Dagsavisen 12.03.15: Ine Johannessen: «Ubeskyttet blant voksne»

Vergeforeningen kan forsikre om at for hvert av de 43 barna som har fått alderen justert ned til mindreårig, ligger det intensiv jobbing bak.

162616_ine_johannessen
Nestleder i Vergeforeningen Følgesvennen

I Birgitte Langes svar på min kronikk om sjokket ved å bli kjent med mindreårige asylsøkernes hverdag og situasjon (Dagsavis en 5/3), kommer assisterende direktør i UDI inn på de mye omstridte medisinske aldersundersøkelsene. Hun viser til at UDI 43 ganger de siste tre årene har konkludert med at søkeren er mindreårig. Selv når den medisinske aldersundersøkelsen utelukker at søkeren er et barn.

Vergeforeningen kan forsikre om at for hvert av de 43 barna som har fått alderen justert ned til mindreårig, ligger det intensiv jobbing bak. Det å lykkes i å få UDI til å lytte til innsigelser fra dem som har møtt barnet og uttalt seg om alder, innebærer en betydelig innsats fra vergenes side. Dette er tidkrevende og utmattende. Vi har til gode å se at UDI på eget initiativ setter ned barnas alder til mindreårig. Dersom vergene i denne fasen ikke står på som de gjør, ville disse barna ha blitt sendt til voksenmottak, for slik er prosedyrene i UDI.

Lange hevder at når de enslige mindreårige sier at de er under 18 år, skal det mye til før UDI konkluderer med noe annet. Vi vil stille dette på hodet: Når den mindreårige, ut fra de medisinske aldersundersøkelsene, vurderes til å være over 18 år, skal det svært mye til før UDI konkluderer med noe annet. Den helhetlige vurderingen UDI hevder de foretar, glimrer som regel med sitt fravær. Altfor ofte opplever vi å ikke blir hørt, uansett hvor mye dokumentasjon vi greier å fremskaffe i en sak. Når UDI ber om at barnet skal skaffe dokumentasjon på alder fra hjemlandet, og dette etter mye strev fremlegges, avfeies det som regel med at denne dokumentasjonen er uten tilstrekkelig notoritet. Vi minner om at disse barna er sårbare, traumatiserte og mange har vært utsatt for ulike typer overgrep. Vi fastholder at barn som sendes til voksenmottak er ubeskyttede blant voksne. Mange er svært redde, de greier verken å spise eller sove. De ringer oss og gråter. Kan man tenke seg hvordan en 16 år gammel jente som har vært utsatt for seksuelle overgrep føler det ved å være ubeskyttet blant voksne menn? Eller hvordan en mindreårig homofil gutt har det når han må dele rom med en voksen mann? Da hjelper det lite om det også bor barnefamilier ved mottaket, de har mer enn nok med sine egne problemer. Etter vår mening medvirker UDIs rutiner til offentlig omsorgssvikt, noe som er svært alvorlig.

Birgitte Lange trekker frem det nyinnførte Hurtigsporet som et positivt tiltak i bestrebelsen på å styrke samarbeidet mellom ulike offentlige instanser i forhold til mindreårige asylsøkere. Avklaring av alder og tidlig opplysning av asylsaken er et fokus når dette «sporet» settes inn, hvor en konsekvens skal være en vurdering av den enkeltes behov for akutte oppfølgingstiltak. Vi ser frem til å få en oversikt over hvor mange sårbare ungdommer som vil få hjelp fra norske myndigheter gjennom denne ordningen. For oss fremstår det mer som et tiltak for å få fastsatt alder til over 18 år så raskt som mulig, slik at de det gjelder kan sendes ut av landet og vi er kvitt problemet. At barn sendes til voksenmottak, kun med bakgrunn i konklusjonen på de medisinske aldersundersøkelsene, er et faktum som ikke kan bestrides. Denne praksisen omfatter alle barn, ikke bare dem som faller inn under Hurtigsporet. Blir barnas alder satt til over 18 år, er det dessuten lettere å gi dem avslag. En ensidig anvendelse av den omstridte aldersundersøkelsen har svært alvorlige konsekvenser for de mindreårige. Dette bekymrer oss. Vergene følger til sammen cirka 1.000 barn gjennom asylprosessen hvert år. Våre erfaringer fra de mindreåriges hverdag gir dessverre et annet bilde enn det idealet som UDI viser til.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.