Norge vil sende afghanske gutter til barnehjem i Kabul. Afghanistan er positiv

Kilde: Aftenposten

  • Den afghanske flyktningen Jomaa Nazari sier de afghanske barna er uskyldige og ikke har noe med krigen i landet å gjøre. FOTO: Håvard Bjelland

Afghanistan åpner for at Norge bygger omsorgssenter for mindreårige asylsøkere i Kabul, opplyser statssekretær Jøran Kallmyr (Frp).

Etter et halvt år på dramatisk flukt gjennom Iran og Tyrkia, over Middelhavet og gjennom Europa kom afghanske Jomaa Nazari til Norge i 2012. Han har fått permanent opphold i Norge og står ikke i fare for å bli sendt ut.

Men Regjeringen vil i fremtiden sende afghanske enslige mindreårige asylsøkere tilbake til hjemlandet. Det synes Nazari er en dårlig idé:

— En ungdom tenker alltid fremover. Det er ingen fremtid å bli sendt til et barnehjem i Kabul. Guttene kommer garantert til å ende på gaten og bli satt i arbeid av kriminelle. De vil med én gang tenke på hvordan de kan flykte tilbake til Europa og Norge.

Kallmyr: Ikke beskyttelsesbehov

Siden 2009 har Norge jobbet med å få etablere omsorgssenter for mindreårige i Kabul.

— Afghanistan er positiv og har ingen innvendinger mot at det etableres et omsorgssenter. Det betyr at vi kan returnere asylsøke

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet.
Larsen, Håkon Mosvold

re før de fyller 18 år, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet.

Han sier mange av de afghanske barna får opphold i Norge fordi de ikke har omsorgspersoner i Afghanistan, og ikke fordi de har et beskyttelsesbehov.

— Veldig mange av dem som kommer til Norge, ønsker en bedre økonomisk fremtid. Hvis vi er konsekvente i at det er asylgrunnlaget som skal telle, så vil færre bli sendt på en farefull ferd til Europa. Familiene og barna vil ikke oppnå målet om å skaffe penger, sier Kallmyr.

Norske fagpersoner i Kabul

Han mener mange av de unge asylsøkerne faktisk har omsorgspersoner i Afghanistan, selv om barna oppgir det motsatte:

— Et omsorgssenter vil derfor også ha en viktig funksjon gjennom at barn kan bli gjenforent med sine foreldre, sier Kallmyr.

Detaljene er ennå ikke klare, og det er for tidlig å si hvordan omsorgssenteret vil bli organisert.

— Afghanistan har ikke ressurser. Derfor kan det være aktuelt å bruke norske fagpersoner, og det vil være naturlig å samarbeide med internasjonale organisasjoner, spesielt FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Det er også aktuelt å samarbeide med andre land, sier Kallmyr.

0202asylsøkere-2.pdf

Deportasjon av barn og unge

Norge har siden 2009 arbeidet for å etablere barnehjem i Afghanistan. Fra 2011 skjedde det i samarbeid med Sverige, Storbritannia, Nederland, Danmark og Belgia i ERPUM – European Return Platform for Unaccompanied Minors. Samarbeidet ble skrinlagt i 2014 etter at det ble forsøkt å etablere et omsorgssenter i Kabul med plass for 100 til 200 returnerte, mindreårige asylsøkere.

Den danske migrasjonsforskeren Martin Lemberg-Pedersen har gransket forsøket på å etablere det han kaller «institusjonalisert massedeportasjon» av mindreårige asylsøkere. Han påviste blant annet at FNs hjelpeorganisasjon for barn, UNICEF, ble forsøkt tatt til inntekt for arbeidet, men at de tok avstand fra det når prosjektet ble kjent i offentligheten.

Farlig for barna

Afghanistankomiteen er skeptisk til planene.

— Vi tviler sterkt på at det finnes tilstrekkelig barnefaglig kompetanse i Afghanistan for en forsvarlig drift av et slikt senter, sier generalsekretær Liv Kjølseth.

Hun sier at unge mennesker i Afghanistan er helt avhengig av storfamiliens beskyttelse.

— Det er ingen tradisjon for offentlig omsorg av barn i Afghanistan. Det er derfor stor fare for at barn og ungdom som plasseres et slikt sted, stigmatiseres. I tillegg er det fare for at de presses til å ta seg arbeid, noe som vil gjøre det enda vanskeligere for ungdommene å komme tilbake til familiene sine og bli reintegrert i det afghanske samfunnet, sier Kjølseth.

Takknemlig for fremtiden

Afghanske Jomaa Nazari (18) kom til Norge i 2012, etter et halvt år på flukt.- Jeg var mye redd. Det holdt på å gå galt flere ganger, forteller Nazari.
Håvard Bjelland

Afghanske Jomaa Nazari og familien tilhører hazarafolket, en etnisk og religiøs minoritet i Afghanistan. Med Talibans inntog i Ghazni-provinsen, flyktet familien over grensen til Pakistan. Turen gjennom Europa var brolagt med dramatikk. Båten fra Tyrkia til Hellas kantret. 15-åringen ble lurt og frastjålet pengene sine. Han sov mye ute og måtte flere ganger gjemme seg for bevæpnede grensevakter.

I dag snakker 18-åringen flytende norsk. Han er elev på Hartvig Nissens skole i Oslo og har kveldsjobb på 7-Eleven. Han store drøm er å studere økonomi på universitetet.

— Det gikk bra med meg, selv om det så mørkt ut.

Jomaa Nazari er nøye med å understreke at han er takknemlig for at han selv har fått en fremtid i Norge. Nå håper han at andre barn på flukt fra krig skal få samme muligheter som han selv har fått.

– Vi som har det trygt og godt, har et moralsk ansvar for å hjelpe barna. De er uskyldige og har ikke noe med krigen å gjøre. Norge var med i krigen i Afghanistan og har også et ansvar, sier Nazari.

Ingen ved Afghanistans ambassade i Oslo ønsker å kommentere saken. De henviser til Departementet for migrasjon og repatriering i Kabul. De har ikke besvart spørsmål som er oversendt på e-post.

UNHCRs representant i Kabul, Maya Ameratunga, sier på telefon at hun ikke er kjent med prosjektet, men at hun må undersøke det nærmere. Hun har ikke besvart våre spørsmål.

6,5 millioner afghanere er på flukt

Rundt fem millioner flyktninger fra Afghanistan befinner seg i Pakistan og Iran. I tillegg er 1,5 millioner afghanere på flukt innenfor landets egne grenser.

Det fremgår av en fersk analyse fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Den hardt prøvede afghanske befolkningen må se langt etter fred og økonomisk vekst. Landet har vært en krigssone i flere tiår. Nå er ytterliggående IS-tilhengere og Taliban på fremmarsj og kontrollerer stadig større områder. I hovedstaden Kabul øker angrepene – i hovedsak ved bruk av selvmordsbombere

Flest flyktninger i nabolandene

De intern fordrevne afghanerne har enten flyktet fra krigsområder eller er sendt tilbake fra Pakistan, Iran og i noen tilfeller Europa.

Landinfo beskriver en dramatisk situasjon for befolkningen, særlig i de områdene Taliban er aktive. Taliban opererer med lokale drapslister. I Kandahar skal listen ha omfattet rundt 100 personer.

Taliban erobret i fjor høst provinshovedstaden Kunduz for en kortere periode. Det var første gang siden 2002 Taliban kontrollerte en større by. I et notat fra den norske ambassaden i Kabul vises det til at FN-organisasjoner er bekymret fordi en rekke sensitive dokumenter kom på avveie. Taliban kan dermed identifisere hvilke afghanere som jobbet for FN. Disse kan så bli truet på livet.

Talibans terror

Landinfo skriver at Taliban reglemessig anklager personer som jobber for utenlandske aktører eller myndighetene for spionasje. Flere titalls personer er beviselig halshugget eller skutt etter spionanklager. Hvor mange som er drept det siste året er det ingen som vet.

Generalsekretær Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen mener det er bekymringsfylt at Norge nå åpner for retur av alle grupper til omtrent alle områder av Afghanistan.

– Afghanistan er fortsatt et svært sårbart land. De norske returene vil komme i tillegg til retur fra nabolandene. Det er dokumentert at retur til internflukt i Afghanistan øker konfliktnivået og har direkte innvirkning på stabiliteten og sikkerhetsnivået, sier generalsekretær Liv Kjølseth.

Retur mot bistand

Kjølseth mener det er et paradoks at Norge har som overordnet utenrikspolitisk mål å prioritere og sikre utvalgte sårbare stater mot kollaps, men likevel lar innvandringspolitiske hensyn trumfe dette.

— Afghanistan har på det nåværende tidspunkt ikke et velfungerende mottaksapparat, noe myndighetene er helt åpne om. Likevel presser land, også Norge, afghanske myndigheter til å ta imot dem som tvangsreturneres. Vi frykter at retur blir en betingelse for fortsatt bistand, sier Kjølseth.