Dagsavisen 04.03.16: Vurderer søksmål mot staten

Kilde: Dagsavisen

Verger tar opp lån og setter seg i gjeld som følge av manglende betaling fra staten. Enkelte har utestående krav i 100.000-kronersklassen. – Jeg kan ikke anbefale folk å bli verger nå, sier Vergeforeningen.

316_verger_25x

– Vi blir kontaktet av fortvilte verger, og vi opplever å ikke bli hørt, sier leder av Vergeforeningen Følgesvennen, Hilde Krogh.

Det siste året har det pågått en dragkamp mellom vergene og staten ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus:

Verger har ventet i flere måneder på betaling for utført jobb. I mellomtida må de legge ut betraktelige beløp i forbindelse med reise til mottak og omsorgssentre rundt om i landet. Det har medført at mange har måttet ta opp lån for å kunne gjøre jobben staten er avhengig av. Flere har gitt opp og sluttet.

– Slik som situasjonen er i dag, vil jeg kun anbefale folk med en god inntekt ved siden av å bli verger, sier Krogh.

LES OGSÅ: Verger får ikke lønn

Skylder 100.000

Dagsavisen møter vergene Per Bertelsen, Ingrid Halvorsen og Ine Johannessen, som alle er tilknyttet Vergeforeningen.

Johannessen forteller at hun har utestående krav i 100.000-kroners klassen. Hun er utdannet barnevernspedagog, men har de siste tre årene jobbet på fulltid som verge. Som følge av manglende utbetaling er hun en av dem som har pådratt seg gjeld. Hun har tatt opp lån, åpnet kredittkort og låne penger av foreldre for å holde det gående.

– Fylkesmannen ønsker hovedsakelig verger som kan ta mange oppdrag, og tar du mange oppdrag, er det en fulltidsjobb. Én ting er at du ikke får igjen penger for utleggene til reise, men du har dine egne utgifter som løper. Jeg føler ikke at vi får den respekten vi fortjener for å utføre en så viktig samfunnsoppgave, sier hun.

Bertelsen, som tidligere har vært mottaksleder og jobbet flere år med bistand for Flyktningrådet og FN i Afrika, ble anbefalt av Fylkesmannen å opprette et eget selskap for å gjøre utbetalingene lettere. Slik har det imidlertid ikke gått. Har du et AS, må du betale forskudsskatt som tar utgangspunkt i en forventet inntekt. Bertelsens problem er at fakturaene til Fylkesmannen er sendt, men innbetalingene er uteblitt.

– Regningen fra kemneren kan man ikke utsette. Jeg har måttet legge ut penger til staten som jeg egentlig skulle ha fått utbetalt fra staten, sier han.

Bertelsen anslår at staten nå skylder ham om lag 15.000 kroner.

– Det er laget en fryktkultur: Når man klager på manglende utbetalinger får man tilbud om fritak fra vergeoppdrag, som om det er vi som ikke ønsker å jobbe. Det er ydmykende, sier Bertelsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ekstrajobb

Ingrid Halvorsen har vært verge i fem år. Tidligere har hun tatt på seg nye oppdrag om våren og sommeren når det kommer flest asylsøkere, og fulgt opp disse i vinterhalvåret.

I fjor måtte hun imidlertid ta seg en ekstrajobb på et treningssenter for å klare følge opp barna hun allerede var oppnevnt som verge for.

– Jeg forsto at jeg ikke ville få betalt, og så meg nødt til å ta en ekstrajobb. Siden jeg ville ikke forlate ungene, jobbet jeg dobbelt. Det har vært ganske absurd og stå i telefonen å booke squashtimer for kunder, mens jeg på den andre linja snakker med ambassaden i Pakistan.

Halvorsen har ubetalte krav datert helt tilbake til august.

Dagsavisen omtalte de manglende utbetalingene til vergene allerede i høst. Da sa Fylkesmannen i Oslo og Akershus at årsaken var knappe ressurser. De måtte prioritere å oppnevne verger, fremfor å bruke ressursene på å betale dem.

LES OGSÅ: Ine ga Mohammad en familie

Saksøke staten

Justisminister Anders Anundsen lovet å øke bevilgningene i 2016 for å få bukt med situasjonen. Men den sterkt tiltrengte endringen til det bedre er uteblitt, mener Vergeforeningen.

– Den eneste forskjellen er at de nå sier at det skal gå fortere å få betalt, men det gjør det ikke. Det er ingen bedring, sier Halvorsen.

Vergeforeningen har varslet Riksrevisoren om forholdene. Overfor Dagsavisen bekrefter Riksrevisoren at de har mottatt et varsel og at de nå undersøker saken. Men for vergene er situasjonen så tilspisset at de også vurderer søksmål mot staten.

– Vi har diskutert muligheten for å gå til sivilt søksmål. Det er noe vi vurderer fortløpende, sier Johanssen.

Sier ifra seg oppdrag

En konsekvens av de manglende utbetalingene, er at vergene sier ifra seg oppdrag. Det er ikke noe de tar lett på.

– Når jeg møter et fillete og utslitt barn hos Politiets Utlendingsenhet på Tøyen forteller jeg barnet at nå kan de slappe av, jeg skal hjelpe dem og at jeg skal ta de igjennom prosessen med ankomstintervju og asylmottak. Vi er kanskje de første voksne de møter som de kan stole på, og vi vil jo holde vårt ord. Da kjennes det ganske vondt å måtte skuffe barnet og si fra deg oppdraget fordi du ikke har råd til å fortsette, sier Bertelsen.

Konsekvenser

l fjor kom det 5297 mindreårige asylsøkere til Norge. I 2016 er det ventet at det vil komme enda flere. Siden barna ikke kan bli registrert som asylsøker uten en verge til stede, er politi og utlendingsmyndigheten avhengig av vergene. Vergeforeningen frykter for konsekvensene av at erfarne verger slutter eller ikke orker å påta seg nye oppdrag.

– I andre halvdel av 2015 var det et stort antall mindreårige som ventet under sterkt kritikkverdige forhold hos PU på Grønland. Dersom gode verger ser seg nødt til å slutte, er det grunn til alvorlig bekymring for rettssikkerheten til de mange barna som er forventet å ankomme Norge i år, sier Hilde Krogh.

LES OGSÅ: Vergen var helten

 

Anundsen: – Uheldig

Justis­ministeren viser til at fylkesmennene har ansvaret for å sikre utbetalinger i rett tid.

Av Marie Melgård og Bente R. Gravklev

Justisminister Anders Anund­­sen (Frp) mener det er trist at Vergeforeningen ikke lenger kan anbefale folk å bli verger.

– Det er fylkesmennene som har ansvaret for å sikre utbetalinger i rett tid. Det er bevilget mer penger, og jeg er sikker på at de gjør det som er mulig for å løse de utfordringene de nå står oppe i. Jeg har samtidig stor forståelse for at lang saksbehandlingstid på utbetaling av godtgjøring og utgiftsdekning kan skape utfordringer for dem det gjelder, sier han.

– Det er selvfølgelig uheldig dersom dette vil resultere i at færre ønsker å påta seg oppdrag som verger, legger han til.

Statsråden påpeker at vergemålsmyndighetene er styrket med totalt 52,1 millioner kroner ekstra i 2016. Dessuten har Fylkesmannen i Oslo og Akershus ansatt nye saksbehandlere, og de har som mål å redusere saksbehandlingstiden til 1,5 måned innen utgangen av måneden, forteller han.

Anundsen mener det er vanskelig å kommentere vergenes påstander om respektløs behandling.

– Jeg legger til grunn at fylkesmennene gjør det som er mulig for å opptre ryddig overfor verger, sier Anundsen som ikke vil kommentere et eventuelt søksmål.

 

– Vi beklager

Bedring er i sikte, lover Fylkes­mannen.

– Det blir bedre for hver dag som går. Det har vært et enormt etterslep, men vi gjør det vi kan med de ressursene vi har for å komme à jour. Vi håper at det innen en måneds tid er ca. 1 1/2 måneds saksbehandlingstid på betalingskravene, sier avdelingsdirektør for vergemålsavdelingen, Eldbjørg Sande, til Dagsavisen.

– At noen verger har kommet i en vanskelig situasjon som følge av dette, og det beklager vi. Vi er lei oss for at det har skjedd og har forståelse for at de er fortvilte, legger hun til.

Hun opplyser at hovedtyngden av saker de nå behandler, stammer fra november i fjor. Årsaken til uføret er at vergemålsavdelingen ikke fikk ressurser i tide, forklarer Sande.

– Det var ingen instanser som var dimensjonert for å håndterer situasjonen som oppsto i sommer. Det tok for lang tid før vi fikk tilleggsbevilgninger. Vi kunne ikke ansette flere før i oktober, og da hadde det allerede kommet mange barn. Vi måtte prioritere å oppnevne verger fortløpende istedenfor å behandle krav. Fortsatt jobber vi på dugnad og på overtid for å komme til en normalsituasjon.

– Er dere bedre forberedt i år?

– Vi er bemannet i tråd med bevilgningen for 2016. Blir det vesentlig høyere ankomster, må vi gå i dialog med justisdepartementet, sier Sande.