskealdersundersøkelsene. Vi håper samtidig at norske myndigheter også vil forske på psykososiale aldersundersøkelser som et tillegg til medisinske aldersundersøkelser, sier Mona Reigstad Dabour i NOAS

– Bruk av både medisinske og psykososiale metoder vil gjøre aldersvurderingen mer presis, og være i tråd med FNs anbefalinger.