- Etter den faglige delen vil det bli en enkel servering av varm mat med sosialt samvær med sikte på at alle kan knytte nye kontakter.
Kontingenten for medlemskap i Vergeforeningen 2012 er kr 200,-. Medlemmer betaler ikke for maten som serveres på møtet. Ikke-medlemmer betaler kr 100,- for maten.
Dersom du ønsker å bli medlem, kan du enten betale kr 200,- (settes inn på konto 1503.21.32062 til Vergeforeningen, vennligst påfør navn, adresse, postnr./sted og tlf.nr.) eller du kan betale medlemskontingenten på møtet.

– Enslige mindreårige asylsøkere skal ha et like sterkt rettsvern som norske barn. Det er imidlertid viktig med et regelverk som ivaretar de særskilte behovene til denne gruppen særlig sårbare barn, sier justisminister Grete Faremo.

Den nye representantordningen understreker at alle enslige mindreårige asylsøkere har krav på respekt og vern om sine rettigheter. Regjeringens forslag vil, sammen med den nye vergemålsloven som ble vedtatt våren 2010, sørge for økt rettsikkerhet til sårbare grupper, sikre kompetanseheving og bidra til en mer enhetlig vergeordning. De særskilte reglene om representant for enslige mindreårige asylsøkere vil gi klarere retningslinjer for hva som skal være representantens oppdrag og sikre at alle representantene får nødvendig og kvalitativt lik opplæring.

– Enslige mindreårige asylsøkere er sårbare med hensyn til å bli utsatt for overgrep og rekruttering til kriminelle miljøer. Vi foreslår derfor at det skal stilles krav om at alle som skal oppnevnes som representant fremlegger en vandelsattest, sier justisminister Grete Faremo.

Reglene sikrer at barna blir hørt, og at barnets mening blir vektlagt. Retten til representant skal også omfatte enslige mindreårige som søker om en begrenset oppholdstillatelse fordi de antas å være utsatt for menneskehandel (refleksjonsperiode).

Til hjelpeverger for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Vergeforeningen Følgesvennen inviterer til

TEMAMØTE OM

DUBLINFORORDNINGEN
og
SITUASJONEN FOR FLYKTNINGER
I ITALIA OG HELLAS

1. Film om asylsøkeres desperate situasjon i Athen.
v/ billedkunstner Hjørdis Kurås, Atelier Nord.
Filmen ble laget i forbindelse med Vergeforeningens seminar i Athen, januar 2011.

2. Norges Dublinpraksis – nå og framover, med særlig blikk på Italia og Hellas.
v/kommunikasjonsrådgiver Ingvald Bertelsen, NOAS.

3. Diskusjon.
Det vil blant annet være aktuelt å ta opp saker som har å gjøre med Dublinforordningen og med de mindreåriges opplevelser fra opphold i disse landene og med flukten gjennom Europa.

Tid: Tirsdag 29. november 2011, kl. 18:00 – 21:00

Sted: Felleslokalene i Friis gate 6, inngang fra Heimdalsgata
(rett overfor Heimdalsgata 34)

Det vil bli enkel servering med te, kaffe og kake.

Påmelding innen fredag 25.11 til post@vergeforeningen.no

Dersom du har spørsmål til temaet som du ønsker at vi skal ta opp på møtet, send

En kort oppsummering av utviklingen så langt

Utgangspunkt

Vergemålsutvalget avga sin innstilling i 2004 (NOU 2004:16).
Justisdepartementet la frem forslag til ny Vergemålslov i Ot.prop. 110, 2008-2009.

Vergemålsutvalget forslag om en egen Representasjonslov for verger/representanter for enslige mindreårige asylsøkere ble ikke tatt til følge av departementet.
Våren 2010 vedtok Stortinget den nye Vergemålsloven enstemmig. Den nye loven berører ca 50.000 personer som er under vergemål. Ikrafttredelses-tidspunktet ble naturlig nok ikke fastsatt for en så pass omfattende reform.
I Statsbudsjettet for 2011 ble det høsten 2010 vedtatt å bevilge 20 mill kr til et forprosjekt for det som går under betegnelsen ”Vergemålsreformen”.

De viktigste endringene
• Alle kommunale overformynderier legges ned
• Fylkesmennene overtar som overformynderier

• Det opprettes en Sentral vergemålsmyndighet i Justisdepartementet
• Det opprettes en felles forvaltning av formuene til dem som er under vergemål
• Nye bestemmelser i Utlendingsloven om representanter (”verger”) for enslige mindreårige asylsøkere vil bli lagt frem og skal settes i verk fra samme tidspunkt som den nye Vergemålsloven.

Vergemåls(for)prosjektet – organisering

Forprosjektet ble i januar 2011 organisert med prosjekteier, prosjektansvarlig, et prosjektråd og en referansegruppe. I tillegg til dette har det vært 8 underprosjektgrupper:

1. Informasjon
2. Økonomi
3. Personal
4. Arbeidsprosesser og datastøtte
5. Finansforvaltning
6. Sentral vergemålsmyndighet
7. Lokal vergemålsmyndighet
8. Representasjonsordning for enslige mindreårige asylsøkere

Oppgavene i vergemålsforvaltningen
Den sentrale vergemålsmyndighet:
• Klageinstans for fylkesmennenes vedtak etter vergemålsloven (NB herunder klage fra verger på godtgjørelse og utgiftsdekning)
• Føre tilsyn med fylkesmennene
• Finansiell forvaltning
• Etatsledelse

Den lokale vergemålsmyndighet
Av en mengde punkter nevnes:
• Oppnevne verger, engasjere faste verger og løse eller frata verger vervet
• Gi vergene nødvendig opplæring, veiledning og bistand
• Dekke godtgjøring og utgifter til vergeoppdrag (når dette ikke dekkes av den som er under vergemål)
• Føre tilsyn med vergene
• Sørge for at man hele tiden har en stamme av faste verger – strategisk plassert i vergemålsdistriktet – som kan ta vergeoppdrag når det ikke finnes nærstående som kan utføre oppdraget

For representanter vil det bli tilsvarende bestemmelser når det gjelder administrasjon og organisering.

Vergene og representantene
Oppgavene for verger er omtrent som i dag, men et forslag kan være verd å nevne:
• Søke råd og bistand hos fylkesmannen i spørsmål som vergen/representanten er i tvil om
Oppgavene til representantene er:
• Ivareta den mindreåriges personlige interesser i tråd med foreldreansvaret, herunder å være til stede ved utlendingsmyndighetenes samtaler med den mindreårige, samtykke til aldersundersøkelse, m.v.
• Handle på vegne av den mindreårige i økonomiske forhold
• Høre den mindreårige før avgjørelser treffes
• Søke råd og bistand fra fylkesmannen i spørsmål som representanten er i tvil om

(Advokatenes rolle i forhold til den mindreårige og representanten er ikke nevnt. Det samme gjelder for eksempel krav til representanten når den mindreårige har helseproblemer)

Arbeidsprosesser og datastøtte
Der er i dag som nevnt ca 50.000 personer under vergemål i Norge. Noen overformynderier har moderne IT-systemer for vergemålene, mens andre ikke er kommet særlig langt med å bygge opp IT som verktøy.
En kritisk faktor i hele vergemålsprosjektet vil være at:
1. Fylkesmennene får til disposisjon et nyutviklet og topp moderne IT-system med tilsvarende god opplæring av de ansatte som skal bruke dataverktøyet.
2. Overformynderiene må før oversendelse av sakene til fylkesmennene sikre at alle vergemål er korrekte og ajourførte i alle henseender.

Personale
Det antatt at ca 100 personer som i dag arbeider i overformynderiene, har fortrinnsrett til jobb hos fylkesmennene (virksomhetsoverdragelse).

Tidsplan
Forprosjektet sendte 15/7-11 på høring (OBS datoen – en uke før dramaet i regjeringskvartalet og Utøya) et notat til et begrenset antall mottakere til høring med høringsfrist 1/9-11.
Selve forprosjektet ble per 15/7-11 forventet å være avsluttet ved årsskiftet, men hvilken innflytelse bomben har hatt på tidsplanen er usikkert.
Planen var at selve hovedprosjektet skulle starte ved inngangen til 2012, vare i ca ett år og forutsetter nok midler på Statsbudsjettet for 2012.
Forprosjektet fastslår allerede nå at tidligste ikrafttredelse av den nye loven – og nye bestemmelser i Utlendingsloven – er 1/1-13, men antyder et noe senere tidspunkt (før man kjenner konsekvensene av tragedien 22/7).

Statsbudsjettet 2012
• Regjeringen foreslår en bevilgning på godt og vel 40 mill. kr. til hovedprosjektet i 2012
• Regjeringen foreslår videre at Den sentrale vergemålsmyndighet skal lokaliseres til Hamar
• Regjeringen legger til grunn at ikrafttredelse av den nye Vergemålsloven og bestemmelse om Representasjon skal skje per 1. juli 2013.

John Hundven

Ved utgangen av august i år var det ankommet 561nye enslige mindreårige asylsøkere. På tilsvarende tidspunkt i fjor var tallet 553.

Søkere fra Afghanistan og Somalia utgjør hele 70% av søkerne hvorav søkerne fra Somalia representerer den største økningen.

Athen (foto: shutterstock.com)

Hele 16 personer tok turen Athen 8.-12, januar for å delta på et seminar i Vergeforeningens regi. De aller fleste var verger, men en var advokat og i tillegg deltok en tolk.

Felles for alle var de selv dekket alle utgiftene til reise, overnatting, bespisning, o.s.v.

Dag 1

Ankomst Athen.

Dag 2

Liv og John ønsket velkommen til Athen som er det viktigste knutepunktet for asylstrømmen til Europa. Ca 90% av alle asylsøkere kommer denne veien og nesten alle asylbarn har hatt opphold i Hellas. Seminarets formål var å gi kunnskap om og synspunkter på den kaotiske situasjonen for asylsøkere her, muligheter for vergene til å drøfte forholdene og få innsikt i asylbarnas reise gjennom Europa. I tillegg skulle seminaret skape sosialt og faglig fellesskap blant verger.

Etter at deltakerne hadde presentert seg ble ordet gitt til forsker Hilde Lidén fra Institutt for Samfunnsforskning. Hennes innlegg var konsentrert omkring selve asylintervjuet. Voksne asylsøkere har hovedansvaret selv for å legge frem sin sak i full bredde med hjelp av intervjueren. UDI har et langt større ansvar når det gjelder enslige mindreårige. Det er intervjueren som skal søke å få frem alle relevante opplysninger både om søkeren og asylgrunnlaget.

UDI har mindre kunnskap om de enslige mindreårige asylsøkerne enn om voksne asylsøkere før intervjuet. Årsaken til dette er at Politiets Utlendingsenhet ikke skal spørre de mindreårige om grunnen til at de søker asyl.

Hilde L. listet opp fire punkter som har betydning for intervjuene;

1. Relasjonen mellom intervjuer og søker er av avgjørende betydning. Dette er en hierarkisk relasjon hvor spillereglene utformes av den ene parten. Den mindreårige kan lett føle seg ”liten” og oppleve at intervjueren står ”høyt over”. Dette skal forsøkes forhindret ved at intervjueren ”opptrer som likeverdig” og for eksempel er enkelt kledd.
2. De fleste enslige mindreårige har vært i kontakt med smuglere. Kontakten med smuglerne kan være flertydig. På den ene side kan smugleren ha vært brutal og hensynsløs, mens han på den annen side har han representert det eneste ”trygge” de mindreårige har hatt å forholde til under reisen.
3. Hva forteller en søker? Hva tar hun/han ikke med? I intervjusituasjonen kan det i mange tilfeller observeres en viss prestasjonsangst hos søkeren. Den mindreårige har ofte vært gjennom vonde opplevelser som kan være svært ubehagelige å tenke igjennom. I tillegg er han/hun som regel ikke vant med en slik situasjon (samtale via tolk, verge til stede, ukjent intervjuer, m.m.). Forventningene til asylsøkeren fra hjemmeværende familie kan også virke inn på intervjusituasjonen.
4. Type spørsmål som blir stilt påvirker intervjusituasjonen: 40 % av spørsmålene er åpne. I intervjuene er denne type spørsmål ofte instruerende: ”Fortell meg”. 60 % av spørsmålene er fokuserte, noe som ofte innebærer forslag som ”har du bodd der hele ditt liv?”.

Hilde Krogh redegjorde for Schengenavtalen og Dublinkonvensjonen.

EUs politi- og justissamarbeid ble undertegnet i 1985 i den lille byen Schengen i Luxembourg. I dag er Schengen blitt en betegnelse for EUs felles grensekontroll samt for visum- og asylpolitikken. Norge fikk observatørstatus i 1996, og ble med i avtalen i 2001. Schengenavtalen inneholder bl.a. passfrihet innenfor Schengenlandene (men det kreves godkjent ID ved grensepasseringer) og felles innreiseregler til deltakerlandene fra land utenfor Schengenområdet.

For å komme inn i Schengen-området kreves gyldig innreisedokumenter, gyldig visum, en grunngivelse av hensikten med oppholdet og tilstrekkelig med penger til livsopphold og hjemreise. Slike regler gjør det praktisk talt umulig for asylsøkere å komme inn i Europa og søke asyl på lovlig måte. De blir derfor helt avhengig av menneskesmuglere. For å forhindre ”ulovlig” innvandring opprettet EU i 2006 et organ, ”Frontex”, som skal samordne kontroll og overvåke EUs ytre grenser. Schengenavtalen innebærer også et utstrakt politisamarbeid mellom medlemslandene.

Selv om EØS-avtalen ikke inkluderer regler om asyl (som igjen består av en rekke Direktiver) har Norge undertegnet og ratifisert både Dublin-konvensjonen (2001) Dublin II-forordningen (2003). Forordningen regulerer hvilket land som har ansvar for å behandle asylsøkersaker i EU, det vil si det første landet flyktninger blir registrert i.

Dublin II-forordningen gir rett, ikke plikt, til å returnere asylsøkere til førstelandet. Gjennom innstramningstiltak i den norske asylpolitikken (gjennomført i 2008) har imidlertid den rød-grønne regjeringen vedtatt at det ikke skal gjøres generelle unntak fra hovedprinsippet i Dublin II-reglene. Forordningen åpner for at det skal tas hensyn til så vel rettssikkerhet som humanitære forhold i det landet hvor asylsøkeren opprinnelig ble registrert og risikerer å bli sendt tilbake til. Problemet er at et slikt hensyn i liten grad blir etterfulgt og at de europeiske landene, nesten uten unntak, har en tendens til å vise til hverandre som trygge. UNHCR, på sin side, er kritiske til at asylsøkere skal bli returnert til land de utelukkende har passert igjennom og påpeker at en slik overføring medfører en ytterligere byrde for et menneske på flukt.

I følge Hilde K har norsk praksis overfor enslige mindreårige også endret seg til det verre med innstramningsvedtakene når det hevdes at det ikke er noen automatikk i at det er i barnets interesse eller til barnets beste å få sin sak realitetsbehandlet i Norge. For øvrig viste hun til at norsk praksis på området er meget streng sammenliknet med andre europeiske land.

I ettertid har vi fått en dom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som fastholder at returnerte asylsøkere til Hellas ikke får et rettssikker og human behandling. Basert på det faktum at asylprosedyrene i dag ikke er garantert i flere land, er det satt i gang en reformering av Dublin II-forordningen som vil munne ut i en Dublin III-avtale.

Timori er en afghansk asylant som vi hadde telefonnummeret til og som var vennlig nok til å stille opp på seminaret. Timori har vært i Athen i 9 år og har såkalt ”rødt kort” som gir ham oppholds- og arbeidstillatelse for 6 måneder om gangen. Det vil si at så lenge han har arbeid, har han ingen problemer med få oppholdstillatelsen forlenget med 6 måneder.’

Han har kone og barn hjemme i Afghanistan som han forsørger, men som han ikke har sett på 9 år. Han var nektet familiegjenforening og nektet reisedokumenter for å kunne besøke familien. Han hadde 2 enslige mindreårige asylsøkere uten lovlig opphold boende i leiligheten sin.

Timori fortalte oss om:

• Hvordan situasjonen var for afghanere i Athen (og da særlig de mindreårige)
• Kampen om å komme seg videre til det øvrige Europa i konkurranse med andre folkegrupper og nasjonaliteter
• Og ikke minst – han svarte meget velvillig på alle våre spørsmål

Hjørdis Kurås fra organisasjonen Creating public Communities (CpC) orienterte om organisasjonens mål og virksomhet. De var bl.a. aktive m.h.t. å besøke mottak for å lære opp EMA-ene i IT-bruk (utover å kunne sende mail, gå på internett, og lignende).

I tillegg oppfordret CpC EMA til dokumentere sin hverdag for eksempel gjennom videoopptak.

(Det kan nevnes at Hjørdis og hennes følgesvenn Eirik Nicolaysen forlenget sitt Athen-opphold og fikk kontakt med flere interessante personer og organisasjoner. Resultatene vil i løpet av våren bli presentert i Kunstnernes hus.)

www.cpcproject.net

DAG 3

Arianna Vassilaki, UNHCR in Greece (FNs høykommissær for flyktninger) orienterte om forholdene i Hellas.

Hun ga uttrykk for stor bekymring slik asylsøkerprosessen fungerte (ikke fungerte). I dag er det Politiet som behandler asylsøknader og tar avgjørelser. Planen er at det skal etableres et eget statlig organ som skal overta disse politioppgavene. Regjeringen har i samarbeid med UNHCR skissert en endring, men hittil er ingenting skjedd. Man avventer nå en behandling i Parlamentet. Dessuten er det – p.g.a. den økonomiske situasjonen i Hellas – ansettelsesstopp i offentlig sektor.

(Senere har medier i Hellas skrevet at det nå skal opprettes 7 førsteinstanskomiteer og 10 anneninstanskomiteer. Om disse er etablert og i arbeid er ikke bekreftet).

I dag er det slik at en ”politioffiser” tar seg av førsteintansbehandlingen, mens anneninstansbehandlingen foretas av en (KUN EN) komité på 6 personer. Det sier seg selv at både 1. og 2. intansbehandlingen blir summarisk.

På grensen mot Tyrkia (i Evros-området) kommer ca 350 nye søkere hver dag mot ca 200 tidligere. (I tillegg kommer de som tar seg over med båt til de greske øyene som ligger tett ved kysten til Tyrkia). Innkvarteringen i Evros-området ble av Vassilaki karakterisert som elendig. Levevilkårene er utrolig dårlige. Etter å ha avgitt fingeravtrykk og foto, blir de fleste ”løslatt”.

I mange tilfeller blir de enslige mindreårige ikke registrert som mindreårige fordi det mangler tolker m.m.

Afghanere som oppgir at de har bodd i Iran blir betraktet iranere og deportert. Noen iranere oppgir at de er afghanere for derved å slippe inn.

Når en de mindreårige asylsøkerne registreres, skal statsadvokaten varsles med sikte på å få tatt hånd om den mindreårige. I ”beste fall” havner den mindreårige på et mottak hvor enten statsadvokaten eller mottaksleder er verge.
Patras en den byen hvor de fleste afghanske asylsøkere reiser fra til Italia og derved det øvrige Europa. Etter flere politiaksjoner – bl.a. riving av midlertidige boliger og strengere kontroll med trailerne – er det blitt svært mye vanskeligere å komme seg videre.

Som eksempel på behandlingen av de mindreårige nevnte Vassilaki at det på Kreta var et asylmottak for 25 mindreårige som fungerer godt. De må imidlertid påregne 5-6 års behandlingstid (i verste fall opptil 10 år) før vedtak fattes.

Et annet problem som ble trukket frem, var at penger fra IOM (Internasjonal Organisation for Migration) i Hellas ikke ble utbetalt slik det var avtalt til dem som returnerte til sine hjemland.

Myndighetene på øyene som ligger tett på Tyrkia-kysten, anses for å være nokså fiendtlig innstilt til asylsøkere som kommeri båt fra Tyrkia. De mener disse personene virker negativt inn på turistindustrien og sprenger totalt mottakskapasiteten.

Resten av dag 3 ble benyttet til ekskursjon i Athen. Alle deltakerne besøkte Plateia Victoria hvor der til enhver tid er mange afghanere. Vårt besøk var tydeligvis – via Timori – forventet slik at det var atskillig flere til stede enn vanlig.
For deltakerne på seminaret ble dette et sterkt møte med mange skjebner. Vi fikk høre en rekke dramatiske historier og beskrivelser av mange forskjellige opplevelser. Blant dem var en gutt som dagen etter skulle returneres til Kabul til tross for at han hadde sin far og bror boende i England. En annen var en kvinne som skulle føde om en måned og hadde ingen rettigheter til helsehjelp. (Vår anbefaling var å ta tilhold ved inngangen til en kirke).

De fremmøtte asylsøkerne la heller ikke skjul på at det var flere velmenende mennesker som oppsøkte dem på Plateia Victoria, men ingenting ble endret av den grunn.

Flere av deltakerne følte ubehag fordi de opplevde at personene på plassen ble beglodd, nesten som i en dyrehage. Andre opplevde det som viktig å ha vært til stede med flyktningene og på den måten å kunne være et vitne.
Noen av deltakerne besøkte også Universitetsplassen i Athen. Her hadde iranere og afghanere en døgnkontinuerlig demonstrasjon for å få politisk asyl. Blant demontrantene var det a 10 personer som hadde sydd igjen munnen sin og begynt sultestreik for ca 40 dager siden.

Etter ekskursjonen samlet alle seg til en ”debriefing” i seminarlokalet og som ble en nyansert og nyttig gjennomgang og forsterket følelsen av nærkontakt med mange mennesker i en sårbar situasjon.

DAG 4

Etter flere sterke opplevelser i møter med asylsøkere i Athen ble dag 3 en helt annen opplevelse for deltakerne. Da var det selve Athen som sto på programmet i form av sightseeing, shopping og besøk på det nye Akropolis-museet.

Om kvelden var alle samlet hjemme i leiligheten til Liv og John hvor det bl.a. ble fortatt en oppsummering av seminaret.

De momentene som ble nevnt, er alle notert av Hilde Krogh og vil bli drøftet i Vergeforeningens styre. Her gjengis noen hovedpunkter:

1. Oppholdet har gitt oss ny kunnskap, et mer nyansert bilde og en større grad av bevisstgjøring – kort sagt god kjennskap til problemene.
2. Lettere å forstå og snakke med ungdommer som har reist gjennom og oppholdt seg i Hellas bl.a. å skjønne bedre aldersdilemmaet
3. Hvordan kan vi bringe nyervervede kunnskap og innsikt videre? Avisartikler, kronikker, leserbrev, temamøter i Vergeforeningen o.s.v.
4. Være flinkere til å følge med på asyl- og flyktningeforskningen og få dette ut til medlemmene.
5. Arbeide for at så mange som mulig av medlemmene gir uttrykk for sin oppfatning om ”Barn på flukt” (Stortingsmelding som er under arbeid) per mail , se. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd.html?id=463 hvor alle kan si sin mening under ”Tema” etter først å ha klikket på flukt.

Dag 5

Hjemreise for de fleste, men Hjørdis og Eirik fortsatte sitt arbeid med å skaffe seg kontakter i Athen bl.a. advokater som jobber med asylsøkere.

Vergeforeningen på tur til Athen

Hilde K., Kjellaug og John

Formidlerrollen: verger og tolker som formidlere mellom asylbarn og omgivelsene

Temamøte om "formidlerrollen"

Dato: Tirsdag 23. november 2010
Tid: Kl. 18:00 – 21:00
Sted: Munthes gate 33 i Sanitetskvinnenes lokaler

• Våre erfaringer som verger
• En tolk forteller om sine erfaringer
• Innlegg og diskusjon

Påmelding til post@vergeforeningen.no

Dersom du har spørsmål til temaet som du ønsker at vi skal ta opp på møtet, send oss gjerne en e-post.

Det vil bli enkel servering med te, kaffe og kjeks.

Hva er barnets beste? (Illustrasjonsfoto: shutterstock)

Vergeforeningen Følgesvennen inviterer til tema- og årsmøte tirsdag 28. september kl 18. Temamøtet er åpent for alle og tar opp temaet “Barnets beste”.

TEMAMØTE/ÅRSMØTE I VERGEFORENINGEN FØLGESVENNEN

Tirsdag 28. september 2010

Tid: 18.00-21.00

Sted: Sanitetskvinnenes lokaler, adresse Munthes gate 33

Del 1: Årsmøtet. Møtet begynner kl. 18.00 og er åpent for alle hjelpeverger.

Del 2: Temamøte. Møtet begynner ca. kl. 19.00 og er åpent for alle.

Hva er barnets beste? Barnets beste står sentralt i behandlingen av de mindreårige, men hva menes med dette? Hvordan oppfattes hensynet til barnets meste av vergene, myndighetene?

v/ Hilde Krogh m. fl.

Spørsmål og diskusjon

Enkel servering av kaffe, te, frukt og kjeks.

Påmelding innen tirsdag 21. september til post@vergeforeningen.no