Ny rapport fra Fafo.

Dagbladet):- Vi ville aldri tolerert at en norsk 16-åring hadde prostituert seg mens de voksne visste om det, sier Fafo-forsker Guri Tyldum til Dagbladet.


I en ny rapport fra Forskningsstiftelsen Fafo, «oppfølging av mulige mindreårige ofre for menneskehandel», kommer det fram at mindreårige barn blir utnyttet til prostitusjon og kriminalitet i Norge uten at de får den hjelpen de har krav på.

Studien er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet.

I rapporten blir det beskrevet hvordan en 15 år gammel jente skal ha solgt sex mens hun bodde på et mottak. Jenta pleide å forsvinne fra asylmottaket i helga, og de ansatte på mottaket trodde hun reiste til byen for å prostituere seg.

 

– Tvunget til prostitusjon

Jenta hadde allerede i registreringsintervjuet hos Politiets utlendingsenhet (PU) beskrevet overgrep. Hun hadde vært i Sør-Europa i ett år, og  ble der tvunget til å prostituere seg. PU hadde varslet transittmottaket, men på grunn av taushetspliktene var informasjonen begrenset.

På grunn av bekymringsmeldingen fikk jenta en utvidet registreringssamtale med en barnefaglig ansvarlig da hun ankom mottaket, men det ble ikke igangsatt egne tiltak.  

«De sender bekymring bekymringsmelding til politi og barnevern. Politi forelegger bekymringsmeldingen, den er ikke registret i deres system og ingen kjenner til den når jeg tar kontakt med dem», skriver Tyldum i rapporten. Hun sier til Dagbladet at barnevernet sendte en saksbehandler til mottaket som også hadde en samtale med jenta.

– Men heller ikke barnevernet hadde noe å tilby utover samtalen. De ansatte på mottaket var fortvilet over at barnevernet ikke grep inn og kontaktet UDI sentralt. Hun ble flyttet til en annen del av landet, forteller Fafo-forskeren, som forteller at jenta etter det forsvant.

– Å be mindreårige fortelle om overgrepshistorier gjentatte ganger til ulike personer uten at noen griper inn, kan betegnes som å utsette ungdommer for ett nytt overgrep, sier Tyldum.

 

– Skremmende

I rapporten skriver hun at ungdommer som forteller om overgrep sjelden vil få tilbud om annen oppfølging enn en samtale med mottakspersonell eller helsesøster, før de har blitt tildelt en bostedskommune.

 – Det er skremmende å se hvor mange alvorlige saker som ikke blir fanget opp fordi barna ikke ennå er bosatt i en kommune, forteller Tyldum. Hun sier mange av de ansatte i barnevernet mangler kompetansen og verktøyene til å fange opp barn som kan være utsatt for grove overgrep.  

– De klarer å fange opp at noe skjer – men de har ikke erfaring og kompetanse til å vite hvordan de skal håndtere slike saker. Siden det er sjelden samme saksbehandler har en slik sak mer enn en gang, og disse sakene dukker opp over hele landet, kan vi heller ikke forvente at de skal ha slik kompetanse, sier Tyldum.

– I dag er det barn som blir utsatt for alvorlige overgrep, hvor det står flere voksenpersoner rundt og vet. Det er alvorlig at de voksne ikke klarer å handle, og at de ikke klarer å ta barna ut av utnyttingssituasjonen, sier Tyldum. Ofte så blir det ikke satt inn tiltak før det er for seint, skriver Tyldum i rapporten.  
– Alle ønsker å gjøre noe, men ofte klarer de ikke å fange det opp. Og når man gjør noe så er det ofte for seint. Da har ungdommene forsvunnet fra mottakene, sier Tyldum.

En stille jente

Den 16 år gamle jenta er ikke det eneste barnet som ikke fikk den hjelpen hun burde fått. Flere av jentene som blir omtalt i rapporten var 16 år da de skal ha solgt sex.

I rapporten skriver Tyldum om en 16 år gammel jente som varslet de mottakksansatte om at en eldre mann prøvde å få henne med seg, «og jenta viser tydelig tegn på stress og nedtrykthet».

Barnevernet ble kontaktet, som igjen ba politiet om å bistå i en såkalt 4-29-plassering. Det innebærer at barnevernet kan ta vare på barna uten deres samtykke, hvis det er mistanke om menneskehandel.

«Politiet er villig til å bistå, men sier jenta må ville det selv, noe som er en svært uvanlig ting å kreve for plassering uten samtykke».
Saksbehandleren fortalte jenta at de kan hjelpe henne om hun ber om det, og at hun ikke trenger å si noe.

«Hun kan bare nikke med hodet hvis hun trenger hjelp, eller bare nikke med hodet hvis hun ikke trenger hjelp. Men jenta bare sitter der helt stille».  

Videre står det i rapporten:

«Hun blir boende på mottaket og flytter etter hvert til den eldre mannen».  

– Dårlig magefølelse

I en annen sak unndro ei ung jente fra det sørlige Afrika seg kontakt med voksne på mottaket og barnevernet. Hun fortalte ingenting, men ble stadig borte noen dager, og så ut til å ha fått tilgang på penger.

«Det er mistanke om at hun prostituerer seg. Men forsvinningen fortsetter fram til ungdommen flytter fra mottaket som 18-åring. «Vi hadde en sterk magefølelse av at noe var galt», forteller saksbehandleren. «Men vi hadde ikke nok til å ringe politiet»».
– Det som overrasker meg mest er at folk har hatt mistanke, eller visst om overgrep, uten at det har blitt gjort noe med det, forteller Tyldum til Dagbladet.

– Mye tyder på at hjelpeapparatet, slik det er organisert i dag, ikke evner å sikre at sårbare ikke-bosatte barn får forsvarlig omsorg, sier Fafo-forsker Guri Tyldum, som kommer med følgende råd:

– Jeg ønsker å få fram at man ikke kan forvente at barnevernsansatte i hele landet skal ha kompetanse på å håndtere disse sakene, det krever noe helt annet av dem enn det de trenger å vite noe om til dagen. Vi trenger en spesialisert enhet som kan håndtere problemstillinger knyttet til ikke bosatte barn. 

Statssekretær Kai-Morten Terning (FrP) skriver i en e-post til Dagbladet at rapporten peker på noen kritiske punkter i systemet.

– Den har noen anbefalinger som vi kommer til å se nærmere på. Det er viktig at vi har et godt system for å fange opp og gi hjelp til de som er utsatt for menneskehandel, særlig de unge, skriver Terning.

– Anbefalingene fra forskerne vil bli vurdert i forbindelse med den nye handlingsplanen mot menneskehandel som skal legges frem til høsten.

– Vi har satt i gang tiltak

UDI skriver til Dagbladet at hele asylsystemet ble satt på prøve høsten 2015.

«Det kom spesielt mange enslige mindreårige asylsøkere – totalt 5297, mot 1204 året før. I vår egen egenevaluering fra i høst kommer det fram at enslige mindreårige asylsøkere dessverre ikke ble systematisk identifisert og fulgt opp i tilstrekkelig grad. Dette er det viktig for oss å gjøre noe med, og vi ser på hvordan vi i samarbeid med andre ansvarlige etater på feltet kan jobbe bedre med å ta vare på disse sårbare barna, skriver Heidi Vibeke Pedersen, fungerende fagsjef i Region- og mottaksavdelingen i UDI», i en e-post til Dagbladet.

«Vi er glade for engasjementet for enslige mindreårige og alle innspill som kommer, som for eksempel i form av denne rapporten fra Fafo. Vi vil se på anbefalingene i rapporten, om de er i tråd med de tiltakene vi har satt i gang og om det kan være aktuelt med ytterligere tiltak. UDI utarbeider også egne beredskapsplaner for enslige mindreårige asylsøkere dersom vi skulle oppleve en ny, stor økning i ankomstene».

Kilde: Dagbladet